Personlig økonomi symbol

Personlig økonomi

Oversikt og kontroll over egen personlig økonomi er et skritt på veien mot å bli økonomisk selvstendig, som er et av formålene i integreringsloven.

Utarbeidet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge)

Sist oppdatert: 6. juli 2021

Nøkkelinformasjon

  • Obligatorisk?

    Nei, men kan støtte opp under obligatorisk innhold

  • Deltakere

    Etter individuell vurdering

  • Når i programmet

    Del 1 bør komme tidlig etter bosetting. Del 2 bør komme senere i programmet.

  • Gruppebasert eller individuelt

    Del 1 bør gis individuelt. Del 2 bør gis i grupper.

Det standardiserte elementet personlig økonomi skal bidra til at deltakeren

  • får en god økonomisk start i Norge og tidlig blir kjent med hvordan det økonomiske dagliglivet i Norge fungerer
  • mestrer sin egen økonomi og har økonomisk oversikt, kontroll og forutsigbarhet
  • unngår bekymringer og vanskelige situasjoner knyttet til for eksempel gjeld
  • kan planlegge for fremtidig økonomi
  • får mulighet til å reflektere over likheter og forskjeller sammenliknet med egne erfaringer fra tidligere

Personlig økonomi er et behovsprøvd standardisert element. De fleste deltakerne i introduksjonsprogrammet vil trolig ha behov for grunnleggende kunnskaper og ferdigheter om personlig økonomi i en norsk kontekst.

Elementet er delt inn i to deler: innføring og fordypning. Del 1 omfatter temaer som det er viktig at deltakeren får en innføring i tidlig etter bosetting i Norge. Temaene i del 2 er også sentrale innenfor personlig økonomi, men er mer relevante senere i et kvalifiseringsløp.

Mange kommuner gir allerede en innføring i personlig økonomi til deltakerne i introduksjonsprogrammet. Del 1 bør brukes av programrådgiver eller flyktningkonsulent som en sjekkliste i forbindelse med bosetting for å sikre at den mest grunnleggende kunnskapen er dekket. Vi anbefaler at en kommunalt ansatt med veilederkompetanse gjennomfører del 1 individuelt sammen med deltakeren, med utgangspunkt i den enkelte deltakerens behov – altså ikke i grupper.

Del 2 kan gjerne gjennomføres i grupper eller klasser i regi av lærere ved voksenopplæringsstedet eller andre personer med pedagogisk kompetanse. Etter at deltakerne har gjennomført del 1 og har en viss botid i Norge, vil de ha nye behov og spørsmål om temaet. Før opplæring i del 2 bør deltakerens behov kartlegges – gjerne ved hjelp av «Profil for grunnleggende ferdigheter i personlig økonomi», se verktøy og ressurser.

Del 2 kan gjerne arrangeres som temadager. Det vil gjøre det lettere å fordype seg og se sammenhenger mellom de ulike temaene. Hvis det legges inn litt tid mellom dagene, vil deltakerne lettere kunne reflektere over kunnskapen, prøve ut og tilegne seg nye ferdigheter, slik at de kan bruke dette i eget liv.

Kommunen må tilrettelegge for at alle deltakerne, uansett språknivå, skal kunne tilegne seg innholdet i elementet. Tospråklige lærere, tolk eller annen språkstøtte vil være nødvendig i en del tilfeller.

Flyktningtjenesten og voksenopplæringsstedet må samarbeide om elementet personlig økonomi.

Personlig økonomi er bygget opp som en oversikt over ønsket læringsutbytte for deltakerne. Oversikten er en sjekkliste over de viktigste kunnskapene og ferdighetene som deltakerne bør ha. Ønsket læringsutbytte er foreslått i punktlistene under (del 1 og del 2) og omfatter disse temaene:

  • innføring i personlig økonomi
  • inntekter og utgifter
  • budsjett og planlegging
  • dagligbanktjenester
  • lån, kreditt og konsekvenser ved å ikke gjøre opp for seg
  • boligøkonomi
  • forbrukerrettigheter og netthandel
  • velferdsstaten og skattesystemet
  • forsikringer

Elementet er utviklet av fagpersoner i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) og direktoratet er dermed ansvarlige for de faglige anbefalingene i dette elementet. Elementet bygger i stor grad på allerede utviklet materiell omtalt under verktøy og ressurser.

