Gjennomføring

Sist oppdatert: 23. august 2022

 

Her finner du faglige anbefalinger og råd til forberedelse og gjennomføring av de fire temaene: "Migrasjonsprosessen", "Helse og livsstil", "Ny hverdag i Norge" og "Retten til å leve et fritt og selvstendig liv".

Det er forslag til kursopplegg både for de 10 obligatoriske timene og for et utvidet tilbud. Til noen av temaene er det mye stoff. Det er opp til gruppeveileder å velge ut hva som passer til den aktuelle gruppen innenfor gitt timeramme.

Vi anbefaler deg å lese bolken Planlegging før du går i gang med gjennomføringen av temaområdet "Migrasjon, helse og mangfold". 

Se gjerne også denne filmen fra Larvik Læringssenter for inspirasjon:


Å være faglig forberedt er første bud for deg som gruppeveileder. Det handler om å ha både den nødvendige fagkunnskapen og en plan for hvordan stoffet skal formidles, slik at det engasjerer og åpner for dialog og refleksjon. Dette innebærer at stoffet i størst mulig grad tilpasses deltakerne i gruppen og tiden man har til rådighet. Hvordan gruppesammensetningen er med tanke på alder, kjønn, utdanningsnivå, landbakgrunn, botid i Norge, og hvorvidt deltakerne har gjennomført samfunnskunnskapsopplæring og/eller foreldreveiledning, er viktig informasjon å ha med i planleggingen av kurstimene. Å legge til rette for at alle deltakerne bidrar, er sentralt, og det samme er det å ta utgangspunkt i og bygge videre på deltakernes kunnskaper, perspektiver og erfaringer innen de ulike temaene. Det er også viktig å være lydhør for tilbakemeldinger fra deltakerne underveis i kurset. På denne måten legger du til rette for brukermedvirkning. Ikke minst gjelder dette i kommuner som gir et tilbud utover minstekravet om timetall. Med mer tid til å gå dypere inn i tematikken bør det legges stor vekt på å etterspørre og imøtekomme deltakernes ønsker og behov både når det gjelder hva som skal prioriteres, og hvordan stoffet skal formidles.

Mange kommuner har trolig en del materiell fra før som omhandler disse temaene, og som enten kan brukes slik det er eller tilpasses noe. Du står helt fritt til å plukke ut det som passer fra det foreslåtte opplegget eller bruke andre opplegg. Det er viktig at du opplever eierskap til måten stoffet formidles på.

Til de fleste temaene er det flere case å velge mellom. Gjennom å bruke case i formidlingen kan deltakerne reflektere og samtale om temaene uten at de trenger å snakke om seg selv mer enn de selv ønsker. Derfor er casene en sentral del av forslagene til kursopplegg.

Forslagene i denne veilederen inneholder flere eksempler, lysbilder, case og andre oppgaver eller øvelser innenfor temaene. Det er dermed flere valgmuligheter, og det er opp til deg å vurdere hva som egner seg best i formidlingen av de ulike temaene, basert på deltakernes behov.

I forslagene til kursopplegg viser vi til ulike verktøy og ressurser. Disse er samlet under overskriften «Verktøy og ressurser» under hvert av de fire temaene. 

Denne veilederen viser til helsemateriellet "Sunn Start for innvandrere", Helsemateriell (sunnstartnorge.no), særlig i formidlingen av temaet "Helse og livsstil". Sunn Start er et forebyggende undervisnings- og veiledningsmateriell utviklet av Faggruppe for migrasjonshelse i Helseetaten og Oslo kommune i samarbeid med en rekke aktører, blant annet OsloMet, RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og FHI (Folkehelseinstituttet). Målgruppen er både nyankomne personer i Norge og personer som har bodd lenge i landet, men har lave språkferdigheter og/eller lav helseinformasjonsforståelse.

Materiellet omhandler blant annet mat og helse, munnhelse, fysisk aktivitet og psykisk helse. Opplegget inneholder aktuelt bakgrunnsstoff og råd til gruppeveilederen i tillegg til lysbilder (PowerPoint-presentasjon) og refleksjonsoppgaver innenfor disse temaene. Det kan egne seg i veiledningen av de samme temaene i "Livsmestring i et nytt land". Materiellet kan lastes ned gratis fra nettsiden. Det er eid av Oslo kommune, og det er ikke tilgang til å kopiere eller distribuere det i strid med åndsverkloven.

Vi har også kommet med noen forslag til aktuell faglitteratur innenfor temaene, som det kan være nyttig å se nærmere på.  Listen over aktuell faglitteratur er på ingen måte uttømmende.

Deltakerne skal få kunnskap om migrasjonsprosessen, føle seg trygge på reaksjonene de har på egen migrasjon og få en forståelse for hva som er normale reaksjoner på en unormal situasjon.

Anbefalte mål er at deltakerne minimum:

  • får kunnskap om de normale fasene i migrasjonsprosessen og individuelle variasjoner i hvordan prosessen oppleves
  • får informasjon om hvor de kan søke hjelp til å håndtere utfordringer knyttet til migrasjonsprosessen

Etter presentasjonsrunden og informasjon om kurset med utgangspunkt i  Råd fra praksisfeltet, anbefaler vi at du tar opp rammene for kurset: at målet er at det skal være dialogbasert, at det er viktig at alle bidrar, og at en gjensidig respekt for hverandre må ligge til grunn selv om det kan være ulike syn på temaene. Det kan også være hensiktsmessig å understreke at kurset er en første introduksjon til tematikken. Formålet og de anbefalte målene for første veiledningsøkt  presenteres.

Et tips fra praksisfeltet er å ha med en plante til den første veiledningsøkta, som gjerne også har en avlegger. Denne kan være et bilde på migrasjonsprosessen: Planten med røtter og avlegger kan illustrere hvordan deltakerne har sin egen identitet samtidig som de skal etablere seg i et helt nytt og annerledes samfunn. Planten må ha lys og luft, vannes jevnlig og tilføres næring, og den må kanskje også plantes om – men den beholder røttene.

Du kan eventuelt bruke egen erfaring med å flytte som en videre inngang til temaet. Det kan være fra ett sted til et annet i Norge eller fra et annet land til Norge. Dermed kan du beskrive ulike faser i prosessen med å dra fra noe trygt og kjent til å etablere seg i en ny og annerledes sammenheng. Det innebærer å starte på nytt, og det kan ta tid før man finner seg til rette. Poenget her er å beskrive de ulike fasene i en slik prosess. Det er ellers mye som ikke er sammenlignbart ved det å flykte fra krig og det å selv velge å flytte fra et sted til et annet.

Videre kan du bruke en av to modeller, migrasjonsprosessen og/eller u-kurven, for å fortsette samtalen om migrasjonsprosessen og typiske faser i den. Du kan eventuelt også tegne modellen på tavla samtidig som fasene blir beskrevet på en dialogbasert måte.

Lysbilder som beskriver migrasjonsprosessen er hentet fra et undervisningsopplegg utarbeidet av Bærum kommune og Vestre Viken, og disse finner du her: «Migrasjonsprosessen». Dette opplegget har et lysbilde som beskriver migrasjonsprosessen (lysbilde 8), et som illustrerer migrasjonsprossesens ulike faser (lysbilde 9) og et som illustrerer hvordan migrasjonsprosessen kan arte seg ulikt for barn og voksne (lysbilde 10).

Det må understrekes at dette bare er en modell, og at mennesker er forskjellige og kan ha ulike reaksjoner. Ikke alle som kommer til Norge samtidig, vil være i samme fase, og varigheten på fasene kan også variere. Mennesker kan også gå inn og ut av prosessen. For eksempel kan forskjellige familiemedlemmer være i forskjellige faser, og dette kan skape utfordringer.

Alternativt kan du bruke U-kurven nedenfor i stedet. Både modellen og en beskrivelse av de ulike fasene finnes her: U-kurven – Kommunikasjon og kultur 3 (LK06) – NDLA.

 

u kurven.jpg

 

Det anbefales så å gå over til case med refleksjonsspørsmål, før formidling av informasjon om helsetjenestene.

 Informasjon om helsetjenestene

Migrasjonsprosessen henger nøye sammen med helse, både fysisk og psykisk. Denne bolken er en innledning til temaet helse, som vil bli utdypet senere i kurset.

