Supplerende aktiviteter i frivillig sektor

Sivilsamfunnet og spesielt frivillige organisasjoner er viktige arenaer for samfunnsdeltakelse. Frivilligheten tilbyr møteplasser mellom mennesker med ulik bakgrunn og bidrar til å skape tillit og tilhørighet i samfunnet. Derfor spiller frivilligheten en viktig rolle, og utgjør en betydelig ressurs på integreringsfeltet.

Gjennom å delta i frivillige aktiviteter kan nyankomne flyktninger og innvandrere oppleve gjensidige relasjoner, bygge sosiale nettverk og ta i bruk egne ressurser.

Mange frivillige lag og foreninger, inkludert idretts- og friluftsforeninger, over hele landet jobber aktivt for å rekruttere nyankomne innvandrere og barna deres inn i sine aktiviteter og til frivillig arbeid gjennom informasjonstiltak eller tilrettelagte aktiviteter.

Kommunen har ansvaret for introduksjonsprogrammet ifølge integreringsloven § 3. For å utforme et godt introduksjonsprogram for den enkelte deltaker, er kommunen blant annet avhengig av et godt samarbeid med det lokale næringslivet og frivillig sektor. Kommuner kan samarbeide med frivillig sektor om tiltak og aktiviteter som supplerer, eller som er en del av, introduksjonsprogrammet. I stor grad dreier samarbeidet seg om aktiviteter som foregår på fritiden, altså som kommer i tillegg til introduksjonsprogrammet. Disse aktivitetene er ikke en del av deltakerens introduksjonsprogram, men er viktige supplement for å øke effektene av tiltakene innenfor programtiden. Deltakelse i ulike aktiviteter på fritiden vil blant annet kunne øke deltakerens norskferdigheter, gjennom at man aktivt må snakke norsk med andre også utenfor klasserommet. Det vil også kunne gi deltakeren et større sosialt nettverk og god arbeidstrening gjennom frivillig arbeid i ulike sammenhenger.

Frivillighet Norge tilbyr informasjonsmøter for å informere minoritetsbefolkningen i Norge om den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller i samfunnet. Dette kan bestilles av bl.a. voksenopplæringssentre. 

I noe mindre omfang er aktiviteter gjennom frivillig sektor en konkret del av introduksjonsprogrammet, men dette kan også være en mulighet. Mange kommuner benytter for eksempel frivillige organisasjoner i samfunnskunnskapsopplæringen, med tema frivillighet, og inviterer organisasjonene inn for å presentere seg selv og frivilligheten som del av programmet. Et godt samarbeid med frivillige organisasjoner kan også skape nye arenaer for for eksempel arbeidspraksis. Det sentrale her er at det skal begrunnes i integreringsplanen og individuell plan hvilket arbeids- og utdanningsrettet innhold som er valgt, og hvordan dette vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i utdanning eller arbeidslivet. Praksisen bør også være i tråd med faglige anbefalinger om praksis. 

Samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten medfører møter mellom ulike verdier og handlingsmåter, og mellom formelle strukturer og mer uformell organisering. Dette kan være kilde til inspirasjon, læring, kompetanseoverføring og innovasjon, men også grunnlag for mistillit og misforståelser.

Frivillig og offentlig sektor har likevel ofte de samme overordnede målene, som aktiv samfunnsdeltakelse, tillit og tilhørighet i lokalsamfunnet. Viktige forutsetninger for å utnytte potensialet, og lykkes i samarbeidet, er at frivilligheten og det offentlige viser gjensidig respekt for hverandres egenart, og at samarbeidet bygger på en felles forståelse av de samfunnsutfordringene som skal løses. Det er likevel slik at innhold og gjennomføring av introduksjonsprogrammet til enhver tid er kommunens ansvar. Frivillighetens innsats er et supplement til, ikke en erstatning for, det offentliges oppgaver og ansvar på området.

Forskning og erfaringer viser at det å få til et godt samarbeid og bygge tillit og forståelse for hverandres roller tar tid (Espegren m.fl.2019). Derfor er det nødvendig med god forankring i kommunen gjennom planer og samarbeidsavtaler for å lykkes.