Deltakerne kommer til Norge med ulike erfaringer når det gjelder planlegging, styring og kontroll over personlig økonomi. I tillegg vil det norske systemet være ukjent for de fleste. Innføring i personlig økonomi vil hjelpe deltakerne til å få en oversikt over egne økonomiske muligheter og plikter i Norge, og gi en første innsikt i hvordan de kan være bevisste forbrukere. Vi anbefaler at del 1: innføring i personlig økonomi gjennomføres individuelt, basert på den enkelte deltakerens behov. Noen kan trenge å få på plass bankkonto, BankID, nettbank og bankkort og lære hvordan de bruker disse tjenestene. Samtidig vil deltakerne trenge hjelp til å planlegge egen økonomi. Kommunen må sørge for bruk av tolk eller annen språkstøtte der det er nødvendig.

Oversikten under er en liste over ønsket læringsutbytte for deltakeren. Listen kan fungere som en sjekkliste for å sikre at hver enkelt deltaker har den nødvendige minimumskunnskapen.

Ønsket læringsutbytte er at deltakerne

  • har kunnskap om norsk valuta, kjenner igjen norske mynter og sedler og forstår sammenhengen mellom kontanter og elektroniske penger
  • kjenner til egne inntekter og utgifter
  • har oversikt over hvor mye penger de har disponibelt til enhver tid
  • har grunnleggende forståelse for budsjett
  • kan planlegge og beregne inntekter og utgifter for én uke og én måned
  • har grunnleggende forståelse for hva skattetrekksmeldingen (skattekort) er
  • kan søke om skattekort
  • har kunnskaper om utgifter knyttet til leie av bolig, og hva slags boutgifter som er inkludert og ikke
  • har forståelse for strømforbruk og tilhørende strømutgifter
  • har kjennskap til innboforsikring og konsekvenser av å ikke være forsikret
  • har grunnleggende kunnskaper om bruk av mobiltjenester og abonnement, inkludert bindingstid
  • vet hva som kreves for å bli bankkunde, og hva slags dokumentasjon banken krever
  • kjenner til ulike typer banktjenester, som nettbank, mobilbank, bankkonto, BankID, Vipps etc.
  • kan logge seg inn på nettbank med BankID, bypass eller MinID
  • kan lese, forstå og betale en faktura i nettbanken
  • kan betale penger til andre via Vipps
  • kjenner til hvordan de overfører penger mellom egne kontoer med nettbank eller mobilbank
  • kan opprette og avslutte avtalegiro og e-faktura
  • vet hvordan pin-koder, passord, bankbrikke/bank-id osv. oppbevares sikkert
  • kjenner til konsekvenser ved å ikke betale regninger i tide, inkludert renter og gebyrer
  • har kunnskap om å være en smart forbruker, for eksempel hvordan impulskjøp kan påvirke den personlige økonomien
  • kan undersøke og sammenlikne priser og håndtere økonomiske fristelser
  • har kjennskap til sesongsalg og når det er lurt å handle bestemte varer
  • kjenner fordelene ved gjenbruk og å handle brukt
  • kan finne gjenstander på gjenbruksapper- og nettsteder, loppemarkeder, gjenbruksbutikker osv.
  • vet at vi har økonomisk likestilling i Norge, og at ektefeller har gjensidig opplysnings- og underholdsplikt

Denne delen vil gjøre deltakerne bedre rustet til å oppnå økonomisk stabilitet i Norge. Deler av temaene kan være kjent fra opplæringen i samfunnskunnskap, men de vil her møte innholdet på norsk etter at de har vært en stund i Norge. Deltakerne vil derfor ha andre forutsetninger og perspektiver for å forstå innholdet. Kommunen må likevel ta utgangspunkt i det den enkelte deltakeren kan og har behov for, og sørge for bruk av tolk eller annen språkstøtte ved behov.