Det er viktig for den enkelte å forstå både sin egen situasjon og situasjonen til de andre i familien, og hvor de er i migrasjonsprosessen. Dette kan bidra til at de klarer å håndtere sin nye hverdag i Norge på en bedre måte. Det å få kunnskap om helsetjenestene i det nye samfunnet kan bidra til å skape trygghet i etableringsfasen.

Her er det viktig å informere om relevante helsetjenester i kommunen, og at det også er mulig å snakke med deg som gruppeveileder, som kan videreformidle kontakt med hjelpeapparatet.

Helsemateriellet på Sunn Start Helsemateriell (sunnstartnorge.no) inneholder stoff om fastlegen, og dette kan være fint å bruke her, jf. "3 – Modul om psykisk helse". Her er det for eksempel spørsmål som "Hva er en fastlege?", "Har du rett på en fastlege?" og "Hvordan får du en fastlege?" Her kan du også finne relevante lysbilder og forslag til samtalespørsmål.

Det kan også være aktuelt å snakke om andre helsetjenester enn fastlegen.

Oppsummering av veiledningen

Du kan oppsummere veiledningen gjennom å stille spørsmål, for eksempel: "Hvordan opplevde dere denne økta? Hvordan var det å snakke om og reflektere over disse temaene? Er det noe dere trenger mer informasjon om?". Målet er å ha startet en prosess der deltakerne får en forståelse av at det er normalt å kjenne på ulike følelser, som tristhet, hjemlengsel, stress og usikkerhet i den fasen de er i, som nyankomne til et nytt og annerledes samfunn. Fasene i migrasjonsprosessen er blitt tematisert, og deltakerne har snakket om dette gjennom caset. Deltakerne har fått den første informasjonen om aktuelle helsetjenester i kommunen, og de har fått vite hvor de kan søke hjelp til å håndtere utfordringer knyttet til migrasjonsprosessen både for seg selv og for eventuelt andre familiemedlemmer.

Hvis kommunen gir et tilbud utover 10 timer, er anbefalte mål at deltakerne

  • får mulighet til å gå mer i dybden på allerede gjennomgåtte temaer ved behov

og/eller

  • få verktøy til å identifisere og håndtere reaksjoner og prosesser i eget liv

Fra praksisfeltet meldes det om gode tilbakemeldinger fra deltakerne om å jobbe med toleransevinduet og om å lære ulike stress- og søvnmestringsøvelser. Forslag til noen slike øvelser blir nærmere omtalt under «Anbefalinger for et utvidet tilbud» i delen om Helse og livsstil. Dette kan med fordel også brukes tidligere i kurset dersom det lar seg gjøre. 

Hvordan kan toleransevinduet brukes i klasserommet?

Her er en tilbakemelding fra gruppeveileder ved Ålesund voksenopplæringssenter,Janita Flem Tomren, om hvordan hun opplever å bruke denne modellen:

"Jeg synes toleransevindumodellen er et nyttig verktøy for å forklare hvordan livsbelastninger og traumer kan påvirke læring. I forkant av gruppemøtene spør jeg også meg selv: «Hvor er jeg i toleransevinduet mitt i dag? Når jeg møter gruppa mi om en times tid, er toleransevinduet mitt stort eller lite? Hva kan få det til å krympe? Har jeg for eksempel sovet nok, husket å spise, og bærer jeg ubehaget fra møtet jeg deltok i denne morgenen fortsatt med meg?» For å gjøre toleransevindumodellen så konkret som mulig bruker jeg to bilderammer i ulike størrelser. 

Eksempel på hvordan vi forklarer toleransevinduet i livsmestringsgruppene:

(Du tar fram den største bilderamma og holder den foran ansiktet ditt): "Denne ramma kaller vi toleransevinduet. Når vi er inne i toleransevinduet, håndterer vi følelser og tanker ganske greit, både våre egne og andres, selv om det kan gå litt opp og ned (pek noen ganger opp og ned i bilderamma). Og vi er oppmerksomme på både andre personer og på situasjonen, noe som er svært viktig for læring. Beveger vi oss ut av toleransevinduet, kan det for eksempel bli mye vanskeligere å lære." Her spør vi for eksempel: "Hva tenker dere kan få oss til å falle ut av toleransevinduet?", og vi viser til deltakernes refleksjoner og svar videre i møtet/møtene. For eksempel: "Ja, søvnmangel, lukter, lyder, kroppsholdning eller et tema er eksempler på hva som kan trigge vonde følelser og tanker i oss. Dette kan gjøre at vi faller ut av "vinduet" vårt."

Så forklarer du nærmere (ta fram den lille bilderamma for å illustrere at toleransevinduet blir smalere): "Da krymper toleransevinduet vårt, og jo smalere det blir, jo fortere kan vi falle ut: Vi kan veksle mellom å gå opp og ut (for eksempel sint, irritert, urolig), eller ned og ut (for eksempel nummen, tom, lei oss). Jo yngre vi er, jo smalere er toleransevinduet vårt. Og jo mer slitne vi er, jo smalere blir vinduet. Særlig barn trenger hjelp til å komme inn igjen i toleransevinduet, men også vi voksne kan trenge hjelp til dette."

På et av livsmestringsmøtene sa en av deltakerne som kun hadde gått på norskkurs et par uker, at han vekslet mellom det store og det lille "vinduet", og knyttet dette til følelser rundt det å etablere seg i et nytt land. De fleste kjente seg igjen i det han fortalte.

Men husk også på at toleransevinduet kan utvides! Vi spør gjerne gruppa: "Hvordan tenker dere at vinduet vårt kan bli større?» Min erfaring er at dette også er en fin måte å avslutte dagen på fordi svarene kan avdekke deltakernes (skjulte) ressurser og styrke handlekraft og mestringstro."

Casene kan tilpasses din deltakergruppe, både når det gjelder landbakgrunn, alder på barna, de konkrete utfordringene med mer.

Case (i)

Ahmed, Sara, Khaled og Amal er flyktninger fra Syria. Ahmed kom først til Norge, og kona Sara kom gjennom familiegjenforening med de to barna Khaled (10 år) og Amal (4 år) tre år seinere. Ahmed er i full jobb og har lært mye av det norske språket. Gjensynsgleden er stor. Endelig er familien samlet igjen. Så begynner hverdagen. Sara strever med å finne seg til rette. Det er uvant med kaldt vintervær, og det er så mye nytt å sette seg inn i: barnehage og skole for barna og norskkurs og introduksjonsprogram for henne. Hun synes det er vanskelig å lære norsk. Sara sover dårlig, og hun blir mer og mer trist.

Ahmed er svært opptatt med jobben. Sara strever og føler at Ahmed ikke forstår henne. Ahmed på sin side skjønner ikke dette. Han er utålmodig: Kan ikke alle være fornøyde, nå som de er trygge og endelig er sammen igjen? Amal har begynt i en barnehage, hvor det legges godt til rette for henne med språkstøtte og gode lekegrupper. Hun finner seg godt til rette fra første stund. Khaled, derimot, savner vennene sine i Syria og synes skoledagen er svært utfordrende, både med språket og med å få kontakt med de nye klassekameratene sine.

Refleksjonsspørsmål: Hvor er de forskjellige familiemedlemmene på kurven? Hvordan kan Ahmed bidra til å støtte Sara og Khaled? Kan det å snakke om de ulike fasene i migrasjonsprosessen bidra til at familiemedlemmene forstår hverandre bedre? Hvordan kan Sara og Ahmed, og dermed hele familien, få det bedre?

Eventuelt kan du også spørre: Hvilken fase opplever du selv at du er i nå? Kjenner du igjen at du har beveget deg gjennom noen av de andre fasene? Er noen av dine nærmeste i en annen fase enn deg? Dette kan deltakerne skrive ned for seg selv til egen refleksjon.

Case (ii) (kortere versjon)

Kofi kom til Norge for flere år siden. Kona, Safia, og de to barna kom gjennom familiegjenforening for ikke så lenge siden. Lida (4 år) er urolig og ukonsentrert i barnehagen. Joseph (14 år) har allerede fått kontakt med gutter i nabolaget gjennom fotball, og han er optimistisk selv om mye er uvant og språket er vanskelig. Safia venter på å begynne på norskkurs. Hun er ensom og gråter mye. Kofi har vondt i ryggen og får ikke sove. Far og mor krangler mer etter at mor kom til Norge med barna.

