Integreringsfremmende tiltak før bosetting
For å oppnå at innvandrere blir tidlig integrert i det norske samfunnet, bør også mottaksbeboere få tilbud om integreringsfremmende og kvalifiserende tiltak allerede mens de bor i asylmottak.
Sist oppdatert: 6. juli 2021
Alle asylsøkere som bor i mottak og er over 18 år, har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og kommunen har plikt til å tilby opplæring til dem som bor i mottak. Vertskommunen skal gi tilbud om opplæring så snart som mulig etter at asylsøkere er registrert i et mottak i kommunen.
Asylsøkeren skal gjennomføre 175 timer opplæring i norsk. Opplæring i norsk kultur og norske verdier opphører som eget tilbud i løpet av 2021, men temaene vil inngå i den nye læreplanen i samfunnskunnskap som trer i kraft 1. august 2021, herunder temaer som kvinners rettigheter, likestilling, LHBTIQ+-rettigheter og religionsfrihet.
Unge asylsøkere over 16 år som trenger grunnskoleopplæring, har rett til grunnskoleopplæring for voksne frem til de fyller 18 år. Asylsøkere som har grunnskole fra før, har rett til videregående opplæring frem til de fyller 18 år. Vertskommunen for mottaket bør ta initiativ og følge opp slik at de unge asylsøkerne kan utnytte sine rettigheter etter opplæringsloven.
IMDi har utviklet en e-læring om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for mottaksbeboere med tips til hvordan vertskommunen kan tilrettelegge for opplæringen av denne gruppen. IMDi har også laget en informasjonsfilm til asylsøkeren som gir informasjon om opplæring i norsk og samfunnskunnskap på mottak.
Vertskommuner for mottak kan tilby standardiserte elementer fra introduksjonsprogrammet og andre integreringsfremmende tiltak for å motvirke passivitet og starte kvalifiseringen tidlig. Eksempler på tiltak kan være
- livsmestring i et nytt land
- realkompetansevurdering og godkjenning av medbrakt kompetanse
- foreldreveiledning
- kompetansekartlegging
- tiltak i frivillig regi
Personer som allerede har kompetanse tilsvarende studiekompetanse, har en begrenset programtid i introduksjonsprogrammet på maksimalt ett år. Derfor anbefaler vi at mottaksperioden utnyttes og ses i sammenheng med prosessene etter bosetting. Særlig motiverte beboere bør få tilbud om integreringsmottak.
MDi har utviklet en e-læring om integreringsfremmende tiltak som deler tips og inspirasjon til hvordan vertskommunen kan tilrettelegge for kvalifiserende tiltak for mottakbeboere.
Noen mottak i landet er integreringsmottak og har et tilbud til beboerne om integreringsprogram. Fordelen med å være deltaker i integreringsprogram er at ventetiden utnyttes til kvalifiserende formål, og at deltakeren starter på prosesser som kan videreføres i introduksjonsprogrammet etter bosetting. Integreringsmottak er bygget opp rundt et tett tverrsektorielt samarbeid mellom mottak, vertskommunen, NAV, fylkeskommunen og frivilligheten. For vertskommuner som ønsker å tilby integreringsfremmende tiltak til beboere i ordinære mottak, er det mye inspirasjon å hente fra erfaringer fra integreringsmottak.
Integreringsprogrammet tar sikte på å
- gi grunnleggende ferdigheter i norsk
- gi grunnleggende innsikt i norsk kultur og samfunnsliv
- forberede for å delta i yrkeslivet
Programmet skal være et fulltidsprogram og kan blant annet inneholde disse elementene:
- kompetansekartlegging
- karriereveiledning og yrkesveiledning
- norskopplæring
- kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere
- arbeidsrettede aktiviteter
- andre aktiviteter utført i samarbeid med frivillige organisasjoner eller mottaket
- godkjenning av utenlandsk utdanning
- vurdering av behov for realkompetansevurdering
- Rambøll (2019) Evaluering av integreringsmottak
- Weiss, N. og Zhang, H. (2017) Opphold i asylmottak (Fafo-rapport 2017:07)
- Drangsland, K. A. K, Dahle M. og Karlsen M.-A. (2016) Norskopplæring for personer i asylmottak