Del 2 tar for seg følgende temaer og ønsket læringsutbytte:

Inntekter og utgifter

Inntekter og utgifter utdyper innholdet i del 1 og skal hjelpe deltakerne til å ha oversikt over egne inntekter og utgifter, slik at de kan styre egen økonomi.

Ønsket læringsutbytte er at deltakerne

  • kjenner til ulike typer inntekter og utgifter, som lønn, bostøtte, barnetrygd osv.
  • kan lese og forstå en lønnsslipp
  • kjenner til forskjellen på faste utgifter, variable/løpende utgifter og uforutsette utgifter
Budsjett og planlegging

Budsjett og planlegging utdyper også del 1 og skal gi deltakerne verktøy til å planlegge sin personlige økonomi og kunne ta kloke økonomiske valg.

Ønsket læringsutbytte er at deltakerne

  • vet hva et budsjett er
  • kan bruke et regneark til å sette opp et balansert budsjett med oversikt over inntekter, sparing og faste utgifter, med rom for uforutsette utgifter
  • kan sette opp årsbudsjett og følge det
  • kjenner til begrepene sparing og buffersparing
  • kan se sammenhengen mellom buffersparing og uforutsette utgifter
  • kan forskjellen på sparing til noe spesielt og buffersparing
  • kan sette opp en spareplan for sparing til et langsiktig mål
  • har kunnskap om å være en smart forbruker og ha innsikt i hvordan impulskjøp kan påvirke den personlige økonomien
  • kan prioritere mellom nødvendige og unødvendige innkjøp og utgifter
  • kan velge den beste finansieringsformen ved større innkjøp, inkludert sparing, og vurdere kostnader ved bruk av kredittkort eller lån
  • bruker avtalekort/bonuskort/rabattavtaler
  • kan regne ut ny pris på varer som har avslag eller påslag i prosent, eksempelvis salg eller merverdiavgift
Dagligbanktjenester

Dagligbanktjenester viderefører også del 1 og skal sette deltakeren i stand til å bruke flere banktjenester på en hensiktsmessig måte.

Ønsket læringsutbytte er at deltakerne

  • kjenner til ulike kontotyper og ulike typer betalingskort, inkludert debet- og kredittkort
  • kan be om å få opprettet nye kontoer i nettbanken
  • kan sette opp faste trekk til egne kontoer i nettbanken
Lån, kreditt og konsekvenser ved å ikke gjøre opp for seg

Lån, kreditt og konsekvenser ved å ikke gjøre opp for seg skal bidra til at deltakeren tar kloke valg om finansiering av større innkjøp og eventuelle lånopptak.

Ønsket læringsutbytte er at deltakerne

  • har kunnskap om renter og gebyrer knyttet til lån og kreditt
  • vet hva inkasso er, og kjenner saksgangen for en faktura
  • vet hva betalingsanmerkninger er, og hva slags konsekvenser det får å ha betalingsanmerkning
  • kjenner til ulike typer lån, som huslån, billån, forbrukslån og kredittkort
  • kan velge riktig lån til sitt behov
  • kjenner til gjeldsregisteret
Boligøkonomi

Temaet boligøkonomi skal gi deltakerne forståelse for fordeler og ulemper med å eie og leie bolig, og hva som må til for å få lån, eventuelt startlån, og kjøpe egen bolig.

