Korte bransjekurs symbol

Korte bransjekurs

Korte bransjekurs kan ha ulike formål, målgrupper og innretning. Her finner du veiledning til å planlegge og gjennomføre et kort bransjekurs med god kvalitet.

Utarbeidet av IMDi

Sist oppdatert: 4. januar 2021

Nøkkelinformasjon

  • Obligatorisk?

    Nei, men kan oppfylle krav til arbeids- eller utdanningsrettet innhold etter § 14 d) i integreringsloven og § 4 c) i introduksjonsloven

  • Deltakere

    Etter individuell vurdering

  • Når i programmet

    Etter individuell vurdering

  • Gruppebasert eller individuelt

    Gruppebasert, men individuelt tilpasset og med individuell oppfølging

Formål med et kort bransjekurs kan være å

  • forberede og gi deltakerne forsmak på et yrke eller en bransje tidlig i et kvalifiseringsløp
  • gi deltakerne opplæring og eventuelt nødvendige sertifiseringer i et gitt yrke eller bransje for å kunne få ordinært arbeid
  • forberede en mulig videre formell fag- og yrkesopplæring
  • gi delkompetanse innenfor fag- og yrkesopplæringen
  • gi innføring i yrkes-/bransjespesifikt språk, arbeidslivskunnskap og -kultur

Formålet eller formålene med et konkret kurs kan og bør være en kombinasjon av disse, ut fra behovene i deltakergruppen og det aktuelle arbeidsmarkedet.

Aktuelle målgrupper for korte bransjekurs er særlig

  • deltakere som ikke har behov for, ønsker eller har mulighet til lengre opplæringsløp
  • deltakere med yrkesfaglig utdanning eller arbeidserfaring fra hjemlandet som har behov for å lære om bransjen og det aktuelle fagspråket i Norge
  • deltakere som ønsker arbeid i ufaglærte yrker, men som mangler erfaring og trenger en innføring i yrket, opplæring i aktuell bransjenorsk og nødvendige sertifiseringer
  • deltakere som har som mål å delta i ordinær fag- og yrkesopplæring på sikt

Målgruppen for et spesifikt kurs bør defineres i tett sammenheng med formålet med det aktuelle kurset. Hvilke(n) målgruppe(r) opplæringen er ment for, har betydning for både valg av kursmodell, innhold i kurset og metoder. Et kurs kan ha flere målgrupper. Det bør imidlertid ikke være for stort sprik mellom de ulike målgruppenes utgangspunkt og behov.

Kartlegging av eksisterende tilbud og tidligere erfaringer

Arbeidet med å utvikle et nytt kort bransjekurs starter gjerne når det ikke finnes tilgjengelige tilbud som er tilpasset målgruppen. Det vil i en første fase være nyttig å kartlegge eksisterende tilbud lokalt og regionalt, og mulighetene for å tilpasse disse for den aktuelle målgruppen. Dette inkluderer AMO-kurs og eventuelt andre tilbud i NAV sin portefølje. En bør også gjøre seg kjent med erfaringene med tilbud av korte bransjekurs av relevans for målgruppen andre steder, og om mulig; tidligere gjennomførte kurs.

Avklaring av behovet i arbeidsmarkedet og i målgruppen

Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i fylkeskommunens planer for kvalifisering av innvandrere når et kort bransjekurs skal utvikles. Integreringsloven slår fast at fylkeskommunen skal utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere. Planene skal bidra til at flere innvandrere deltar i arbeidslivet, og skal omfatte tiltak for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidskraftbehov. Loven sier at det er særlig aktuelt å fremheve hvilken opplæring innvandrere trenger for å møte slike behov.

I tillegg bør kommunen bruke egen og NAVs kunnskap om lokale behov og muligheter i arbeidsmarkedet, og eventuelt supplere denne. Dette bør skje parallelt med avklaring av behovene i deltakergruppen, og før formålet med kurset og målgruppen for kurset blir nærmere definert.

Kommunen og samarbeidende aktører bør også hente inn innspill fra bransjene og konkrete arbeidsgivere om:

  • hvilket nivå på ulike norskferdigheter (lytte, lese, muntlig, skriftlig) som deltakerne bør beherske for å kunne utføre det aktuelle arbeidet.
  • hvilke kunnskaper og ferdigheter, inklusive grunnleggende ferdigheter, det bør legges vekt på.
  • hva arbeidsgiverne vektlegger når de rekrutterer, når det gjelder yrkesspesifikk kompetanse, ferdigheter, personlige egenskaper og evnt annet.