Refleksjonsspørsmål: Hvor er de forskjellige familiemedlemmene på kurven? Kan det å snakke om de ulike fasene i migrasjonsprosessen bidra til at familiemedlemmene forstår hverandre bedre? Hvordan kan Lida få støtte og hjelp? Hvordan kan mor og far og dermed hele familien få det bedre? Hvilke råd vil dere gi dem?

Eventuelt kan du også spørre: Hvilken fase opplever du selv at du er i nå? Kjenner du igjen at du har beveget deg gjennom noen av de andre fasene? Er noen av dine nærmeste i en annen fase enn deg? Dette kan deltakerne skrive ned for seg selv til egen refleksjon.

  • Holt, Karin (2019): Kultur, migrasjon og traumer Hva trenger hjelperen for å bidra til god psykisk helse og livskvalitet? (Gyldendal)
  • Om toleransevindumodellen:
    • I boka «Utviklingstraumer» av Nordanger og Braarud er toleransevindumodellen både tegnet og forklart. Nordanger, D.Ø. og Braarud, H.C. (2017) Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.
    • Filmsnutt av Dag Nordanger: Traumefeltets nyttigste verktøy?
    • Toleransevinduet, eller «Windows of tolerance», er utviklet av Daniel Siegel (2012, side 281 og følgende sider): Siegel, D. (2012). The Developing Mind: How Relationships and the Brain Interact to Shape Who We Are (2nd ed.). New York: Guilford Press. Modellen er også forklart her. 
  • Tomren, Janita Flem: «Gi meg det beste du kan» En kvalitativ studie av voksne flyktningers erfaringer med hvordan traumer påvirker læring, og hva de identifiserer som suksessfaktorer for læring, Masteroppgave i psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer, Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitet i Oslo, 2016

Deltakerne skal få kunnskap om at fysisk og psykisk helse henger sammen. De skal også få kunnskap om at det finnes profesjonell hjelp for mennesker som sliter psykisk, og kunnskap om de ulike helsetilbudene i Norge generelt og i lokalsamfunnet. 

Anbefalte mål er at deltakerne minimum:

  • har dialiog om fysisk og psykiske helse, så som munnhelse, kosthold, søvn, normaltilstander og livsstilssykdommer
  • får kunnskap om det norske helsevesenet og hvilke hjelpeinstanser som finnes i lokalmiljøet
  • kan benytte helsetjenester på en hensiktsmessig måte 

Vi anbefaler at en person med kompetanse fra kommunen har hovedansvaret for denne økta. Det vil også være en god anledning til å gi helsetjenesten et ansikt og gjøre den mer tilgjengelig.

Det er viktig for deg som gruppeveileder å være klar over at det norske helsevesenet kan fortone seg svært annerledes enn det mange deltakere er vant til. Synet på sykdom, symptomer og behandling – og forståelsen av roller og forventninger til lege og pasient i en norsk kontekst – kan være svært uvant for deltakerne. Dette gjelder ikke minst psykisk helse, som i mange samfunn er omfattet av stigma, men det kan også gjelde somatikk. Å tydeliggjøre hva som gjelder i det norske systemet, hvilke forventninger, rettigheter og plikter som finnes, er derfor sentralt.

Tilbakemeldinger fra utprøvingen viser at det var spesielt nyttig å bruke tid på å informere om helsetjenestene og hvilke tjenester som kan kontaktes i ulike situasjoner.

Vi anbefaler at veiledningen tar utgangspunkt i deltakernes egne perspektiver og legger deltakernes kunnskaps- og informasjonsbehov til grunn innenfor de ulike temaene.

Etter at formålet og målene er presentert, kan du innlede med å stille spørsmål til deltakerne:

  • Hva mener dere gir god helse? Hva gjør at dere føler dere friske, opplagte og i god balanse? Hvordan tenkte dere om dette i deres hjemland?

Her kommer det trolig mange svar, og disse kan skrives på tavla og deretter gjerne grupperes etter fysisk og psykisk helse – selv om ikke begrepet «psykisk helse» er introdusert ennå, og selv om disse to ofte henger sammen.

Snakk sammen om hva psykisk helse er, vis til ordene som allerede er skrevet på tavla, og fyll på med flere etter hvert som de kommer. Gjennom samtalen vil sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse komme til syne. Det vil også være naturlig å knytte an til den forrige kursøkta, som handlet om migrasjonsprosessen.

Her kan du eventuelt bruke Helsemateriell (sunnstartnorge.no) og innlede til samtale rundt spørsmålet: Hva kan man selv gjøre for å holde seg frisk?

Du bør legge vekt på forebyggende helse og vise til betydningen av å ha gode rutiner i døgnet: søvn, mat, aktivitet, sosial omgang, skole, jobb med mer.

Ha en dialog om munnhelse, kosthold, søvn og fysisk aktivitet og hvor sentralt dette er for fysisk og psykisk helse. Samtal videre om de vanligste livsstilssykdommene, deres kjennetegn og årsaksforhold og om hvordan det er mulig å forebygge dem.

Munnhelse

Samtale om hva som gir god munnhelse.

Spørsmål: Hva gjør dere for å ta vare på tennene? Skriv svarene på tavla.

Sunn Start peker på fire råd for god munnhelse:

  1. Hold tennene rene.
  2. Gå til tannhelsekontroll.
  3. Spis sunn mat.
  4. Drikk vann.

Sunn Start har en PowerPoint-presentasjon som omhandler denne tematikken.

Her kan det være en ide å ta med ulike konkreter, for eksempel tannkrem, tannbørste, tanntråd og fluorskyll. Det kan være bevisstgjørende å snakke om sukkerinnholdet i en del matvarer, for eksempel ulike typer yoghurt. Snakk også om betydningen av å drikke vann framfor annen væske.

Det kan også være aktuelt å snakke om hvordan foreldre ivaretar barnas munnhelse.

En viktig del av dette temaet er å informere deltakerne om tannhelsetjenesten, både for voksne og barn, inkludert tannlegevakten for akutt hjelp. Informer gjerne om priser, og om hvorvidt man blir innkalt jevnlig til time eller må bestille time selv.

Du bør også gi informasjon om TOO – tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi – og hjelpemidlene som finnes. Les mer om det her.  

Kosthold

Mattradisjoner er en viktig del av folks identitet, og det er viktig å formidle informasjon om kosthold på en kunnskapsbasert måte. Å spise mye frukt og grønt kan for eksempel være noe mange vil være vant til fra hjemlandet.

Stoffet bør altså tilpasses behovene til den enkelte deltakergruppe: Hvilken informasjon trenger de?

Forslag til inngangsspørsmål: Hva er din favorittrett? Hvordan har matvanene endret seg etter at du kom til Norge? Hva er typisk norsk mat?

Hva er et balansert kosthold – for voksne og for barn?

Ikke alle er vant til å drikke mye vann. Noen spiser mye for seint om kvelden.

Her kan du eventuelt ta med noen konkreter, slik som tran, Omega 3-kaplser og D-vitamintabletter og vise til hvor viktig det er å få i seg nok D-vitamin om vinteren. Det kan også være nyttig å ta med enkelte matvarer, snakke om næringsinnholdet i produktene og hvordan dette står oppført på emballasjen.

Sunn Start viser til de nasjonale kostholdsrådene. Her kan også det å være vegetarianer presenteres som et valg. Sunn Start har mulige aktuelle lysbilder, både om kosthold og om å holde seg aktiv i hverdagen, og disse finner du her.

Livsstilssykdommer

Livsstilssykdommer er sykdommer som har sammenheng med hvordan vi lever. De vanligste livsstilssykdommene i samfunnet vårt er hjerte- og karsykdommer, kreft, sykelig overvekt og type 2 diabetes.

Vi kan gjøre mye for å forebygge slike sykdommer. Et sunt og variert kosthold, regelmessige måltider og fysisk aktivitet er det viktigste. Dette er faktorer som også er med på å fremme en god psykisk helse. Røyk og rusmidler kan derimot være helseskadelig.

Helse og livsstil – NDLA er en film på ca. 7,5 minutter om livsstilssykdommer. Den finnes kun på norsk. Du vurderer selv om filmen er aktuell å vise i klassen.