Ønsket læringsutbytte er at deltakeren

  • har kunnskap om egne rettigheter og plikter knyttet til leie av bolig, inkludert leiekontrakt og oppsigelsestid
  • har forståelse for hva som skal til for å kjøpe egen bolig, og kjenner til startlån i Husbanken
  • har grunnleggende kunnskap om boliglån, renter og nedbetaling av gjeld
  • har kjennskap til ulike typer bolig og eieform, som selveier, borettslag (andelseier) og sameie, og hva slags utgifter som knytter seg til ulike eieformer
  • kan melde flytting i Folkeregisteret
Forbrukerrettigheter og netthandel

Forbrukerrettigheter og netthandel skal bevisstgjøre deltakerne om at de som forbrukere i det norske samfunnet har både rettigheter og plikter i en kjøpssituasjon.

Ønsket læringsutbytte er at deltakerne

  • har grunnleggende kunnskaper om netthandel, utsatt betaling, toll på netthandel fra utlandet, og kjenner til egne rettigheter ved netthandel
  • kan gjennomføre trygg netthandel
  • kan sammenlikne priser i ulike nettbutikker
  • kjenner til risiko om svindelforsøk, id-tyveri og hva slags informasjon det er trygt å gi fra seg
  • har grunnleggende kompetanse om å unngå nettsvindel
  • vet hva kredittsjekk er, og at det er viktig å være oppmerksom dersom de ikke har kjøpt noe (jf. identitetstyveri)
  • kjenner til kostnader og risiko knyttet til pengespill, lotto etc.
  • har kunnskaper om bindingstid knyttet til mobilabonnement, treningssenter og andre abonnementstjenester
Velferdsstaten og skattesystemet

Temaområdet velferdsstaten og skattesystemet skal gi forståelse for hvordan velferden i Norge er finansiert og organisert. Mange vil ha kunnskaper om temaet fra opplæringen i samfunnskunnskap på eget språk. Dette kan de bygge videre på.
Det er et mål at deltakerne forstår at velferden i Norge er skattefinansiert, og at tillit og solidaritet er grunnleggende for velferdsstaten.

Et tips kan være å benytte et kurs som Skattetaten har utviklet, og som heter "Litt om skatt". 

Tidligere var Skatteetaten på besøk hos voksenopplærings-sentrene, hvor de underviste om skatt og velferdssamfunnet. Dette er nå gjort om til det digitale kurset «Litt om skatt» og  inneholder undervisning om de samme temaene som tidligere. 

Hovedmålgruppen for «Litt om skatt» er deltakere  i Introduksjonsprogrammet,  men også andre som ønsker litt grunnleggende kunnskap om disse temaene kan ha nytte av opplæringen. Kurset er på norsk og engelsk. Det tar 3-4 timer å gjennomføre kurset. Er det behov for tolk tar det nok en del lengre tid.

Kurset ligger på Skattetatens nettside.


Ønsket læringsutbytte er at deltakerne

  • har grunnleggende forståelse for skattesystemet og velferdsstaten
  • kan forklare begrepene lønn og skatt
  • har kunnskap om inntektsskatt, formueskatt og merverdiavgift
  • vet hva en arbeidskontrakt og en lønnsslipp er
  • vet hvilke rettigheter og plikter arbeidstakere har knyttet til økonomi, inkludert overtid, pensjonsopptjening, feriepenger, sykepenger, dagpenger og livs- og ulykkesforsikring
  • kan vurdere om en arbeidsgiver er seriøs og sørger for en trygg og sikker arbeidsplass for sine ansatte
  • vet hva svart arbeid er, og hvilke konsekvenser det får
  • vet hva skattetrekksmeldingen (skattekort) er, og hva som skjer hvis de ikke har skaffet skattekort
  • kan kontrollere at inntekter og fradrag er riktig oppført i skattetrekksmeldingen
  • kan søke om å få endret skattekortet
  • vet hva skattemeldingen (selvangivelsen) er
  • kan kontrollere skattemeldingen og vet hvordan den leveres
  • vet hva skatteoppgjøret er, og hva penger til gode eller restskatt innebærer
  • vet at det er egne rettigheter og plikter knyttet til å være selvstendig næringsdrivende
  • har kjennskap til egne pensjonsrettigheter og kan reflektere om egen pensjonstilværelse
Forsikringer

I Norge er de fleste innbyggerne forsikret på ulike måter. Det er viktig at deltakerne vet hvilke forsikringer som er obligatoriske, og hvilke det er anbefalt å ha, og at de har kjennskap til andre forsikringsprodukter som tilbys. Det er også et mål at deltakerne skal kunne sammenlikne vilkår og tilbud fra ulike selskap, slik at de kan gjøre gode valg.

