Samarbeid med frivillig sektor symbol

Supplerende aktiviteter i frivillig sektor

Frivillige lag og foreninger over hele landet bidrar i og supplerer kommunenes integrerings- og kvalifiseringsarbeid. Frivillige aktiviteter kan utgjøre en viktig arena for å bygge nettverk, og tillit og tilhørighet til lokalsamfunnet.

Sist oppdatert: 24. mars 2022

Sivilsamfunnet og spesielt frivillige organisasjoner er viktige arenaer for samfunnsdeltakelse. Frivilligheten tilbyr møteplasser mellom mennesker med ulik bakgrunn og bidrar til å skape tillit og tilhørighet i samfunnet. Derfor spiller frivilligheten en viktig rolle, og utgjør en betydelig ressurs på integreringsfeltet.

Gjennom å delta i frivillige aktiviteter kan nyankomne flyktninger og innvandrere oppleve gjensidige relasjoner, bygge sosiale nettverk og ta i bruk egne ressurser.

Mange frivillige lag og foreninger, inkludert idretts- og friluftsforeninger, over hele landet jobber aktivt for å rekruttere nyankomne innvandrere og barna deres inn i sine aktiviteter og til frivillig arbeid gjennom informasjonstiltak eller tilrettelagte aktiviteter.

Kommunen har ansvaret for introduksjonsprogrammet ifølge integreringsloven § 3. For å utforme et godt introduksjonsprogram for den enkelte deltaker, er kommunen blant annet avhengig av et godt samarbeid med det lokale næringslivet og frivillig sektor. Kommuner kan samarbeide med frivillig sektor om tiltak og aktiviteter som supplerer, eller som er en del av, introduksjonsprogrammet. I stor grad dreier samarbeidet seg om aktiviteter som foregår på fritiden, altså som kommer i tillegg til introduksjonsprogrammet. Disse aktivitetene er ikke en del av deltakerens introduksjonsprogram, men er viktige supplement for å øke effektene av tiltakene innenfor programtiden. Deltakelse i ulike aktiviteter på fritiden vil blant annet kunne øke deltakerens norskferdigheter, gjennom at man aktivt må snakke norsk med andre også utenfor klasserommet. Det vil også kunne gi deltakeren et større sosialt nettverk og god arbeidstrening gjennom frivillig arbeid i ulike sammenhenger.

I noe mindre omfang er aktiviteter gjennom frivillig sektor en konkret del av introduksjonsprogrammet, men dette kan også være en mulighet. Mange kommuner benytter for eksempel frivillige organisasjoner i samfunnskunnskapsopplæringen, med tema frivillighet, og inviterer organisasjonene inn for å presentere seg selv og frivilligheten som del av programmet. Et godt samarbeid med frivillige organisasjoner kan også skape nye arenaer for for eksempel arbeidspraksis. Det sentrale her er at det skal begrunnes i integreringsplanen og individuell plan hvilket arbeids- og utdanningsrettet innhold som er valgt, og hvordan dette vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i utdanning eller arbeidslivet. Praksisen bør også være i tråd med faglige anbefalinger om praksis

Samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten medfører møter mellom ulike verdier og handlingsmåter, og mellom formelle strukturer og mer uformell organisering. Dette kan være kilde til inspirasjon, læring, kompetanseoverføring og innovasjon, men også grunnlag for mistillit og misforståelser.

Frivillig og offentlig sektor har likevel ofte de samme overordnede målene, som aktiv samfunnsdeltakelse, tillit og tilhørighet i lokalsamfunnet. Viktige forutsetninger for å utnytte potensialet, og lykkes i samarbeidet, er at frivilligheten og det offentlige viser gjensidig respekt for hverandres egenart, og at samarbeidet bygger på en felles forståelse av de samfunnsutfordringene som skal løses. Det er likevel slik at innhold og gjennomføring av introduksjonsprogrammet til enhver tid er kommunens ansvar. Frivillighetens innsats er et supplement til, ikke en erstatning for, det offentliges oppgaver og ansvar på området.

Forskning og erfaringer viser at det å få til et godt samarbeid og bygge tillit og forståelse for hverandres roller tar tid (Espegren m.fl.2019). Derfor er det nødvendig med god forankring i kommunen gjennom planer og samarbeidsavtaler for å lykkes.