Hvor kan man få hjelp med fysisk og psykiske helse?

En fin inngang her kan være å spørre deltakerne om hva de gjorde i hjemlandet hvis de hadde fysiske eller psykiske plager eller sykdommer – før dere går over til å snakke om helsetjenestene både i Norge og i kommunen. Det kan også være hensiktsmessig å spørre om deltakerne er kjent med hva en psykolog gjør.

I vårt samfunn er det den enkeltes eget ansvar å be om hjelp. Det er viktig å få fram både rettighetene (blant annet til tolk i kontakt med helsevesenet) og at det er plikter knyttet til egenomsorg. Det er også viktig å vite at helsevesenet er noe alle deler på, og at alle må vente på sin tur.

Det er viktig å gi informasjon om:
  • helsetjenester, både kommunale og spesialisthelsetjenesten
    • fastlege, helsestasjon, legevakt, 113, frisklivssentralen osv.
  • gratis og betalte helsetjenester
  • offentlige og private – inkludert forskjeller og eventuelle konsekvenser
  • henvisningsordninger
  • at det å vente på time kan ta lang tid på enkelte tjenester

Sett deg inn i aktuell informasjon på helsenorge.no under disse overskriftene: Helsehjelp, Betaling og refusjon, Livsstil og forebygging og Dine rettigheter.

Refleksjonsspørsmål: Hva er grunnen til at mange ikke søker hjelp? Hva er et passende tidspunkt å søke hjelp på? Hvordan ville du gått fram? Er det tabu å snakke om psykisk helse? Få fram ulike forståelser av dette.

Aktuelt lovverk du må kjenne til:
  • Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
  • Helsedirektoratet har utarbeidet en brosjyre om rettigheter knyttet til tolk i helsetjenesten som er oversatt til mange språk. Brosjyren bør deles ut til alle. Den kan lastes ned her.
Oppsummering av veiledningen

Er det noe deltakerne trenger mer informasjon om? Hvordan var det for deltakerne å snakke om disse temaene?

Hvis kommunen gir et tilbud utover 10 timer, er anbefalte mål at deltakerne

  • får mulighet til å gå mer i dybden på allerede gjennomgåtte temaer ved behov

og/eller

  • kan ta egne valg knyttet til psykisk og fysisk helse
  • kjenner til strategier for å forebygge sykdom via kosthold, søvnmestring og fysisk aktivitet

Vi anbefaler å repetere/oppsummere det som ble gjennomgått i de foregående kursøktene, og at det videre tilbudet bygger på tilbakemeldinger fra deltakerne om hva de selv opplever at de har behov for.

I det følgende tematiserer vi håndtering av stress og søvnvansker og presenterer noen enkle, men effektive øvelser som hjelp til selvhjelp.

Toleransevindumodellen er også fin å bruke for å bevisstgjøre deltakerne om hva som kan trigge alarmsystemet og hva som kan bidra til å komme i balanse, og det kan dermed gi deltakerne et nyttig verktøy.

I et utvidet tilbud kan du også gå nærmere inn på de vanligste livsstilssykdommene; årsaker, symptomer og behandling, med fokus på forebyggende tiltak. Hva kan vi selv gjøre for å unngå denne typen sykdommer? 

Denne delen av forslag til kursopplegg handler om å håndtere stress og søvnvansker og presenterer et case i tillegg til oppgaver og noen enkle øvelser. Dette er utarbeidet av Senter for migrasjonshelse, som hadde ansvar for veiledningen i deler av temaområdet ved Bergen Læringssenter for norsk og samfunnskunnskap under utprøvingen. Flere deltakere har gitt tilbakemelding om stor nytte av pusteøvelsen som blir presentert. De har prøvd den når de skulle sove, og de opplevde øvelsen som effektiv for å roe seg ned.

Stress

Målet er å bli kjent med stressreaksjoner og stresshåndtering.

Samtale rundt spørsmålene: Hva er stress? Hva er stress for deg?

Det finnes ulike typer stress. Stress kan være både sunt og usunt. Du kan gjerne tegne en person og en stressreaksjon på tavla før caset presenteres og drøftes.

Case

David er 27 år, studerer og jobber som servitør på en restaurant i en kommune. Han bor alene og har flere venner i kommunen. Familien bor i et annet land. Han er bekymret, både for hvordan det skal gå på eksamen, og om han får en god jobb i framtiden. Han tenker ofte at det kommer til å gå galt, og han kan da bli urolig i kroppen.

Han opplever å få fri fra bekymringene når han er på jobb. Samtidig tenker han at han trenger å jobbe mindre nå like før eksamen, siden han ofte føler seg sliten og har en del å ta igjen. Han sier ofte ja til sjefen når han blir spurt om å jobbe ekstra, selv om han egentlig ønsker å si nei. En gang på jobb opplevde han å få plutselig hjertebank, bli skjelven i kroppen og miste oppmerksomheten på det han gjorde. Etter denne opplevelsen begynte han å grue seg til å gå på jobb, i tilfelle det skulle skje igjen, og kanskje foran kundene.

Han synes det er vanskelig å konsentrere seg om studiene de dagene han har satt av tid til dette. Han merker at det er vanskelig å sovne om kvelden, og at han sover dårlig. Vanligvis pleier han å like å trene, lage god mat og være sammen med vennene sine, men nå synes han ikke at han har tid til det. Sist han var sammen med venner, kjente han at han var veldig irritabel, og han fikk en dårlig følelse etterpå. Når familien ringer og spør hvordan det går med ham, velger han å late som om han har det bra.

Refleksjonsspørsmål: Hvorfor er David bekymret? Hvordan merker han at han er stresset, og hva skjer i kroppen hans? Hvordan påvirker dette atferden hans? Kan vennene hans merke dette, tror dere? Hvilke råd vil dere gi til David?

Å stresse ned. God psykisk helse er en kombinasjon av ulike faktorer. 
Spørsmål: Hva gjør deltakerne for å stresse ned?

Oppgave:

Deltakere får utdelt kort med aktiviteter som man vet har en positiv effekt på psykisk helse: Pust, Le høyt, Sov godt, Tren eller vær aktiv, Spis 2+2 grønnsaker og frukt, Finn et sted der du kan roe deg ned, Snakk med noen, Tenk positivt. Deltakerne blir deretter utfordret til å reflektere alene eller i grupper over dette: Hvilke av disse aktivitetene gjør dere allerede? Hvilke gjør dere ikke? Gjør dere noe annet? Er det ulike strategier innad i familien?

Søvn

Tema: søvnstadier, konsekvenser av god og dårlig søvn og søvnhygiene

Avspenningsøvelse

Lytt til beroligende musikk i 5 minutter.

God søvn trenger ikke å være komplisert, men kan likevel være vanskelig å få til. Søvn er en veldig god øvelse i selvomsorg og i å ta seg selv på alvor.

Søvnhygiene
  • Om morgenen: Stå opp til samme tid hver dag.
  • I løpet av dagen: Sørg for å få dagslys, vær aktiv, både fysisk og mentalt, og sørg for regelmessige, sunne og varierte måltider. Det er viktig med nok aktivitet om dagen, slik at du er trøtt når du skal legge deg.
  • Om kvelden: Ikke drikk alkohol eller koffein og ikke røyk eller spis mye mat for seint om kvelden. En banan (som er rik på melatonin) eller en kopp varm melk kan gjøre det lettere å sovne.
  • 30–60 minutter før leggetid: Kroppen forbereder seg bedre til søvn med en fast rutine. Ro ned aktivitetsnivået, skru ned lyset, og lytt gjerne til rolig musikk. Soverommet bør være mørkt, stille og kjølig, og du bør ikke ha mobil eller vekkerklokke i eller rett ved senga. Legg deg når du er trøtt, ikke bare sliten. Ikke ligg mer enn 20 minutter i senga uten å få sove, men stå opp og gjør noe til du blir trøtt før du legger deg igjen.

Øvelser

  1. Skriv ned på et ark de tankene du ikke klarer å legge fra deg før du legger deg. Dermed husker du dem neste morgen og trenger ikke å tenke mer på dem.
  2. Pust ut i 6 sekunder og inn i 3 sekunder. Dette øker konsentrasjonen av CO2 i blodet.
  3. Stram musklene i 3 sekunder, og slapp deretter av.

