Norsk og samfunnskunnskap symbol

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal gi deltakerne de norskferdighetene og kunnskapene om samfunnet de trenger for å delta i opplæring, utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Ansvarlig: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge)

Sist oppdatert: 4. mars 2024

Nøkkelinformasjon

  • Obligatorisk

  • Deltakere

    Alle

  • Når i programmet

    Gjennomgående i programmet

Et av formålene med integreringsloven er å bidra til at innvandrere får gode norskferdigheter og kunnskaper om norsk samfunnsliv. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal ruste deltakerne til å delta i demokratiske prosesser og forberede dem på hverdagsliv, utdanning og arbeidsliv i Norge.

Målet for opplæringen i norsk for voksne innvandrere er at deltakerne skal nå et ferdighetsnivå i norsk som gir tilgang til formell opplæring og varig tilknytning til arbeidslivet. Deltakerne skal kunne bruke det norske språket til livslang læring og i et arbeidsliv som er i stadig endring.

Målet for opplæringen i samfunnskunnskap er at deltakerne skal få nødvendig kunnskap om det nye samfunnet de skal integreres i, slik at de kan være deltakende og kritisk tenkende medborgere. I deltakernes møte med et nytt land skal samfunnskunnskap bidra til å styrke forståelsen av det norske samfunnet, og hvordan de kan påvirke sitt eget liv og framtida si.

Deltakere med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, både i og utenfor introduksjonsprogrammet, skal få opplæring etter læreplan i norsk og læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) forvalter læreplanene, og har kompetansepakker og faglige ressurser tilknyttet læreplanene.

Norskopplæringen skal bidra til at deltakerne oppnår et ferdighetsnivå i norsk som gir tilgang til formell opplæring og varig tilknytning til arbeidslivet. Det innebærer blant annet å legge vekt på språket som brukes i arbeidslivet, men deltakerne må også tilegne seg norskferdigheter som gjør det mulig for dem å delta på andre relevante arenaer i livet som voksen i Norge.

Det kan for eksempel være aktuelt å ta fagopplæring eller videre utdanning dersom de trenger det for å komme i jobb. Deltakere i introduksjonsprogrammet som går fulltid i videregående opplæring, skal få sin norskopplæring i regi av fylkeskommunen og følge læreplanene under opplæringsloven, jf. integreringsloven § 30. 

I norskopplæringen er det derfor viktig å skape et samspill mellom det som skjer i klasserommet, og det som skjer på arbeidsplassen eller andre arenaer deltakeren er på som en del av introduksjonsprogrammet. Dette kan gjøres på flere måter og kan tilpasses deltakere med ulik bakgrunn og ulike behov. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompentanse Norge) har utviklet en nettressurs om arbeidsrettet norskopplæring. Nettressursen er for dem som underviser i norsk som andrespråk og som har deltakere i praksis, og inneholder erfaringer, tips og råd fra lærere ved voksenopplæringssentre som jobber på denne måten.

Kommunene har ansvaret for å gjennomføre prøver i norsk og samfunnskunnskap. Prøvene er obligatoriske for alle som har fått opphold etter 1. september 2013, og som har rett og plikt til opplæring.

For deltakere som fikk innvilget oppholdstillatelse før 1. september 2013, er det fortsatt frivillig å gå opp til norskprøve.

I tillegg til prøve i norsk, må de avlegge en egen prøve i samfunnskunnskap.

  • Les mer om prøvene på hkdir.no
  • Her finner du nettsiden for deltakere som ønsker å ta prøven
  • Les om krav til norskopplæring og prøver for de som søker om permanent oppholdstilltalese på Utlendingsdirektoratets nettsider
  • Les om krav til norskkunnskaper for å få norsk statsborgerskap på Utlendingsdirektoratets nettsider

Innvandrernes oppholdstillatelse, ankomsttidspunkt og alder avgjør om de har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Les mer om regelverk for norsk og samfunnskunnskap på nettsidene til IMDi.

Personer med funksjonsnedsettelser har rett til tilpassing av opplæringen dersom funksjonsnedsettelsen gjør at de har behov for tilpassing for å kunne nyttiggjøre seg retten til opplæring etter integreringsloven. 

