Praksis symbol

Praksis

Gjennom praksis får deltakerne tilgang til det norske arbeidslivet og norsk språk, og får vist fram og økt kompetansen sin. Praksis kan også brukes for å styrke grunnleggende ferdigheter, og for å kartlegge kompetanse og videre kvalifiseringsbehov.

Utarbeidet av IMDi og Kompetanse Norge

Sist oppdatert: 8. februar 2021

Nøkkelinformasjon

  • Obligatorisk?

    Nei, men kan oppfylle krav til arbeids- eller utdanningsrettet innhold i §14 d) i integreringsloven og §4 c) i introduksjonsloven

  • Deltakere

    Etter individuell vurdering

  • Når i programmet

    Praksis kan gjennomføres på ulike tidspunkt i programmet

  • Gruppebasert eller individuelt

    Individuelt, men læringsforberedende aktiviteter til praksis kan gjennomføres i grupper

Praksis skal støtte opp under de langsiktige målene i integreringsplanen til den enkelte deltaker. Formålet og den individuelle tilpasningen skal avgjøre praksisens lengde, innhold og metode. Deltakerne har ulike forutsetninger, og har ulike opplæringsbehov underveis i kvalifiseringsløpet. Formålet kan derfor være forskjellig for ulike deltakere, men også for samme deltaker i ulike praksisperioder.

Eksempler på ulike formål med praksis er:

  • å praktisere norsk i autentiske situasjoner koblet sammen med norskopplæringen på voksenopplæringssenteret
  • å koble teoretisk kunnskap og praksis innenfor et yrke/fag
  • å styrke grunnleggende ferdigheter
  • å få kartlagt kompetanse og arbeidsevner, og videre kvalifiserings- og tilretteleggingsbehov
  • «Jobbsmak»; kort praksis som gir deltaker mulighet til å få et innblikk i ulike bransjer og yrker i Norge for å bli kjent med egne interesser, muligheter og forutsetninger
  • å vise fram sin kompetanse for en arbeidsgiver og få ordinær jobb
  • å videreutvikle sine norskferdigheter og annen kompetanse opp til et gitt nivå for å bli ansatt hos en aktuell arbeidsgiver
  • å få arbeidserfaring og en referanse
  • å styrke nettverket sitt
  • å tilegne seg kunnskap om normer og regler i arbeidslivet, og norsk arbeidslivskultur

Målgruppen for elementet praksis er deltakere i introduksjonsprogrammet med ett eller flere behov i tråd med formålene skissert over.

Forberedelsesfase

Det bør være en forberedelsesfase før praksis hvor formålet med praksisen blir avklart. Opplæringen i praksis må ses i sammenheng med kompetansekartlegging og øvrig kartlegging, karriereveiledning og deltakerens sluttmål for introduksjonsprogrammet. Det er viktig at den enkelte deltaker opplever praksisperioden som relevant og meningsfylt. I forberedelsesfasen bør det derfor avholdes møter mellom deltaker, arbeidsgiver, ansvarlig for introduksjonsprogrammet og norsklærer for blant annet å gi informasjon, avklare formål og rammer, definere læringsmål for praksisperioden, og avtale oppfølging og planer knyttet til for- og etterarbeid. I forberedelsesfasen kan det også inngå undervisning, samtaler og andre læringsforberedende aktiviteter individuelt og/eller i grupper.

Bruk av NAVs virkemiddelapparat

Det bør vurderes i dialog med NAV om det vil være hensiktsmessig og mulig for deltaker at NAVs tiltak og virkemidler tas i bruk i praksisperioden, for eksempel inkluderingstilskudd og/eller mentortilskudd.

For å kunne benytte disse tiltakene må deltakerens praksis være registrert i NAV som tiltaket arbeidstrening. Ved bruk av tiltaket arbeidstrening bør man følge de faglige anbefalingene som er beskrevet her.

  • Mentorstilskudd er et tilskudd som kan benyttes til å frikjøpe en kollega eller for å gi ekstra bistand til ansatt eller deltaker i praksis for å mestre en jobb. Det kan være praktisk bistand, veiledning eller opplæring i arbeidsrettede ferdigheter. Antall timer og varigheten av perioden for mentor skal tilpasset etter behovet hos den enkelte.
  • Inkluderingstilskudd kan benyttes til kompetansehevende tiltak som for eksempel datautstyr, lisenser, kurs og kortere opplæringstiltak. Dette tilskuddet skal kompensere for dokumenterte merutgifter til tilrettelegging for en ansatt eller deltaker i praksis.
  • Arbeidstrening er praksis i regi av NAV, og skal gi arbeidssøkeren relevant arbeidserfaring og styrke mulighetene for å få en ordinær jobb. 