Toleransevindumodellen kan være nyttig å bruke her. Ha en samtale med deltakerne om reaksjoner der vi er i det store eller lille vinduet gjennom å komme med eksempler på situasjoner der vi er i ulike tilstander. Hvor er David (fra caset) – i det store eller lille vinduet? Pilotkommunene melder om at det har vært nyttig å snakke om toleransevinduet i en ganske tidlig fase. I forslaget til opplegg om migrasjonsprosessen (utover minimumstimetallet) viste vi et eksempel på hvordan dere kan jobbe konkret med toleransevinduet gjennom å bruke to bilderammer. Dette kan med fordel bli introdusert allerede i den obligatoriske veiledningen og bli gjentatt utover i kurset.

Oppgave om helsetjenestene

Oppgaven er fra utprøvingen ved Bergen Læringssenter for norsk og samfunnskunnskap, og tilbakemeldingene er gitt via gruppeveilederen. Deltakerne opplevde oppgaven som svært nyttig. Om du ønsker å bruke denne øvelsen, må du tilpasse kortene, slik at de gjenspeiler tjenestene og tilbudene i den aktuelle kommunen.

  • Deltakerne får først utdelt kort med navn på ulike helsetjenester, og de blir bedt om å sortere ut hvilke tjenester de tror kan være til hjelp, og hvilke de ikke tror er aktuelle. De kan eventuelt sitte i små grupper og jobbe sammen. De blir også bedt om å legge fram kort med de tjenestene de kjenner til, og dem som de ikke kjenner til. Hensikten med dette er å vise at man kan oppsøke ulike tjenester for å få hjelp med sine problemer (utenom fastlegen). Når deltakerne gjennomfører oppgaven, går gruppeveileder og eventuell annen innleder rundt og snakker med deltakerne, veileder dem og spør om noe er uklart. De samler også opp spørsmål som kan være relevante for den videre samtalen.

Når deltakerne er ferdige, tegner du en pyramide på tavla og forteller at helsetjenestene i Norge er organisert etter en pyramidemodell der mest mulig hjelp skal bli gitt på lavest mulig nivå, og at bare en liten andel blir henvist videre til spesialist. Deltakerne blir deretter oppfordret til å plassere de ulike helsetjenestene i pyramiden. Samtidig med dette forteller du hvordan man søker hjelp hos de ulike tjenestene, og hva man kan forvente.

Fordelen med denne måten å jobbe på er at den tar utgangspunkt i kunnskapsnivået til deltakerne og bygger videre på det. Deltakere som har erfaring med de ulike tjenestene, trekker ofte fram disse. Det kan ha en beroligende effekt på andre deltakere som kanskje vegrer seg for å søke hjelp for psykisk helse pga. barnevernet eller annet. Målet er ikke at deltakerne skal huske alle tjenestene, men at de får en forståelse av at det finnes flere tjenester der de kan få hjelp med problemene de strever med, i tillegg til fastlegen, legevakten og spesialisthelsetjenesten. Samtidig blir det tydelig hvorfor det er vanskelig å komme fram til spesialisthelsetjenesten, og hva som er rollen til fastlegen og legevakten.

Bilder som viser ulike helsetjenester, deles ut til deltakerne: NAV, barnehage, skole, skolehelsetjenesten (1. linje), helsestasjon (1. linje), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT, 1. linje), Statped Vest, ergo- og fysioterapitjenesten (1. linje), Friskliv- og mestringssentralen (1. linje), frivillige organisasjoner (EMPO – Kirkens Bymisjon, Åpen barnehage, Bergen Turistforening), trosfellesskap, barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP, 2. linje), døgnpsykiatrisk poliklinikk (DPS, 2. linje), Livskrisehjelpen (1. linje), legevakten (1. linje), fastlege (1. linje), familievernkontoret (1. linje), Barne- og familiehjelpen (1. linje), Senter for migrasjonshelse (SEMI, 1. linje), spesialisthelsetjenesten på Haukeland sykehus og Haraldsplass sykehus (2. linje), Inkluderingskonsulent (IK), rådgiver og lærer på Bergen Læringssenter for norsk og samfunnskunnskap, private helsetjenester (Aleris, Volvat, Privathospitalet – disse har avtale med 2. linje), Krisesenter for Bergen og omegn (1.linje), konsultasjoner på internett (Hjelpetelefonen, Arbeidslivstelefonen, Sidetmedord.no, Foreldresupport, Studenttelefonen, Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse).  

Merk at frivillighet/egenomsorg ikke er i noen linje. 

  • Sunn Starts "3 – Modul om psykisk helse" har både bakgrunnsinformasjon, refleksjonsspørsmål og lysbilder som kan passe godt til tematikken. Se Lærerveiledning Psykisk helse.
    • Sunn Start behandler også temaer om kosthold og munnhelse, både gjennom bakgrunnsinformasjon og råd til gruppeveilederen og gjennom aktuelle lysbilder og refleksjonsspørsmål til bruk i klasserommet:
    • 1 – Modul om mat og helse
    • 2 – Modul om munnhelse

 

  • Kumar, B.N. og Esperanza Diaz (2019). Migrant Health – A primary Care Perspective. Særlig relevante kapitler er kapittel 3 «Culture, languge and the clinic», kapittel 5 «Discrimination and health» og kapittel 20 «Bridging cultural and language discordance».
  • Varvin, Sverre (2018): Flyktningers psykiske helse. (Universitetsforlaget)

Temaet skal øke deltakernes bevissthet om egen identitet i møte med et nytt og annerledes samfunn. Tematikken tar også for seg hva deltakerne selv kan gjøre for å leve et godt liv i Norge.

Anbefalte mål er at deltakerne minimum:

  • reflekterer rundt egen bakgrunn, identitet og endringer som følge av migrasjon ved å sammenligne verdier, roller og praksiser i hjemlandet og i Norge
  • reflekterer rundt hva de ønsker for framtiden, og hva som skal til for å få et godt liv i et nytt land
  • får kunnskap om relevante fritidstilbud for seg selv og familiemedlemmene og informasjon om hvordan de kan danne nettverk gjennom frivillig arbeid, dugnad, foreldredeltakelse og samfunnsdeltakelse

Etter at formålet og målene er presentert, innleder du til samtale om hva som er et godt liv, og hva som gir trivsel. Det kan være aktuelt å vise til eller bygge videre på temaer fra forrige kursøkt. Ta utgangspunkt i deltakernes hjemland. Hva ga dem trivsel? Tegn et stort hjerte på tavla, og fyll ut ettersom deltakerne gir respons. Det kan være trygghet, familie, venner, bruk av eget språk, jobb, skolegang, mat, lukter, hjembyen, gatene, aktiviteter med mer. Tegn deretter et nytt hjerte på den andre siden av tavla, og spør hva deltakerne tenker skal til for å trives og få et godt liv i Norge. Kan noe av det samme skape trivsel i deres nye hjemland, eller vil det være andre ting som vil kunne skape trivsel? For eksempel trygghet, familie, venner, god helse, interesser/hobbyer, sosiale sammenhenger, jobb, studier, at barna har det bra, at familien i hjemlandet har det bra med mer. Hva blir broen over fra det ene hjertet til det andre?

La flere case gå som en rød tråd gjennom timene. Gjennom historiene til fiktive personer som deltakerne trolig kan identifisere seg med, blir de anbefalte målene mer konkrete og enklere å drøfte.

Deltakerne blir med på reisen til en eller flere personer fra hjemlandet til Norge gjennom det første året i et nytt samfunn. Med utgangspunkt i casene som beskriver konkrete situasjoner, kan deltakerne dele tanker om hvordan de kan skape seg et godt liv i Norge, og reflektere rundt identitet og opplevde likheter og forskjeller i normer, verdier og praksiser.

Det å oppleve trygghet, aksept, respekt og tilhørighet vil være viktig for å leve gode liv, uansett bakgrunn. Hva skal til for å skape dette i deltakernes hjemland og i Norge?

Psykologspesialist Zemir Popovac uttaler at det er viktig å reflektere over vansker som flyktninger opplever i landet de kommer til (se Favnebloggen: Postmigrasjonsvansker: Når livet er i ferd med å rakne). Disse vanskene kan knytte seg til å stå utenfor arbeidslivet, miste de sosiale rollene de tidligere hadde, eller en opplevelse av at egne ferdigheter, kunnskaper og kompetanse – egne identiteter – ikke blir bekreftet og anerkjent.