Kommunen har plikt til å organisere opplæringen på en slik måte at «deltakernes læringsforutsetninger, behov og mål blir ivaretatt», jf. forskrift om læreplan i norsk for voksne innvandrere kapittel 2. For personer med funksjonsnedsettelser som har behov for tilpassing innebærer dette at kommunen må tilpasse opplæringen til deres behov. Læreplanen viser blant annet til at kommunen bør utnytte mulighetene som ligger i digital teknologi i organiseringen og tilretteleggingen av opplæringen. 

Opplæring i norsk tegnspråk 

I forskrift om læreplan i norsk for voksne innvandrere står det i kapittel 1 at faget norsk skal bidra til at voksne innvandrere lærer språket de trenger for å ta aktivt del i det norske samfunnet. Gjennom faget norsk skal «voksne innvandrere lære å bruke det norske språket til å skape mening, samhandle med andre og uttrykke tanker, synspunkter og ideer». Det står videre i forskriften at for «de fleste vil dette språket være norsk muntlig og skriftlig, men for noen kan det være norsk tegnspråk i stedet for norsk muntlig». Norsk tegnspråk er det nasjonale tegnspråket i Norge, jf. språklova § 7. Norsk tegnspråk er et fullverdig språk og har egne grammatiske regler og setningsoppbygging. Både personer som er døve og hørselshemmede kan ha rett til opplæring i norsk tegnspråk 

Læreplanen i norsk inkluderer kompetansemål innenfor fire områder: lese, skrive, lytte og muntlig. Dette innebærer at enkelte personer må lære to språk, både norsk og norsk tegnspråk. Norsk er nødvendig da personen vil ha behov for å lese og skrive norsk, og norsk tegnspråk er nødvendig da personen vil ha behov for å kommunisere visuelt i stedet for audielt. 

Etter forskrift til integreringsloven § 34 andre ledd er avlesningsprøve i norsk tegnspråk sidestilt med delprøve i lytteforståelse og prøve i tegnspråklig kommunikasjon sidestilt med delprøve i muntlig i kommunikasjon. 

Les mer om prøvene på tegnspråk her: 

Opplæring i punktskrift og tegn-til-tale 

Punktskrift er et system hvor kombinasjonen av små punkter danner bokstaver og tegn som leses med fingrene. Punktskrift kan være trykt tekst, men i dag benyttes ofte egen programvare og en «leselist» som oversetter tekst digital tekst til punkter. Personer som er blinde/svaksynte kan bruke punktskrift til å lese norsk. Det finnes videre flere løsninger som konverterer norsk tekst til tale som benyttes av personer som er blinde/svaksynte.  

Tegn-til-tale brukes for å tydeliggjøre talespråket for å styrke samspill og språkutvikling. Tegn-til-tale er et supplement til tale, og kan benyttes som et hjelpemiddel, men vil ikke kunne erstatte annen opplæring etter læreplanen. 

Kommunen må vurdere om opplæring i punktskrift, tekst til tale eller andre løsninger er mest hensiktsmessig for den enkelte. 

Opplæring i samfunnskunnskap 

Etter integreringsloven § 33 skal opplæring i samfunnskunnskap gjennomføres på et språk deltakeren forstår. Enkelte personer har dermed rett til å få opplæringen i samfunnskunnskap på norsk tegnspråk eller et annet tegnspråk personen behersker. Dersom deltakeren behersker flere språk, må kommunen vurdere hvilket språk som er mest hensiktsmessig for den enkelte. 

Andre tiltak i introduksjonsprogrammet 

For deltakere i introduksjonsprogram kan introduksjonsprogrammet videre inneholde flere elementer enn de som er opplistet i integreringsloven §§ 14 eller 37 c. For personer som har funksjonsnedsettelser vil andre elementer som støtter opp om at deltakeren vil kunne nå sluttmålet sitt kunne være for eksempel opplæring i ADL (aktiviteter i dagliglivet), Tegn-til-tale, tekniske hjelpemidler og mobilitet. 

Les mer om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, prøvene, verktøy og temasider på hkdir.no

Fant du det du lette etter?