Kartlegging av potensielle samarbeidspartnere

I planleggingsfasen bør kommunen kartlegge hvilke aktører som kan være aktuelle samarbeidspartnere. Særlig sentrale samarbeidspartnere er arbeidsgivere, NAV, fylkeskommunen og tilbyder av norskopplæring. Man bør kartlegge:

  • hvem som kan tilby bransje-/yrkesfaglig innhold
  • hvem som kan tilby norskfaglig innhold, og på hvilken måte
  • hvem som kan rekruttere konkrete arbeidsgivere å samarbeide med både om opplæringen, og med hensyn til formidling til arbeid
  • hvem som kan kartlegge kandidater til kurset
  • hvem som kan finansiere de ulike delene av kurset, inklusive læremidler, nødvendig utstyr, kurs/sertifikat, eventuell faddergodtgjørelse, reisepenger etc.
  • hvem som bør ha ansvar for ulike oppgaver i oppstarten av kurset
  • hvem som bør ha ansvar for de konkrete avtalene mellom deltakeren, kurstilbyderen og arbeidsgivere om arbeid/praksis
  • hvem som har forsikringsansvar for deltakerne under de ulike delene av kurset
  • hvilken oppfølging deltakerne og arbeidsgiverne skal ha ved opplæring på et arbeidssted som en del av kurset, og hvem som bør ha ansvaret for denne
  • hvem som bør ha ansvar for å tilby etteroppfølging til deltakere som kommer i arbeid som et resultat av deltakelse på kurset

Klare samarbeidsavtaler

Aktørene som samarbeider om korte bransjekurs bør ha skriftlige samarbeidsavtaler seg imellom som definerer oppgaver og ansvarsområder. Aktuelle samarbeidende aktører er oftest et utvalg av disse:

  • enheten med ansvar for introduksjonsprogrammet i kommunen
  • NAV
  • voksenopplæringen
  • fylkeskommunen
  • nabokommuner (interkommunalt samarbeid)
  • private eller ideelle tiltaksarrangører
  • opplæringskontor
  • næringsforeninger
  • sosiale entreprenører
  • kommunen som arbeidsgiver
  • private arbeidsgivere
  • frivillige organisasjoner

Hvem kommunen velger å samarbeide med, vil være avhengig av målgruppe for kurset, formål med kurset og det lokale arbeidsmarkedet. Vi anbefaler særlig å samarbeide med NAV om å organisere og gjennomføre korte bransjekurs. Hvis det er en utfordring å sette sammen en kursgruppe fordi det er få av deltakerne i introduksjonsprogrammet som er i målgruppen til et ønsket kurs, kan et samarbeid med NAV for å sette sammen deltakergruppen være hensiktsmessig. NAV skal i henhold til rundskriv G-27/2017 bidra med markedskompetanse overfor deltakere i introduksjonsprogrammet, og kan være en god samarbeidspartner for å få oversikt over behovet for arbeidskraft og kompetanse innen ulike bransjer. NAV kan også være nyttig å samarbeide med for å få kontakt med konkrete bedrifter å samarbeide med om praksis og jobbmuligheter. Mange NAV-kontorer har markedsteam som jobber målrettet med dette. Et tett samarbeid med NAV om konkrete tilbud, eller internt mellom avdelinger i NAV-kontoret der forvaltingen av introduksjonsprogrammet ligger i NAV, kan i tillegg bidra til å styrke samarbeidet om innhold i introduksjonsprogrammet og at NAVs virkemidler tas i bruk når det er hensiktsmessig.  

Næringsforeningen kan også være en viktig samarbeidspartner for å kartlegge det lokale arbeidsmarkedet og behovet for arbeidskraft, og for å bygge nettverk i ulike bransjer. Videre kan opplæringskontorene bidra med kunnskap om hvor mange som utdannes til en gitt bransje og jobbmulighetene der. De har også kunnskap om andre aktører som tilbyr kvalifisering til bransjen, tilgangen på læreplasser, alternative arenaer for praktisk opplæring etc. Samarbeid med fylkeskommunen er særlig viktig hvis kurset skal gi delkompetanse eller forberede deltakerne på videre fag- og yrkesopplæring.