Oversikten nedenfor illustrerer noe av dette.

Den psykologiske flytteprosessen (Migrasjonsstress og stresshåndtering fra su.se)

 

Før oppbrudd

Oppbrudd

Landing

Rolle

Venn/kollega

Ingen

Klient, elev, flyktning og innvandrer

Status

Kjent, tilhørighet

Ingen

Ukjent, hører ikke til

Følelser

Trygghet

Kaos, redsel

Ustabil, trist

 

Det kan være nyttig å sikre en felles forståelse av begrepene identitet, status og roller, selvbilde, verdier og normer før dere går videre til casene.

Hvis kommunen gir et tilbud utover 10 timer, er anbefalte mål at deltakerne: 

  •  får mulighet til å gå mer i dybden på allerede gjennomgåtte temaer ved behov

 og/eller

  • kan dra nytte av sine styrker og utvikle strategier for å forholde seg til status og roller i et nytt samfunn

Vi anbefaler å repetere/oppsummere det dere gikk gjennom i forrige veiledningsøkt, og at det videre tilbudet bygger på tilbakemeldinger fra deltakerne om hva de selv opplever at de trenger.

Segregering, integrering eller assimilering

Familien har vært en stund i Norge. Det finnes ulike tilnærminger og strategier i møte med et nytt samfunn.

Her kan du vise eksempler på ulike strategier før gruppen reflekterer rundt de ulike tilnærmingene:

  • Segregering: isolere seg av frykt for å bli for norsk.
  • Integrering: ta vare på det man har med seg, og samtidig åpne seg for det norske.
  • Assimilering: kaste vekk det meste av det man hadde med seg for å bli mest mulig norsk.

Se Riyadh Al-Baldawi i Migration och anpassning: den okända resan (2013).

Refleksjonsspørsmål: Hva kan konsekvensen av de ulike strategiene bli?

Et forslag fra Ålesund voksenopplæringssenter er å bruke plante- og avleggermetaforen også her:

«Dette med å sette avleggerne i jorda (eller ikke) kan være en fin inngang til det å snakke om hvilke strategier vi bruker i møte med en ny kultur (segregering, integrering og assimilering). Neste gang vi møtes, vil jeg minne dem på at det å bli en del av en ny kultur handler om et valg; om å «plante» seg selv og sørge for at «planten» får den næringen den enkelte trenger. Neste gang har jeg tenkt å ta med en avlegger som er helt forskjellig fra dem vi har i klasserommet. Også den vil trenge den samme omsorgen som de andre – behovene er jo mye de samme, uansett hvordan vi ser ut på utsida eller føler oss på innsida.»

(i)  Hassan har kommet til Norge med familien sin. Nå er det forventet at han og ektefellen Safia henter og leverer i barnehagen/skolen/SFO/AKS, og at begge lærer seg norsk. Det viser seg at kona har en raskere progresjon enn mannen og blir plassert i en gruppe på høyere nivå på norskkurset.

Refleksjonsspørsmål:

Hvordan kan dette påvirke Hassans selvbilde og andres opplevelse av ham? Hvordan kan dette påvirke Safias selvbilde og andres oppfatning av henne? Hvordan kan dette påvirke forholdet mellom ektefellene? Diskuter dette.

Alternativt:

(ii) Ali har høyere utdanning fra hjemlandet. Han har en mye langsommere progresjon i norskopplæringen enn han selv forventet.

Refleksjonsspørsmål: Hva kan dette gjøre med selvbildet hans og andres oppfatning av ham? Diskuter dette.

(iii) Safia blir akutt syk, og Hassan ringer legevakten. På legevakten skal Safia undersøkes av en mannlig lege, og Hassan nekter.

Refleksjonsspørsmål: Hvordan kan dette løses? Hva er deltakernes erfaringer og råd til personene i situasjonen?

Hva med når far blir syk og det er en kvinnelig lege som er behandler?

Diskuter dette.

Til deg som gruppeveileder:

Hva skal familiemedlemmene fylle fritiden sin med? Hvilke interesser har de?

Du informerer om ulike tilbud og hvilke forventninger som er knyttet til deltakelse. Deltakerne får kjennskap til tilbud og instanser i lokalsamfunnet, ulike fritidsmuligheter og organisasjoner og hvordan de kan danne nettverk gjennom for eksempel frivillig arbeid, dugnad, foreldredeltakelse og samfunnsdeltakelse.

Målet er at deltakerne får informasjon om relevante tilbud for seg selv og sin familie og kjennskap til hva det eventuelt innebærer av forpliktelser.

(iv) Familien er etter hvert godt etablert i introduksjonsprogrammet, barnehagen og skolen. Omar, sønnen i familien, blir invitert i barnebursdag. Safia, mor i familien, vil at gaven han tar med, skal ha en verdi på 500 kroner. Hassan, faren, vil ikke gi så mye, for det har de ikke penger til. Foreldrene krangler, og det ender med at Omar ikke går i barnebursdagen.

Hvordan man skal forholde seg til gaver i barnebursdager, er også noe norske foreldre lurer på, og dette er ofte et tema på foreldremøter på skolen. Det er for eksempel mulig å avtale et omtrentlig beløp på gavene. På foreldremøtene er det også mulig å bli enige om hvem som skal bli invitert: alle i klassen, alle guttene eller alle jentene.

Slik informasjon og mye annen informasjon kommer ofte på foreldremøter. Foreldremøtene er for øvrig en viktig arena å delta på for å få nødvendig informasjon. Disse møtene er dessuten en viktig del av hjem–skole-samarbeidet, som er en grunnpilar i norsk skole. Det er forventet at foreldrene deltar på foreldremøtene.

Om dette ikke tas opp på et foreldremøte, kan deltakerne oppfordres til å ta det opp med barnets kontaktlærer og etterlyse det som tema.

Det kan også være viktig å informere om at det ikke er slik at alle søsken blir med i bursdag når ett av barna er invitert.

Spørsmål: Hvordan feirer man bursdag i deltakernes hjemland? Er det noen praksiser som kan overføres til norsk virkelighet?

Til deg som gruppeveileder:

Deltakelse på dugnad

Snakk om deltakelse på dugnad i nabolaget og i idrettslaget. Deltakelse på ulike sosiale arenaer kan være en viktig døråpner til lokalsamfunnet. Man blir kjent med andre gjennom samarbeid mot et felles mål og får på den måten også kunnskap om eventuelle forventninger til deltakelse på de aktuelle arenaene.

Refleksjonsspørsmål: Hvordan tenker deltakerne at deres matkultur og tradisjon kan bli et positivt tilskudd på dugnaden?

Formålet er at deltakerne får kunnskap om hva som gjelder i det norske samfunnet med hensyn til retten til å bestemme over eget liv og ta selvstendige valg, også når det gjelder kjønnsuttrykk og samlivsformer. For å forstå og forholde seg til det norske samfunnet er det viktig at deltakerne også får informasjon og har dialog om ulikheter og likheter mellom kollektivistiske og individualistiske samfunn og om temaene negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og andre former for vold i nære relasjoner.

Anbefalte mål er at deltakerne minimum:

  • får kunnskap om individets rett til å gjøre selvstendige valg for eget liv

  • får kunnskap om hvordan negativ sosial kontroll og æresrelatert vold kan forekomme, og om skadevirkninger av dette

  • kjenner til relevant lovverk 

  • kjenner til hvor de kan få bistand dersom de opplever negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner eller lignende

  • får kunnskap om hva kjønnslemlestelse er, helsekonsekvenser, helsehjelp og lovforbud.

Vi anbefaler at veiledning om kjønnlemlestelse kun skal gjelde for deltakere fra land der kjønnlemlestelse blir praktisert, og at gruppene deles på bakgrunn av kjønn.

Vi anbefaler at du benytter læringsressursen "Retten til å bestemme over eget liv"  som en forberedelse til denne bolken. Stoff fra læringsressursen kan også gjerne benyttes i selve veiledningen. Dette er en læringsressurs for nyankomne innvandrere, og den handler om negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønns­lemlestelse. Den er utviklet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og inneholder et deltakerhefte på 24 språk, en lærerveiledning og en samling diskusjonsoppgaver til kapitlene. Ressursens ulike deler er tilgjengelig i PDF-format på direktoratets nettsider. Her blir også likestilling og likeverd, kjønnsroller, synet på barn og barns rettigheter og individets rolle i det norske samfunnet tematisert , jf. lærerveiledningen. Individorienterte og kollektivistiske samfunn beskrives nærmere.  Det vises også til hvordan mange av våre lovbestemmelser er forankret i FNs menneskerettighetserklæring.