Brukermedvirkning

Deltakeren må være involvert i hele prosessen – fra forberedende fase, gjennomføringen av praksis, eventuell etteroppfølging og evaluering av tiltaket. Det skal brukes tolk ved behov.

Koordinering

De ulike involverte enhetene må samarbeide tett når deltakere er i praksis. Det gjelder uavhengig av hvordan introduksjonsprogrammet er organisert i kommunen. Ansvarlig for introduksjonsprogrammet har ansvar for å koordinere hele praksisperioden.

Oppgaver som må koordineres er hovedsakelig:

  • å gjennomføre møte med arbeidsgiver, deltaker og norsklærer før oppstart av praksis, og definere læringsmål for praksisperioden.
  • å utarbeide praksisavtale og opplæringsplan.
  • å sette mål for utvikling av norskferdigheter må være en del av planen for praksisperioden.
  • å avklare hvordan de ulike involverte aktørene skal kommunisere under praksisperioden.
  • å avklare hvordan oppfølgingen under praksisen skal foregå.
  • å informere og involvere norsklæreren i oppfølgingen av deltaker.
  • å forberede deltakeren på praksisperioden gjennom individuelle samtaler og/eller gruppebasert opplæring.
  • å avklare behov for og ønske om oppfølging etter avsluttet praksis, dersom praksisen fører til ordinært arbeid.
  • å evaluere samarbeidet mellom de ulike aktørene underveis og etter avsluttet praksis.

Arbeidet med praksis som en del av introduksjonsprogrammet i kommunen

Det er viktig at arbeidet med introduksjonsprogrammet generelt er godt forankret i kommunens ledelse, for eksempel i form av politiske vedtak. Arbeidet med praksis bør være en del av kommunens helhetlige arbeid med integrering og kvalifisering.

Arbeidet med praksis bør være forankret hos ledelsen ved voksenopplæringssentret, eventuelt annen arrangør av norskopplæringen, hos ledelsen ved NAV og i ledelsen ved eventuelt flyktningkontor/-tjeneste. I tillegg vil det være nyttig om kommunen som arbeidsgiver forplikter seg til å bidra med praksisplasser og gjerne har en egen fagressurs med ansvar for å følge opp dette arbeidet.

Samarbeidet om praksis skal forankres i en samarbeidsavtale mellom NAV og kommunen, i henhold til retningslinjer angitt i rundskrivet Samarbeid mellom kommune og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, G -27/2017. Avtalen skal tas opp til evaluering eller reforhandling jevnlig.

Ressurser til oppfølging og etteroppfølging

Den enhet i kommunen som har ansvar for introduksjonsprogrammet må sette av tilstrekkelige ressurser til å kunne tilby den nødvendige oppfølgingen av deltakerne og samarbeidspartnere under praksis. Tett oppfølging av deltakeren, og tett samarbeid mellom de involverte aktørene, særlig mellom programrådgiver, norsklærer og arbeidsgiver er avgjørende for at praksis skal være et nyttig tiltak.

Enheten som har ansvar for introduksjonsprogrammet bør også sette av tilstrekkelige ressurser til å kunne tilby den nødvendige oppfølgingen av tidligere deltakere, deres arbeidsgivere og eventuelt andre samarbeidspartnere. Dette er en god prioritering for å sikre at deltakeren beholder og utvikler seg i jobben, og minsker deltakerens behov for offentlige tjenester på sikt.

Målgruppespesifikke behov og tilrettelegging

Innholdet i introduksjonsprogrammet skal være individuelt tilpasset, i tråd med deltakerens mål og behov. Ulike grupper i introduksjonsprogrammet har imidlertid noen vanlige målgruppespesifikke behov, og vi anbefaler å vurdere å tilrettelegge oppfølgingen i tråd med disse:

  • Deltakere med lite eller ingen skolegang trenger grunnleggende kvalifisering for å få varig tilknytning til arbeidslivet. Derfor er det viktig at praksisperioden kobles til opplæring i fag deltakeren trenger for å oppnå formell kvalifisering på sikt. Disse deltakerne er ikke vant til å bruke skrift eller tekster for å lære, og vil ha særlig nytte av muntlige og praktiske arbeidsformer. Under praksisperioden vil mange i denne gruppa trenge svært tett oppfølging kombinert med norskopplæring. Deltakernes morsmål og andre språk deltakeren behersker er en viktig ressurs i opplæringen, og det bør legges til rette for å bruke denne muligheten så langt det lar seg gjøre.
  • Deltakere med fullført grunnskole kan ofte bruke skriftspråket som redskap for læring. De trenger likevel å videreutvikle strategier for å lære gjennom skrift og tekster. For denne gruppa bør praksis kobles sterkere til opplæring i fag i tillegg til å lære norsk og få arbeidserfaring. Deltakerne trenger oppfølging ute i praksis, gjerne tett koblet til norsklæreren og en fagperson på arbeidsplassen. Det er særlig viktig med tilpasset norskopplæring som er tett knyttet til yrket eller faget den enkelte ønsker å få kompetanse i.
  • Deltakere som har minimum utdanning på videregående skoles nivå vil være vant til å bruke lesing og skriving for å tilegne seg kunnskap. Mange personer i denne målgruppen har utviklet gode læringsstrategier og har høy språklig bevissthet. Deltakerne bør få et tilbud med rask progresjon i norskopplæringen tett knyttet til praksisstedet. Det kan hende at deltakere med høy medbrakt kompetanse opplever det som invaderende om lærer eller programrådgiver besøker arbeidsplassen, at dette kan oppfattes som at deltakeren ikke er kompetent og selvgående. Deltakerne i denne gruppen kan imidlertid være i behov av mer oppfølging enn man i utgangspunktet tror. Det er derfor særlig viktig med tydelige forventningsavklaringer på forhånd av en praksisperiode, og det må sikres at deltakeren får den oppfølgingen vedkommende har behov for.

Relevante og tilpassede læringsmål for praksisperioden

Relevante og tilpassede læringsmål for praksisperioden må defineres, og målene må henge sammen med formålet med praksisen. Opplæringsmålene kan være knyttet til norskferdigheter, arbeidsoppgaver/yrke, arbeidslivskunnskap, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål fra fag- og yrkesopplæringen, og bør fortrinnsvis være en kombinasjon av disse. Læringsmål knyttet til både norskferdigheter og arbeidsoppgaver/yrke bør alltid defineres.

En norsklærer som kjenner deltakerens nivå på de ulike delferdighetene (skrive, lese, muntlig og lytte), bør sammen med deltakeren, programrådgiver og arbeidsgiver definere konkrete læringsmål knyttet til norsk språk for praksisperioden. Det bør defineres hvilke ferdigheter fra læreplanen som skal være i særlig fokus i praksisperioden. Læringsmålene i norsk må bygge på kompetansemål fra læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og være tilpasset deltakerens norsknivå i de ulike delferdighetene.

Uavhengig av deltakerens nivå på norskferdigheter bør deltakeren ha læringsmål for norskferdigheter som knyttes til de andre læringsmålene under praksisperioden.

Tilrettelegging for læring på praksisplassen

For å kunne nå læringsmålene som er definert for den aktuelle praksisperioden, er deltakeren avhengig av støtte og tilrettelegging for læring på praksisplassen. Leder og kolleger på praksisplassen kan gjøre en stor forskjell, uten at dette behøver ta så mye ekstra tid i det daglige. Praksisplassen må først og fremst gi mulighet for å praktisere norsk språk og tilby meningsfylte arbeidsoppgaver som kan bidra til at deltakeren når læringsmålene sine. Arbeidsgiver må være villig til å sette av tilstrekkelig ressurser til å gi opplæring og oppfølging som gjør at deltakeren når sine mål under praksisperioden.

Samarbeid med arbeidsgiver bør være forankret hos ledelsen på praksisplassen. Dette fordi det er lederen som har det overordnede ansvaret for at opplæringsplanen følges opp. Det er også viktig at alle ansatte vet hvorfor de har en deltaker i praksis, hva som forventes av deltakeren, og hva som forventes av arbeidsgiveren og de ansatte.
Alle deltakere som er i praksis bør ha en fast kontaktperson på arbeidsplassen. Dette bør være en person som jobber tett på deltaker, som har kontakt med lærer og/eller programrådgiver underveis, kan gi innføring i arbeidsoppgaver, legge til rette for at deltakeren skal lære mest mulig norsk, og støtte deltakeren gjennom små og store utfordringer. Det er viktig at denne personen får opplæring, og det anbefales å gjennomføre e-læringskurset Språk i arbeid.