Vi har gjennom innspill fra praksisfeltet og forskning sett at det er særlig tre områder som har vist seg å ha god effekt  når det gjelder å utvikle et godt samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner:

1. Ansvarlig koordinator

Erfaringer viser at for å få til gode samarbeidsprosesser mellom frivilligheten og kommunen, er det sentralt at det er noen i kommunen som blir utpekt som ansvarlig for å koordinere samarbeidet. Dette kan ha ulike former, slik som for eksempel en frivillighetskoordinator, mangfoldskoordinator eller en knutepunktfunksjon.

Det er mange kommuner som allerede har en frivillighetskoordinator, mangfoldskoordinator, folkehelsekoordinator eller andre funksjoner. Disse ivaretar rollen med å etablere et samarbeid mellom frivilligheten og de ulike etatene i kommunen, og kan også være en ressurs i dette arbeidet. Noen kommuner er også pålagt å ha en Knutepunktfunksjon, gjennom Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier (tidligere ordning mot barnefattigdom).

Knutepunktsfunksjonen skal blant annet ha oversikt over og bidra til å koordinere det frivillige og offentlige arbeidet i kommunen som er rettet mot målgruppen, slik at tiltakene på området kan dra nytte av hverandre. Knutepunktfunksjonen er et eksempel på en måte å organisere arbeidet på som også kan overføres til målgruppen nyankomne voksne innvandrere. En mulig løsning kan derfor være at alle kommuner har en koordinator for frivillighet sentralt i kommunen, men også en kontaktperson for frivilligheten i inkluderingsfeltet enten i voksenopplæringen, flyktningtjenesten eller NAV. Et eksempel på dette er Med Hjerte For Arendal.

2. Faste møteplasser

Lokale frivillige lag og foreninger kan utgjøre en betydelig ressurs som supplement i introduksjonsprogrammet. Det kan imidlertid være utfordrende både å få oversikt over den lokale frivilligheten, hvilke organisasjoner og aktiviteter som finnes, og hvordan komme i kontakt med disse. Kommunen har en viktig rolle med å legge til rette for faste møteplasser mellom den lokale frivilligheten og kommunen, gjerne ved hjelp av en koordinator. Dette kan gjøres på ulike måter, gjennom for eksempel årlige informasjonsmøter knyttet til tilskuddsordninger, dialogmøter, frivillighetsbørs, samarbeid rundt faste større arrangementer, med mer. Her er det viktig at det er fleksibilitet med tanke på at medlemmer i frivillige organisasjoner nettopp er frivillige, og gjør dette arbeidet utenom egen arbeidstid. Det må derfor legges til rette for å ha møter eller liknende på kveldstid og i helger.

  • Frivilligbørs: Frivilligbørs er et konsept for hvordan å skape gode møteplasser og mer samarbeid på tvers mellom frivillig, privat og offentlig sektor. Dette kan være en nyttig møteplass for en kommune som ønsker mer samarbeid med frivilligheten på ulike områder, som i integreringsarbeidet. Les mer om hva en frivilligbørs er her.
  • Folk møter folk: «Folk møter folk» er en dialogmetode utviklet i Arendal for at nyankomne innvandrere og flyktninger og øvrig befolkning i lokalsamfunnet skal bli kjent med og få kunnskap om hverandre. Folk møter folk skaper felles møteplasser og mer samhandling mellom frivillighet og det offentlige. Les mer om Folk møter folk her.

3. Samarbeidsavtaler og tydelig rollefordeling

Vi mener det kan være en god løsning å ha samarbeidsavtaler mellom kommunen og frivillig sektor, som utarbeides i fellesskap. I avtalen bør det være tydelig hvem som har ansvaret for hva, både med tanke på eierskap og prosjektledelse, men også å lande forventinger om hva kommunen har av oppgaver og hva frivilligheten har av oppgaver. Et viktig aspekt blir her å se hen til frivillighetens natur og hva man kan forvente av for eksempel kompetanse innenfor konkrete samarbeidsprosjekter. En mulig løsning her kan være å både inngå overordnede samarbeidsavtaler på systemnivå, men også på det enkelte tiltak. Blant annet er det viktig å avklare hva som kan forventes av støtte og oppfølging fra kommunens side, og konkret hva den frivillige organisasjonen kan bidra med i det enkelte tiltak.

