Foreldreveiledning symbol

Foreldreveiledning

Her finner du informasjon om kravene ved gjennomføring, og om ulike foreldreveiledningsmetoder som kan benyttes for målgruppen.

Utarbeidet av IMDi i samarbeid med Bufdir

Sist oppdatert: 5. januar 2021

Nøkkelinformasjon

  • Obligatorisk etter integreringsloven

  • Deltakere

    Deltakere med barn under 18 år eller som får barn i løpet av programtiden

  • Når i programmet

    Foreldreveiledning kan tilbys når det er hensiktsmessig for kommunen og deltaker

  • Gruppebasert eller individuelt

    Bør som hovedregel tilbys i grupper

Lov og forskrift stiller juridiske krav til innhold og omfang av foreldreveiledning.

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)

§14 Innholdet i og omfanget av introduksjonsprogrammet

(…) Deltagere som har barn under 18 år skal delta på kurs i foreldreveiledning. Det samme gjelder deltagere som får barn i løpet av programmet.

(...) Departementet kan gi forskrift om minstekrav for kurs i livsmestring og foreldreveiledning.

Forsikrift til integreringsloven

§ 3 Kurs i foreldreveiledning

Kurs i foreldreveiledning skal gi informasjon om og veiledning i foreldrerollen i en norsk kontekst og skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, og dermed fremme integrering i Norge.

Kommunen skal benytte kunnskapsbaserte foreldreveiledningsmetoder som er tilpasset deltagere i introduksjonsprogram. Foreldreveiledningen skal gis ut fra et forebyggende perspektiv.

Foreldreveiledningen skal minst inneholde temaene:

a) Barnets behov og tilpasning av omsorg til barnets behov

b) Positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet

c) Et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet

d) Regulering og grensesetting

e) Negativ sosial kontroll og ulike former for vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer.

Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter på minimum én time hver. Individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler på minimum 45 minutter hver.

Den som skal gi foreldreveiledning, skal ha godkjenning eller være sertifisert i den foreldreveiledningsmetoden som kommunen velger å benytte.

Innholdet under er faglige anbefalinger som viser hvordan kommunene kan ivareta de juridiske minstekravene i forskrift. 

Foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet skal bidra til å skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst og dermed fremme integrering i Norge. Elementet skal fremme barnets beste ved å styrke relasjonen mellom foreldre, og mellom foreldre og barn. Foreldreveiledningen skal bidra til at deltakere i introduksjonsprogrammet får kunnskap om hvordan det er å være forelder i Norge, og hvilke tilbud de kan benytte seg av. Veiledningen skal gi tilpasset støtte til foreldre med særlige behov, og henvise til andre relevante tilbud dersom det er nødvendig.

Målgruppen for obligatorisk foreldreveiledning er deltakere i introduksjonsprogram som er foreldre til barn i alderen 0–18 år eller som venter barn. Kommunen må vurdere behovet for å differensiere veiledningen til foreldre med barn i ulik alder.

Foreldreveiledningen gjennomføres i løpet av deltakerens programtid og kan gjennomføres i deltakerens omsorgspermisjon dersom dette er praktisk mulig. Erfaringsmessig vil deltakerne få mer ut av foreldreveiledning med tiden, grunnet språkkunnskaper og deltakelse i samfunnet. Kommunene har ansvar for at deltakere i introduksjonsprogrammet får tilbud om kurs i foreldreveiledning i løpet av programtiden.

Direktoratene foreslår at kommunen kartlegger hvilke ansatte som har kompetanse i foreldreveiledning, og samtidig kartlegger hvilke ressurser som er tilgjengelige. Dette kan for eksempel være voksenopplæringen, barnevernet, ansatte ved skoler og barnehager, helsesøster, familievernkontor, NAV med flere.

Kommunen kan kontakte Bufetat for å få

  • kurs eller kompetanseheving av egne ansatte
  • hjelp til å finne tilgjengelige veiledningsressurser for kompetanseheving av egne ansatte i sin region
  • hjelp til å finne tilgjengelige leverandører av foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogrammet

Direktoratene anbefaler at kommunen setter av tilstrekkelig med tid og ressurser til å gjennomføre foreldreveiledning i tråd med det de ulike metodene legger opp til, og unngår å tilpasse foreldreveiledningsprogrammet til en kortversjon for å spare tid og ressurser. Kommunen bør gi rom for dialog og samhandling i gruppene.

Foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet kan enten gjennomføres i gruppe eller som individuell veiledning til foreldrene.