Det kan være nyttig å samarbeide med frivillige organisasjoner om praksisnær opplæring, når opplæring på ordinære arbeidsplasser ikke er mulig eller hensiktsmessig, samt å samarbeide om relevant kvalifisering gjennom frivillig engasjement.

Informasjonsarbeid og kartlegging av kandidater

For å kunne veilede deltakerne og gi riktig informasjon om hva som kreves for å delta i kurset, må alle involverte aktører ha korrekt og tilstrekkelig informasjon om kursets formål, målgruppe og innhold.

Kartlegg kandidatene grundig for å for å kunne vurdere om de er i målgruppen for kurset. Læringsmålene som er definert i samråd med samarbeidspartnerne, er rettesnoren her. Kartleggingen bør bygge på tidligere kompetansekartlegging og karriereveiledning. Supplerende kartlegging bør gjennomføres i tett samarbeid mellom de involverte aktørene, og dersom en ekstern leverandør er tilbyder av kurset må relevant bakgrunnsinformasjon videreformidles denne. Det er samtidig viktig å påse at gjeldende regelverk om personvern blir etterlevd.

I kartleggingen og vurderingen av kandidater bør følgende forhold vektlegges:

  • interesse for yrket/bransjen/faget
  • forkunnskaper om yrket/bransjen/faget
  • tidligere arbeidserfaring innenfor yrket/bransjen/faget, formell og uformell
  • utdanning og annen formell kompetanse som er relevant for yrket/bransjen/faget, for eksempel nødvendige sertifikater
  • norskferdigheter (lese, lytte, muntlig, skriftlig). En norsklærer med relevant kompetanse bør også vurdere om det er realistisk at deltakeren kan følge den nødvendige progresjonen for å nå læringsmålene innenfor kurstiden.
  • digitale ferdigheter som kreves generelt i bransjen eller for å utføre spesifikke arbeidsoppgaver
  • andre kommunikasjonsferdigheter og grunnleggende ferdigheter som vektlegges av bransjene/arbeidsgivere
  • eventuelle helseutfordringer og muligheter for tilrettelegging for arbeid innenfor yrket/bransjen/faget
  • mulige begrensninger for arbeid innenfor yrket/bransjen/faget, for eksempel mulig arbeidstid, eller kulturelle eller religiøse hensyn

Deltakerne i et gitt kurs bør velges ut etter en helhetsvurdering. Deltakere med svake norskferdigheter, men som har relevant erfaring, og stor interesse for yrket/bransjen eller andre positive drivkrefter kan ha minst like gode forutsetninger for måloppnåelse som deltakere med sterkere norskferdigheter.

Innhold og metoder tilpasset formål og målgruppe

Det konkrete innholdet i kurset og metodene som brukes må være i tråd med formålet med kurset og tilpasset målgruppens forhåndskunnskaper og deltakernes norskferdigheter. Generelt gjelder at kurset bør tilby opplæring og veiledning i

  • yrket/bransjen/faget: bør bygge på kompetansemål fra aktuelle læreplaner i fag- og yrkesopplæringen, og krav og innspill fra bransjen/arbeidsgivere
  • yrkes-/bransje-/fagrelevante norskferdigheter og vokabular: bør bygge på Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og krav og innspill fra bransjen/arbeidsgivere
  • generell og yrkes-/bransjespesifikk arbeidslivskunnskap
  • digitale ferdigheter basert på behovet i aktuelt bransje/yrke/fag
  • andre grunnleggende ferdigheter ut fra behovet i aktuelt bransje/yrke/fag

Det bør legges vekt på praktisk og arbeidsnær opplæring, fortrinnsvis gjennom praksis eller om mulig, ordinær jobb. Det kan være hensiktsmessig å gå i dialog med NAV om muligheten for å bruke lønnstilskudd.

Den teoretiske opplæringen bør være godt integrert med opplæringen på arbeidsstedet. Den norskfaglige opplæringen i kurset bør hele veien følges opp av en norsklærer med relevant kompetanse. Deltakerne bør få tett oppfølging og om mulig ha en fadder eller mentor på arbeidsplassen.