Du kan også lytte til IMDis podcast «Bak lukka dører» til ungdom om negativ sosial kontroll. Podcasten er tilgjengelig på IMDis nettportal Nora og kan gjerne benyttes i veiledningen også.

Vi anbefaler at LHBTIQ+-perspektiver som tema knyttes opp til retten til å leve et fritt og selvstendig liv. Dette inkluderer retten til å velge samlivsform og partnere og retten til å leve uten partner om man ønsker det. Veiledningen bør dessuten knyttes opp til sosiale normer, ytringsfrihet og mangfoldskompetanse. IMDi har i samarbeid med Skeiv Verden utarbeidet to filmer, hvor den ene kan brukes i klasserommet, mens den andre er ment for deg som er gruppeveileder. Filmene er et intervju med Joseph Marelli fra Skeiv verden. Filmen til bruk i klasserommet er tekstet til engelsk, arabisk og ukrainsk og lenker til disse finner du under overskriften "Forslag til kursopplegg".  Filmen utviklet til deg som gruppeveileder finner du her: 

 

Hvordan bør du møte ulike reaksjoner fra deltakere i veiledningen om LHBTIQ+?

Veiledning om disse temaene kan være triggende for enkelte deltakere, og det er svært viktig at du er forberedt på å møte de ulike reaksjonene  hos deltakerne på en kultursensitiv og tydelig måte.

Det er viktig at du har etablert et trygt læringsmiljø i klasserommet, og at du er tydelig på at mobbing og negativ sosial kontroll ikke blir tolerert.

I forberedelsesfasen er det viktig at du gjør deg kjent med ulike måter å møte utfordrende situasjoner i klasserommet på.

En lærer på en voksenopplæring holder kurs om ulike familieformer i Norge og forteller at homofile kan gifte seg med hverandre og etablere en familie. Læreren viser ekteskapsloven og forklarer at dette ekteskapet er lovlig i Norge.

Situasjon 1:

En deltaker prøver å koble homofili til pedofili eller zoofili.

Her kan læreren forklare hva homofili er, og også hva pedofili er, se siden om pedofili på helsenorge.no.

og hva zoofili er, se siden om seksuelle forstyrrelser på NHI.no.

Det kan være nyttig å forklare forskjellen mellom disse seksuelle legningene med utgangspunkt i samtykke som tema. Læreren kan vise filmen «Hva betyr egentlig samtykke? Hør Jonis Josef forklare» til deltakerne. https://www.youtube.com/watch?v=N3QBqAB0Avs. På bakgrunn av denne kan deltakerne reflektere sammen med læreren rundt hvem som kan gi samtykke og ikke. Alle forhold uten samtykke regnes som voldtekt og er straffbare etter norsk lov. Homofile forhold er beskyttet ved lov, mens pedofil og zoofil praksis er straffbart. Læreren kan forklare at et homofilt forhold er et forhold mellom personer som har gitt samtykke til hverandre om å være i dette forholdet, på lik linje med at det må gis samtykke i heterofile forhold.

Situasjon 2:

En annen deltaker sier til læreren at homofile forhold er uakseptable i deres religion.

Læreren kan svare på ulike måter her. En anbefalt måte å svare på er å forklare religionens rolle i det norske samfunnet. Norge er et land med religionsfrihet og religionsmangfold. Samtidig har vi den norske loven felles. Alle må følge norsk lov. En annen måte å svare på er å si at det finnes ulike tolkninger av religiøse tekster, og at tolkningene endrer seg med tiden. Læreren kan presentere eksemplet med at det er åpnet for likekjønnet vigsel i Den norske kirke.

Situasjon 3:

Deltakerne sier at det ikke finnes homofile i landet de kommer fra.

Her kan læreren si at det finnes skeive i hele verden og ikke bare i Norge eller Vesten. Vi som mennesker er veldig mangfoldige, også når det gjelder seksuell orientering. Læreren kan dessuten bruke spørsmål for å motivere deltakerne til å reflektere rundt følgende: Hvis det ikke finnes skeive i flere land enn i Vesten, hvorfor finnes det lover mot homofili i land der styresmaktene mener at homofile ikke finnes? Har folk blitt straffet etter disse lovene i land der styresmaktene mener at homofile ikke finnes?

Del 1: Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Start med en innledende presentasjon av temaet og samtale om dette etter at formålet og målene er presentert.

Innledende presentasjon av temaet og samtale om dette:

  • Du reflekterer sammen med deltakerne om at alle har rett til å leve et fritt liv uten vold ut fra spørsmålet: «Hva betyr det at alle har rett til å leve et fritt liv uten vold?»
  • Du reflekterer sammen med deltakerne om hvordan vold og kontroll kan skade barn. Alle barn har rett til et liv uten overgrep og frykt. Barn er spesielt sårbare. De er avhengige av at de voksne rundt dem tar vare på dem, og at de gir dem trygghet og beskyttelse. Barn trenger veiledning og foreldre som er gode rollemodeller. Barn og unge skal slippe å oppleve alvorlig begrensning av sin frihet, og de skal ikke måtte leve i frykt for å bli utsatt for negativ sosial kontroll. Gode og dårlige opplevelser i barndommen preger oss hele livet. En utrygg barndom kan gi mange problemer, også når vi blir voksne.
  • Du reflekterer sammen med deltakerne om at alle foreldre setter grenser for barna sine som en del av barneoppdragelsen. Men noen barn og unge, og også voksne, kan oppleve så sterk kontroll at det er urimelig. Negativ sosial kontroll kan også være til hinder for barns og unges integrering i det norske storsamfunnet. Dette er bekymringsfullt, og tiltak for å forhindre segregering og et delt samfunn har høy politisk prioritet.           

Introduser og forklar aktuelle begreper

  • Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Tegn på at barn og unge kan være utsatt for negativ sosial kontroll, er hvis de:

  • ikke får delta på sosiale arrangementer
  • ikke få være til stede på sosiale medier
  • alltid må dra rett hjem etter skolen
  • har mye fravær fra skolen og ikke kommer på skolen etter ferier
  • blir kontrollert av eldre søsken, foreldre eller slektninger
  • ikke får delta på gymtimer eller svømming sammen med annet kjønn
  • lever et dobbeltliv og for eksempel skifter klær før og etter skolen
  • ikke får lov til å være LHBTIQ+-person
  • har måttet gi fra seg kontroll over penge-, mobil- og nettbruk til andre i familien
  • ikke får lov til å ha kjæreste eller treffe venner
  • ikke får lov til å ta videre utdanning
  • blir forsøkt giftet bort mot sin vilje
  • ikke har religionsfrihet
Du må gjøre deg kjent med og referere til følgende lover i veiledningen:
  • Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Gruppeveilederen kan med fordel nevne at det er den samme loven som beskytter ulike grupper – den beskytter mot diskriminering på grunn av religion, etnisitet, kjønn, seksualitet og nedsatt funksjonsevne.
  • Lov om ekteskap (ekteskapsloven). Denne loven kan være et utgangspunkt for å snakke om ulike familieformer og livsstiler i Norge og retten til å velge selv. Det er også viktig å informere om ekteskapsalderen i Norge.
  • Lov om barn og foreldre (barnelova)
    • 31: Fra barnet er 7 år skal foreldrene høre hva barnet har å si, før de tar avgjørelser for barnet. Barnets meninger skal bli vektlagt etter alder og modenhet. Fra barnet er 12 år, skal det bli lagt stor vekt på hva barnet har å si.
    • 32: Når barnet blir 15 år, bestemmer det helt selv over valg av utdannelse og kan melde seg inn eller ut av organisasjoner og trossamfunn.
    • 33: Barnet skal få mer og mer ansvar og selvbestemmelsesrett med alderen fram til det blir myndig.

Etter dette  introduserer du casene med refleksjonsspørsmål.