Tett og individuelt tilpasset oppfølging

For å sikre progresjon og identifisere eventuelle utfordringer som måtte oppstå underveis i praksisperioden, er tett og individuelt tilpasset oppfølging av deltaker og arbeidsgiver viktig:

  • Oppfølgingen må være i samsvar med formålet eller formålene for praksisperioden, læringsmålene som er definert før oppstart, og det som er mest hensiktsmessig for den enkelte deltaker og arbeidsgiver.
  • Programrådgiver, lærer, deltaker og arbeidsplass må samarbeide og jobbe systematisk med progresjonen på praksisplassen om deltakers læringsmål, og samarbeide for å skape en sammenheng mellom læringen på praksisplassen og i klasserommet.
  • En del av oppfølgingen bør rettes mot arbeidsgiveren. Dette handler blant annet om å trygge og støtte arbeidsgiveren for at denne skal kunne følge opp deltakeren best mulig under praksisperioden.

Det er viktig at det blir en god sammenheng mellom norskopplæringen deltakeren får og det deltakeren skal lære ute på praksisplassen. En norsklærer med relevant kompetanse bør ha ansvar for at norskopplæringen blir knyttet til kompetansemålene i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og ha ansvar for oppfølging av deltakerens utvikling i norsk underveis i praksisperioden.

Norsklæreren trenger ikke nødvendigvis å reise ut på praksisplassen for å undervise den enkelte deltakeren, men bør jobbe systematisk for at erfaringer deltakerne har med norsk språk på arbeidsstedet blir tatt inn i undervisningen. I tillegg bør norsklæreren legge til rette for at det som gjennomgås og øves på i klasserommet blir brukt og øvd på ute i praksis på en systematisk måte.

Dokumentasjon

Når praksisperioden avsluttes, bør deltakeren få en attest fra arbeidsgiveren. Arbeidsgiver, ansvarlig for introduksjonsprogrammet og norsklærer bør samarbeide om attesten, som bør ta utgangspunkt i den enkeltes læringsmål for praksisperioden. Dokumentasjonen vil kunne være viktig for å synliggjøre deltakerens erfaring og kompetanse for fremtidige mulige arbeidsgivere, samt i forbindelse med realkompetansevurdering, praksiskandidatordningen eller opptak til studier. Det er også nyttig for deltakeren å få skriftliggjort hva slags arbeidsoppgaver vedkommende har hatt og hva vedkommende mestrer for å kunne sette ord på sin erfaring og kompetanse.

Attesten bør inneholde tidsperiode/timer, arbeidsoppgaver som deltakeren har hatt i praksisperioden, hva slags opplæring deltakeren har fått, og hvilke læringsmål deltakeren har oppnådd.

Man bør også ta opp med arbeidsgiveren om denne kan være muntlig referanse overfor andre arbeidsgivere i fremtiden.

Etteroppfølging

Dersom en deltakers praksisperiode fører til at deltakeren får tilbud om ordinært arbeid, bør programrådgiver avklare med deltaker og arbeidsgiver om det er behov for og ønske om etteroppfølging. Etteroppfølgingen bør rette seg mot både deltaker og arbeidsgiver, og bør settes i gang snarest etter at deltakeren har blitt ansatt.

Programrådgiver, arbeidsgiver, deltaker og om mulig norsklærer bør skissere en handlingsplan for etteroppfølgingen hvor de definerer utviklings- og støtteområder, støtten som skal gis, mål, delmål, ansvarsfordeling, tidsperspektivet, hyppigheten av kontakt, og på hvilken måte etteroppfølgingen skal foregå. Handlingsplanen bør vurderes jevnlig.

Dersom deltakere fortsetter i introduksjonsprogrammet og/eller norskopplæring etter å ha fått ordinært arbeid, bør norsklærer fortsette å jobbe systematisk for at erfaringer deltakerne får med norsk språk på arbeidsstedet, blir tatt inn i undervisningen, samt at det som gjennomgås og øves på i klasserommet blir brukt og øvd på ved arbeidsplassen på en systematisk måte.

Kompetansekrav som gjelder for norsklærere i norskopplæringen generelt bør også gjelde for lærere som skal følge opp deltakere i praksis. Læreren bør også ha kunnskap om arbeidsrettet norskopplæring, og arbeidsmåter for å integrere opplæring i klasserom og på en arbeidsplass.