Se også faglige anbefalinger for innholdselementet praksis når det gjelder bruk av opplæring på et arbeidssted.

Modell for kurs tilpasset formål og målgruppe

Valg av modell baseres på deltakernes behov, arbeidsgiveres behov, hvilken eller hvilke aktører som tilbyr kurset, og hvilken bransje kurset retter seg mot. Dersom deltakernes nivå på norskferdigheter, erfaring og relevant formell kompetanse varierer veldig, bør innholdet så langt som mulig tilrettelegges for de ulike deltakergruppene. En modell der enkelte deler av opplæringen er felles, mens andre deler er spesialiserte/tilpassede kan bidra til å både differensiere tilbudet og sikre et relevant tilbud selv om det er få deltakere innenfor de spesialiserte/tilpassede delene. En bør også vurdere å kombinere bransjekurs med allerede eksisterende tilbud.

Plan med tydelig beskrivelse av læringsutbytte

Kurset bør ha en konkret plan for opplæringen som vektlegger bransjens behov for kompetanse. Kursplanen bør definere og beskrive kunnskaper (yrkes-/bransjekunnskap og arbeidslivskunnskap) og ferdigheter (yrkes-/bransjeferdigheter, arbeidslivsferdigheter, norskferdigheter og de grunnleggende ferdighetene) som skal oppnås i kurset. Kursplanen bør knyttes til utvalgte kompetansemål fra aktuell læreplan for fag- og yrkesopplæringen, særlig for deltakere som har som mål å øke sin formelle kompetanse gjennom fag- og yrkesopplæring.

Tett individuell oppfølging og opplæringsplan

Aktøren(e)som tilbyr kurset, må sørge for at alle deltakere får opplæring som er tilpasset den enkelte deltakers behov, mål og forutsetninger. Opplæringen må være i samsvar med det avtalte formålet eller formålene for kurset, og læringsmålene som er definert. 

Det bør være tett og individuelt tilpasset oppfølging av kursdeltakernes faglige progresjon under hele kursperioden. Tett oppfølging innebærer at programrådgiveren, læreren, deltakeren og arbeidsgiveren jobber systematisk med progresjonen på kurset i tråd med deltakerens læringsmål, og samarbeider for å skape en sammenheng mellom læringen på ulike læringsarenaer. 

Alle deltakerne bør ha skriftlige individuelle opplæringsplaner med definerte læringsmål.

Dokumentasjon

Den som tilbyr kurset må sørge for at alle deltakere får kompetansebevis, sertifikat eller annen dokumentasjon på kursdeltakelsen og måloppnåelsen med utgangspunkt i læringsmålene definert i de individuelle opplæringsplanene. Kurset kan ved behov avsluttes med eksamen/prøve og/eller realkompetansevurdering i samarbeid med fylkeskommunen.

Tilbud om etteroppfølging

Deltakere som har kommet i arbeid etter et kurs, bør tilbys etteroppfølging for å sikre at de beholder og har en positiv karriereutvikling i jobben. De involverte aktørene må avklare hvem som skal ha ansvaret for de ulike delene av den videre oppfølgingen av den enkelte deltaker. Se faglige anbefalinger for etteroppfølging under innholdselementet Praksis.

Den som tilbyr korte bransjekurs med deltakere i introduksjonsprogram som målgruppe, bør ha erfaring med opplæring tilpasset målgruppen eller sammenlignbare målgrupper. Erfaring med kartlegging av aktuelle målgrupper, god kunnskap om arbeidsmarkedet og nettverk i den aktuelle bransjen er også nødvendig.

Den som er ansvarlig for bransje-/yrkesfaglig opplæring, bør ha bransjeerfaring og oppdatert kunnskap om bransjen. En norsklærer med relevant kompetanse bør ha ansvar for norskopplæringen, og ha en sentral rolle i resten av opplæringen for å sikre at deltakeren får en helhetlig utvikling av generelle norskferdigheter og bransjefaglige språkferdigheter, og forståelse av det faglige innholdet i den bransje-/yrkesspesifikke opplæringen.

Det kan være nyttig å samarbeide med arbeidsgivere over tid. Langvarig samarbeid gir arbeidsgiverne erfaring med målgruppen, vanlige utfordringer og hensiktsmessige måter å håndtere disse på.