Del 2: Ulike familie- og samlivsformer og LHBTIQ+

Myldring i klasserommet mens du noterer på tavla: Hvilke familie- og samlivsformer kjenner deltakerne til? Her er det viktig å få fram ulike former som ekteskap med og uten barn, samboerskap med og uten barn, enslige foreldre med barn og storfamilier der flere generasjoner bor sammen. I Norge består også svært mange husholdninger av én person. Det var 974 168 aleneboende i 2020 (SSB). 

Her kan du for eksempel vise det tredje lysbildet  «Mange måter å bo og leve på» i Del 2 Familiemønstre og samlivsformer, livfaseseremonier og høytidsdager. 

Introduser og samtal om aktuelle begreper: 

Norsktekstet versjon:


Engelsktekstet versjon:


Arabisktekstet versjon:


Ukrainsktekstet versjon:


LHBTIQ+-begreper

LHBTIQ+ er et bredt tema som inkluderer mange begreper. Her er noen begreper som du må ha kunnskap om for å kunne svare på spørsmål og undervise om tematikken:

LHBTIQ+ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og queer/skeiv pluss flere. LHBTIQ+-begrepet brukes av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere som et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. LHBTIQ+-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (LHB), kjønnsidentitet (T) og kjønnskarakteristika (I).

Gå gjennom og forklar aktuelle lovbestemmelser (der det er relevant).
  • ekteskapsloven
  • likestillings- og diskrimineringsloven
  • barneloven

Dersom det ikke kom fram i myldringen, forteller du at personer som ikke er heterofile, har rett til å ha de samme formene for familie og samliv som personer som er heterofile, noe som også blir illustrert i lysbildet.

Aktuelt hjelpeapparat for del 1 og del 2

Gå gjennom og forklar hva de ulike tjenestene kan bistå med. 

Del 3: Kunnskap om hva kjønnslemlestelse er, helsekonsekvenser, hjelpetilbud og lovforbud 

Vi anbefaler at veiledning om kjønnlemlestelse er tema bare for deltakere fra land der kjønnlemlestelse blir praktisert, og at gruppene blir delt etter kjønn.

Forslag til opplegg

Vi anbefaler at en person med helsefaglig bakgrunn med kompetanse på området veileder i dette temaet, gjerne i samarbeid med deg som gruppeveileder. Relevant helsefaglig kompetanse er jordmor eller helsesykepleier. Det er viktig å ta utgangspunkt i deltakernes perspektiver, erfaringer og kunnskapsbehov. Erfaringer fra veiledning i dette temaet viser at en del kvinner har liten kunnskap om egen anatomi, og at informasjon om temaet blit godt mottatt.

Vi anbefaler at du som gruppeveileder eller innlederen går gjennom kapittel 6 om kjønnlemlestelse i læringsressursen Retten til å bestemme over eget liv. Bruk gjerne omtalen av kapittel 6 i lærerveiledningen når du forbereder dette temaet. I tillegg til viktig bakgrunnsinformasjon finner du råd om hvordan temaet kan bli behandlet i klasserommet på en kunnskapsbasert og respektfull måte.

Du kan eventuelt skrive ut deler av deltakerheftet, som finnes på 24 språk, på de aktuelle språkene til deltakerne. Kapittel 6 tematiserer følgende:

  • Hva er kjønnslemlestelse? Hvordan er praksisen begrunnet?
  • Hvilke helsekonsekvenser har kjønnslemlestelse?
  • Hvilke lovforbud har vi mot kjønnslemlestelse?
  • Hvilke aktuelle hjelpetilbud finnes?

Mye av stoffet er hentet fra Veiviseren om kjønnslemlestelse. 

Der finnes det bakgrunnsstoff om blant annet hvilke land som praktiserer kvinnelig omskjæring, ulike former for omskjæring, begrunnelser for praksisen, helsekonsekvenser, helsetilbud, det norske lovverket på området med mer.

Helsedirektoratet har utarbeidet brosjyren Helsekonsekvenser og helsehjelp etter kjønnslemlestelse - Helsedirektoratet, som finnes på flere språk.

NKVTS har også utarbeidet flere informasjonsbrosjyrer på ulike språk som retter seg mot ulike målgrupper: unge jenter, foreldre til jenter, gutter og personer som er omskåret. Disse finner du her. 

 
Bestemmelser om kjønnlemlestelse

Du må kjenne til og informere om disse lovbestemmelsene i straffeloven: § 284. Kjønnslemlestelse og § 285. Grov kjønnslemlestelse.

Lenke til mer informasjon om teamet finner du her: Handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024)»

Hvis kommunen gir et tilbud utover 10 timer, er anbefalte mål at deltakerne

  • ved behov får mulighet til å gå mer i dybden på allerede gjennomgåtte temaer

og/eller

  • får økt kunnskap, slik at de kan ta valg for seg selv og eventuell familie når det gjelder retten til å leve et fritt og selvstendig liv

Her kan du for eksempel gå gjennom kapittel 5 om tvangsekteskap som er hentet fra læringsressursen Retten til å bestemme over eget liv. Bruk gjerne lærerveiledningen i forberedelsene. Deltakerheftet inneholder både lærestoff og case og kan skrives ut på de aktuelle språkene til deltakerne. Det finnes også et eget hefte med diskusjonsoppgaver.

Kapittel 5 tematiserer kursopplegg knyttet til:
  • det å finne en ektefelle
  • å leve i to kulturer
  • om det er mulig å skille mellom arrangert ekteskap og tvangsekteskap
  • om at det er forbudt å tvinge noen til å gifte seg

Casene er hentet fra læringsressursen Retten til å bestemme over eget liv (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2020). Dette er en nedlastbar læringsressurs for nyankomne innvandrere om negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Den finnes på 24 språk og inneholder en rekke case om tematikken.

Case 1: Safaa

Etter at Safaa begynte på ungdomsskolen har foreldrene hennes blitt så strenge. Hun får ikke lenger lov til å være med venner hjem etter skolen, og hun får ikke lov til å snakke med gutter. Hun forstår ikke hva som skjer. Pappa sjekker mobilen hennes hver kveld. Broren hennes, Yousef, som er to år eldre, har fått beskjed om å gå sammen med henne til og fra skolen hver dag. Han er sur fordi han heller vil gå sammen med vennene sine. Safa tenker: "Hvorfor stoler ikke mamma og pappa på meg lenger? De vet vel at jeg ikke vil gjøre noe galt!"

Deltakerne snakker om caset i grupper eller i plenum.

Refleksjonsspørsmål: Hvordan har Safaa det? Hvordan har Yousef det? Hvordan har foreldrene det? Hvorfor tenker foreldrene at Safaa ikke kan ha friheten hun hadde før? Blir Safaa utsatt for negativ sosial kontroll? Blir Yousef utsatt for negativ sosial kontroll? Bryter foreldrene bestemmelsene i barneloven? Hvor kan barna og de voksne i familien få hjelp?

Case 2: Aisha

Aisha bor sammen med moren sin. De har nylig kommet til Norge. Aisha er en glad og sosial jente og blir fort kjent med andre ungdommer på sin alder. Moren er litt engstelig i dette nye landet. Moren vil ikke at Aisha skal være med på bursdagsfeiringer til klassekamerater. Bursdagsfeiringene varer to–tre timer på ettermiddagen eller tidlig på kvelden. Moren synes dette blir for sent. Aisha er den eneste i klassen som ikke får lov til å være med.

Moren er bekymret for at Aisha skal bli for norsk og glemme sin egen kultur. Aisha må gå rett hjem fra skolen, og hun får ikke lov til å være med på fritidsaktiviteter. Aisha gjør som moren sier, men hun begynner å bli stille og trekker seg unna moren. Moren merker at forholdet deres blir dårligere, og blir mer og mer bekymret. En dag oppdager moren at Aisha har hatt kontakt med en gutt på sosiale medier. Moren blir sint og sier til Aisha at hun ikke får lov til å ha mobil med sosiale medier.

Deltakerne snakker om caset i grupper eller i plenum.

Refleksjonsspørsmål: Hvordan har Aisha det? Hvordan har moren det? Hvorfor tenker moren at Aisha må ha strenge grenser? Bruker moren negativ sosial kontroll i oppdragelsen? Hvorfor får Aisha og moren et dårligere forhold? Hva trenger Aisha? Hvor kan Aisha og moren få hjelp?