  • «Knekk samhandlingskoden» er et nettsted utviklet av Frivillighet Norge. Nettstedet inneholder gode anbefalinger til samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner, som eksempelvis hvorfor og hvordan utvikle en frivillighetspolitikk, eksempler på god frivillighetspolitikk, ressurser og hjelp til fylker, kommuner og bydeler.

 

Norsktrening er lavterskeltilbud i regi av frivillige organisasjoner der innvandrere kan øve seg på å snakke norsk. Norsktrening er ikke det samme som ordinær norskopplæring hos en kurstilbyder eller ved et voksenopplæringssted, og skal ikke være en erstatning for det ordinære tilbudet om norskopplæring. For å lære norsk, er det imidlertid viktig å bruke språket så mye som mulig. Derfor fungerer ofte norsktreningstilbudene som et supplement til den kommunale norskopplæringen.

Tilbudene er gratis, oftest uten krav til påmelding og varierer i omfang, nivåinndeling, bruk av arbeidsmåter og verktøy. Tilbudene organiseres på ulike måter og det varierer om de frivillige norsktrenerne får systematisk opplæring eller ikke. De siste årene er det også utviklet flere digitale norsktreningstilbud. Slike tilbud kan være aktuelle for målgrupper som ellers ikke har mulighet til å delta i aktiviteter på kveldstid.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har utarbeidet en temaside om norsktrening. På temasiden finner man blant annet

  • tips til norsktreneren om organisering, arbeidsmåter og gjennomføring av norsktrening
  • ressurser til bruk i norsktreningen
  • oversikt over og kontaktinformasjon til de største frivillig organisasjonene som tilbyr norsktrening

Norsktrening gjennom deltakelse i ordinære frivillige aktiviteter

I tillegg til rene norsktreningstilbud, hvor norsktrening er hovedformålet med aktiviteten, finnes mange norsktreningstilbud som er kombinert med andre aktiviteter som turer eller matlagingsaktiviteter. Det er en fordel at norsktrening er en integrert del av alle frivillige aktiviteter der nyankomne innvandrere deltar, også når aktiviteten har et annet hovedformål. Frivillige, uavhengig av aktivitet, vil ved hjelp av enkle tips og grep kunne støtte og oppmuntre til mer språklæring i ulike situasjoner. Nettkurset «språk i arbeid» viser hvordan den frivillige med enkle midler kan hjelpe og støtte deltakere til å forbedre norskferdighetene sine.

Flyktningguide

I møte med en ny hverdag i Norge har mange flyktninger behov for informasjon og kunnskap om lokalsamfunn, kultur og språk. En flyktningguide kan fungere som en veiviser inn i det norske samfunnet, i tillegg til å være et medmenneske og en å støtte seg på i en krevende etableringsfase. Flyktningguiden kan bidra til at flyktningen blir kjent med norsk språk, kultur og lokalsamfunnet.

Flyktningguide i regi av Norges Røde Kors tilbys i over 80 lokalforeninger over hele landet, i samarbeid med flyktningetjenesten i kommunene. Frivillige flyktningguider og flyktninger kobles sammen og møtes jevnlig.

Mer informasjon om Flyktningguide-ordningen finner man på Røde Kors sine nettsider.

En god nabo

En god nabo er et tilbud som drives av Redd Barna i flere større kommuner. Formålet er å oppmuntre barn som er nylig bosatt i Norge til å delta i organiserte fritidsaktiviteter, og gjennom dette gi dem og familiene deres nettverk, kjennskap og tilhørighet til sitt nye nærmiljø.

Redd Barna erfarer at mange barn deltar i organisert aktivitet i løpet av perioden de blir fulgt opp gjennom tiltaket, og noen av barna fortsetter også i etterkant. Familienes behov for oppfølging varierer mye, og tilbudet organiseres og tilpasses etter familienes ønsker og behov. Redd Barna har erfart at familier som kommer til Norge som overføringsflyktninger kan ha et særlig behov for et slik tilbud.