Foreldreveiledningen bør fortrinnsvis foregå på deltakernes morsmål, eller ved bruk av en tolk som er registrert i Nasjonalt tolkeregister. Tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister har gjennomført ett eller flere kvalifiseringstiltak og er kjent med retningslinjer for god tolkeskikk. Vi anbefaler å prioritere tolker i de høyeste kategoriene fordi disse har statsautorisasjon i tolking og/eller tolkeutdanning. I tillegg bør tolken ha fått informasjon om den foreldreveiledningsmetoden/-programmet som kommunen bruker.

Elementet foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet kan for eksempel organiseres som et temakurs. Kurset kan arrangeres fast, og eventuelt rullere for ulike språkgrupper. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre gruppebasert foreldreveiledning, for eksempel fordi det er få foreldre, kan kommunen velge å tilby individuell veiledning.

Kommunen kan inngå samarbeid med andre kommuner om kjøp av foreldreveiledningstjenester dersom dette er hensiktsmessig.

Foreldreveiledningen skal støtte foreldrene, bidra til godt samarbeid mellom foreldrene og forebygge at barn blir utsatt for vold eller omsorgssvikt. Foreldreveiledningen skal videre ha som mål å forebygge psykososiale vansker blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle.

Foreldreveiledningen skal ta for seg disse teamene:

  • negativ sosial kontroll
  • ulike former for vold i nære relasjoner
  • helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer

Vi anbefaler at formidling av disse temaene gjøres utfra en dialogbasert tilnærming med vekt på kultursensitivitet. Perspektiver knyttet til likestilling, mangfold, LHBTIQ+ og brukermedvirkning bør være gjennomgående i elementet foreldreveiledning.

Foreldreveiledningen gis av fagperson(er) som enten har barnefaglig, sosialfaglig, helsefaglig eller pedagogisk kompetanse. Metodene som kommunene benytter til foreldreveiledning, må være anerkjente sosial- og barnefaglige metoder. Vi anbefaler for eksempel metodene som er listet opp under verktøy og ressurser. Disse metodene forutsetter at foreldreveileder er sertifisert, har godkjenning eller fagutdanning. Metodene som kommunene benytter til foreldreveiledning, må være anerkjente sosial- og barnefaglige metode

Bjørknes, R. & Manger, T. (2013) Can parent training alter parent practice and reduce conduct problems in ethnic minority children? A randomized controlled trial. Prevention Science, 14 (1): 52-63.

Drugli, M.B., Larson, B., Fossum, S. og Mørch, W-T. (2010), Five‐ to six‐year outcome and its prediction for children with ODD/CD treated with parent training. The Journal of Child Psychology and Psychiatry (2010), 51:5, 559–566.

Gardner, F. (2017) Parenting Interventions: How well do they transport from one country to another? (Innocenti Research Brief 2017/10)

Forgatch, M. S. & Patterson, G. R. (2010). Parent Management Training - Oregon Model. An Intervention for Antisocial Behavior in Children and Adolescents. I J. R. Weisz & A. E. Kazdin (Red.), Evicence-Based Psychotherapies for Children and Adolescents (2. utgave) (s. 159-177).

Forgatch, M. S., & Rodríguez, M. M. D. (2016). Interrupting Coercion: The Iterative Loops Among Theory, Science, and Practice. I T. J. Dishion & J. J. Snyder (Red.), The Oxford handbook of coercive relationship dynamics (s. 94-214).

Kjøbli, J. Hukkelberg, S. & Ogden, T. (2013) A randomized trial of group parent training. Reducing child conduct problems in real-world settings. Behaviour Research and Therapy, 51 (3):113-121.

Kjøbli, J. & Ogden, T. (2012) A randomized effectiveness trial of brief parent training in primary care settings. Prevention Science, 13 (6): 616-626.

Larsson, B., Fossum, S., Clifford, G., Drugli, M.B., Handegård, B.H., og Mørch, W.T. (2009) Treatment of oppositional defiant and conduct problems in young Norwegian children. European Child & Adolescent Psychiatry (2009), 18, 42-52.

Ogden, T. & Hagen, K.A. (2008) Treatment effectiveness of Parent Management Training in Norway: A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76 (4): 607-621.

Reedtz, C. (2010). Mental health promotion in young children: parents as a key to the identification and reduction of risk for development of disruptive behavior problems. Doktoravhandling, Universitetet i Tromsø.

Solheim Skar, A,-M., Silje Bjørnstad,S. og Davidsen, H. (2014) ICDP-foreldreveiledning i Oslo Voksenopplæring som en del av Introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger. Et pilotprosjekt.

Sønsterudbråten, S. og Bjørnset, M. (2018) It takes a village - Evaluering av gruppeveiledning for foreldre som er bekymret for sine ungdommer (Fafo-rapport 2018:23).

Sønsterudbråten, S. og Bråten, B. (2017) Veiledningserfaringer - Forsøk med veiledning (ICDP) av foreldre med radikaliseringsbekymringer og foreldre i asylmottak (FAFO-rapport 2017:2).