Vi har gjennom innspill fra praksisfeltet og forskning sett at det er særlig tre områder som har vist seg å ha god effekt  når det gjelder å utvikle et godt samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner:

1. Ansvarlig koordinator

Erfaringer viser at for å få til gode samarbeidsprosesser mellom frivilligheten og kommunen, er det sentralt at det er noen i kommunen som blir utpekt som ansvarlig for å koordinere samarbeidet. Dette kan ha ulike former, slik som for eksempel en frivillighetskoordinator, mangfoldskoordinator eller en knutepunktfunksjon.

Det er mange kommuner som allerede har en frivillighetskoordinator, mangfoldskoordinator, folkehelsekoordinator eller andre funksjoner. Disse ivaretar rollen med å etablere et samarbeid mellom frivilligheten og de ulike etatene i kommunen, og kan også være en ressurs i dette arbeidet. Noen kommuner er også pålagt å ha en Knutepunktfunksjon, gjennom Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier (tidligere ordning mot barnefattigdom).

Knutepunktsfunksjonen skal blant annet ha oversikt over og bidra til å koordinere det frivillige og offentlige arbeidet i kommunen som er rettet mot målgruppen, slik at tiltakene på området kan dra nytte av hverandre. Knutepunktfunksjonen er et eksempel på en måte å organisere arbeidet på som også kan overføres til målgruppen nyankomne voksne innvandrere. En mulig løsning kan derfor være at alle kommuner har en koordinator for frivillighet sentralt i kommunen, men også en kontaktperson for frivilligheten i inkluderingsfeltet enten i voksenopplæringen, flyktningtjenesten eller NAV. Et eksempel på dette er Med Hjerte For Arendal.

2. Faste møteplasser

Lokale frivillige lag og foreninger kan utgjøre en betydelig ressurs som supplement i introduksjonsprogrammet. Det kan imidlertid være utfordrende både å få oversikt over den lokale frivilligheten, hvilke organisasjoner og aktiviteter som finnes, og hvordan komme i kontakt med disse. Kommunen har en viktig rolle med å legge til rette for faste møteplasser mellom den lokale frivilligheten og kommunen, gjerne ved hjelp av en koordinator. Dette kan gjøres på ulike måter, gjennom for eksempel årlige informasjonsmøter knyttet til tilskuddsordninger, dialogmøter, frivillighetsbørs, samarbeid rundt faste større arrangementer, med mer. Her er det viktig at det er fleksibilitet med tanke på at medlemmer i frivillige organisasjoner nettopp er frivillige, og gjør dette arbeidet utenom egen arbeidstid. Det må derfor legges til rette for å ha møter eller liknende på kveldstid og i helger.

• Frivilligbørs: Frivilligbørs er et konsept for hvordan å skape gode møteplasser og mer samarbeid på tvers mellom frivillig, privat og offentlig sektor. Dette kan være en nyttig møteplass for en kommune som ønsker mer samarbeid med frivilligheten på ulike områder, som i integreringsarbeidet. Les mer om hva en frivilligbørs er her.
• Folk møter folk: «Folk møter folk» er en dialogmetode utviklet i Arendal for at nyankomne innvandrere og flyktninger og øvrig befolkning i lokalsamfunnet skal bli kjent med og få kunnskap om hverandre. Folk møter folk skaper felles møteplasser og mer samhandling mellom frivillighet og det offentlige. Les mer om Folk møter folk her.

3. Samarbeidsavtaler og tydelig rollefordeling

Vi mener det kan være en god løsning å ha samarbeidsavtaler mellom kommunen og frivillig sektor, som utarbeides i fellesskap. I avtalen bør det være tydelig hvem som har ansvaret for hva, både med tanke på eierskap og prosjektledelse, men også å lande forventinger om hva kommunen har av oppgaver og hva frivilligheten har av oppgaver. Et viktig aspekt blir her å se hen til frivillighetens natur og hva man kan forvente av for eksempel kompetanse innenfor konkrete samarbeidsprosjekter. En mulig løsning her kan være å både inngå overordnede samarbeidsavtaler på systemnivå, men også på det enkelte tiltak. Blant annet er det viktig å avklare hva som kan forventes av støtte og oppfølging fra kommunens side, og konkret hva den frivillige organisasjonen kan bidra med i det enkelte tiltak.

• «Knekk samhandlingskoden» er et nettsted utviklet av Frivillighet Norge. Nettstedet inneholder gode anbefalinger til samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner, som eksempelvis hvorfor og hvordan utvikle en frivillighetspolitikk, eksempler på god frivillighetspolitikk, ressurser og hjelp til fylker, kommuner og bydeler.