Ønsket læringsutbytte er at deltakerne

  • har kjennskap til hva forsikringer er, hva egenandel er, og konsekvensene ved å ikke ha forsikring
  • har kjennskap til de vanligste typene skadeforsikringer, som boligforsikring, innboforsikring, bilforsikring, reiseforsikring, person- og helseforsikring, trygghetsavtaler på elektronikk osv., inkludert pliktige og anbefalte forsikringer
  • kan vurdere egne behov for forsikring
  • kan sammenlikne priser og vilkår på forsikringer
  • kjenner til at de bør ha egen forsikring for dyre ting (pc, smykker osv.)

Del 1: Vi anbefaler at en kommunalt ansatt med veilederkompetanse gjennomfører del 1 individuelt sammen med deltakeren.

Del 2: Del 2 kan gjennomføres i grupper eller klasser i regi av lærere ved voksenopplæringsstedet eller andre med pedagogisk kompetanse.

Det standardiserte elementet personlig økonomi bør sees i sammenheng med annet innhold i introduksjonsprogrammet.

Personlig økonomi vil nødvendigvis være noe overlappende med læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse mener at deltakerne vil ha nytte av at det de lærer i samfunnskunnskap gjentas i elementet personlig økonomi. Personlig økonomi regnes som en grunnleggende ferdighet og er en forutsetning for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Vi vet at om deltakeren først lærer noe om temaet på morsmålet sitt i opplæringen i samfunnskunnskap, vil det være lettere å ta det opp igjen på norsk senere. Etter en viss botid i Norge kan deltakeren ha behov for en dypere forståelse av temaet personlig økonomi. Temaområdene i del 2 legger til rette for en slik fordypning.

Kontroll på egen personlig økonomi bidrar til livsmestring. Økonomiske utfordringer kan føre til at deltakere i introduksjonsprogrammet velger kortsiktige løsninger i form av utrygge arbeidsforhold framfor formell kvalifisering som kan gi mer stabil inntekt over tid. Personlig økonomi bør derfor også ses i sammenheng med det obligatoriske elementet livsmestring i et nytt land, som inneholder karrierekompetanse, inkludert kunnskaper om utdanning og arbeid. Formålet er blant annet at deltakerne skal få bedre forutsetninger for å ta gode valg knyttet til utdanning, opplæring og jobb, til å mestre den situasjonen de er i, og til å håndtere fremtidige overgangsfaser.

Bruk av nettbank, betalingstjenester og andre digitale tjenester knytter personlig økonomi til elementet digital kompetanse, som har som overordnet mål at deltakerne i introduksjonsprogrammet skal bli digitalt selvhjulpne. Søk i nettleseren kan gi treff på ulike nettsider med info om temaer knyttet til personlig økonomi. Eksempler er sløsekalkulator, impulskalkulator, gjennomsnittlig strømforbruk, oversikt over mobilabonnement, gjeldsregisteret, pengespillproblematikk mv.

Deltakere som har sin opplæring i forsøket med forberedende voksenopplæring (FVO), vil få en innføring i personlig økonomi i faget matematikk. Vi anbefaler likevel at aktuelle deltakere i FVO også får opplæring i elementet personlig økonomi.

Bakkeli, Nan Zou (2020). Kunnskap om personlig økonomi. (SIFO-rapport 10 – 2020)

Fant du det du lette etter?