I tillegg til oppfølging av enkeltfamilier arrangerer En god nabo også fellesaktiviteter og åpne møteplasser hvor familier kan komme sammen, møte andre, praktisere norsk og få informasjon om tilbud i nærmiljøet.

Mer informasjon om En god nabo finner man på Redd barna sine nettsider.

Veiviser

Kirkens Bymisjon driver tiltaket Veiviser - en vei inn i samfunnet flere steder i landet. Målet med tiltaket er at nyankomne innvandrere skal bli kjent i nærmiljøet, få et utvidet nettverk, gjøre aktiviteter sammen med andre, praktisere norsk og få en bedre forståelse av de norske samfunnskodene. Les mer informasjon om Veiviser på Kirkens Bymisjon sine nettsider.

Aktivitetsguide

Aktivitetsguide er et gratis tilbud som hjelper barn og unge mellom 6-18 år og deres familie med å finne veien inn i et idrettslag. Aktivitetsguiden skal bidra til at flere barn og unge i lavinntekts- eller innvandrerfamilier blir rekruttert inn i idrettslagene, og fungerer som et bindeledd mellom familien, fritidsaktiviteten og offentlige instanser.

Aktivitetsguiden kan komme hjem til familien for å svare på spørsmål, presentere lokale idrettstilbud og forklare hvordan idretten fungerer. Aktivitetsguiden legger også til rette for et godt første møte med idrettslaget og kan følge til og fra trening i begynnelsen, inntil barnet eller ungdommen føler seg trygg i idrettslaget.

Det er flere idrettsråd som tilbyr aktivitetsguide. Mer informasjon om dette finner man f.eks. på disse idrettsrådenes nettsider; Bodø, Kristiansand og Asker. Det er også laget en digital aktivitetsguide hvor man finner både skriftlig informasjon og podcaster/lydfiler på ulike språk.

Friluftsliv - Ferskingkurs - Til topps-grupper 

Mange medlemsforeninger i Den Norske Turistforening (DNT) arrangerer “Ferskingkurs", friluftskurs, “Til topps-grupper” og andre aktiviteter tilpasset målgruppen.

Ferskingkurs tar for eksempel for seg viktig samfunnskunnskap som allemannsretten, turkulturen i Norge, og hvordan en ferdes i naturen og tar vare på den. I tillegg til å gi deltakerne frilufts- og samfunnskompetanse, bidrar kursene til god helse og livskvalitet, og tilbyr muligheter for å utvide det sosiale nettverket. Flere lokallag arrangerer ferskingkurs som er tilpasset målgruppen flyktninger og innvandrere, med vekt på friluftsliv som integreringsarena. Noen av kursene gjennomføres i direkte samarbeid med voksenopplæringen.

DNT tilbyr også digitale friluftskurs som man kan gjennomføre på egen hånd eller bruke i gruppe.

DNTs lokale medlemsforening/lokallag kan kontaktes for informasjon og samarbeid om ferskingkurs eller andre aktiviteter som er tilpasset målgruppen flyktninger og innvandrere. DNT sentralt kan også kontaktes dersom det ikke lyktes å komme i kontakt med DNT lokallag. Mer informasjon finner du her. 

Friluftsliv - ressurser og eksempler

Norsk Friluftsliv har samlet informasjon og ressurser som vil være til hjelp når kommuner/bydeler skal ta i bruk friluftsliv og frivillighet i introduksjonsprogrammet, og i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Mer informasjon om samarbeid med friluftsliv i introduksjonsprogrammet finner du på nettsidene til Norsk Friluftsliv.

Frivillig arbeid kan i seg selv være supplement til arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet. Mange kommuner samarbeider med frivillige organisasjoner om dette.

Prosjektet Dugnad som arbeidspraksis er utviklet av DNTs lokallag Stavanger turistforening, og prøves ut i andre lokalforeninger i DNT.

Gjennom prosjektet gis det arbeidstrening til flyktninger i samarbeid med Flyktningseksjonen i Stavanger kommune. To dager hver uke får deltakere fra introduksjonsprogrammet ved Flyktningseksjonen arbeidspraksis hos Stavanger Turistforening.

Fant du det du lette etter?