Her kan du lese om veilederens formål, målgruppe, oppbygging, om juridisk minstekrav og et utvidet tilbud i dette temaområdet. 

Andre bidragsytere til temaområdet kan også ha nytte av å lese veilederen. Lederforankring og tverrsektorielt samarbeid i kommunen er viktig for å sikre kvalitet. Denne veilederen retter seg også mot ledere i introduksjonsprogrammet.  

Målgruppen for denne veilederen er i første rekke deg som er gruppeveileder for temaområdet "Migrasjon, helse og mangfold". Gruppeveilederen er den som er ansvarlig for å holde kurset. Betegnelsen «gruppeveileder» blir også brukt i veiledningsressursen som HK-dir har utviklet. Les mer om deres beskrivelse av å være gruppeveileder her

Det vil trolig være ulike personer som veileder de to temaområdene i mange kommuner. I så fall anbefaler vi at gruppeveilederne kommuniserer seg imellom, og at de setter seg inn i hverandres veiledningsressurser. Emnet "Meg i kontekst" under temaområdet «Karrierekompetanse» er spesielt relevant for temaområdet "Migrasjon, helse og mangfold".

Veilederen kan også være nyttig for andre bidragsytere til temaområdet.

Denne veilederen er praktisk rettet. Den inneholder faglige anbefalinger og eksempler fra praksisfeltet. Den bygger på de faglige anbefalingene som er beskrevet i fagressursen for introduksjonsprogrammet, og inneholder forslag til konkrete kursopplegg. 

"Livsmestring i et nytt land" inneholder også temaområdet "Karrierekompetanse". Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har utviklet en veiledningsressurs for "Karrierekompetanse", denne finner du her

Veilederen tar for seg følgende tre faser: planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og etterarbeid. Den beskriver hva som inngår i disse fasene og gir faglige anbefalinger og eksempler på god praksis. I tillegg inneholder den eksempler på konkrete kursopplegg og henvisninger til noen aktuelle ressurser. Den har også forslag til fagstoff som kan være nyttig for gruppeveilederen.

I utviklingen av veilederen har IMDis prosjektgruppe fått mange verdifulle innspill fra en ekstern faggruppe. Den eksterne faggruppen har bestått av representanter både fra praksisfeltet (flyktningkontorer og voksenopplæring), Helsedirektoratet og fra annet kompetansemiljø innen migrasjonshelse. Utkastet til veilederen har blitt prøvd ut i kurs i "Livsmestring i et nytt land" ved voksenopplæringen i to kommuner, på Ålesund voksenopplæring og Bergen Læringssenter for norsk og samfunnskunnskap, tidligere Nygård skole. Vi har tatt til følge mange av innspillene og tatt inn konkrete tekstbidrag.

De foreslåtte kursoppleggene under Gjennomføring i denne veilederen er ganske detaljerte. En del kommuner har erfaring med å utvikle gode kursmodeller, der også deler av tematikken i livsmestringslementent inngår. Dette kan de bygge videre på når de utvikler kurs for "Livsmestring i et nytt land". Andre kommuner har kanskje liten eller ingen erfaring å bygge på. Eksemplene vi presenterer i denne veilederen, er ment å være nettopp eksempler og faglige råd for gjennomføring. Veilederen skal ikke angi føringer for hvordan kurset skal gjennomføres. Den er laget for å gi faglig støtte i forberedelse og gjennomføring av kurset og for å være en inspirasjonskilde som du som gruppeveileder kan benytte deg av – i større eller mindre grad – og som kan tilpasses den enkelte gruppes behov.

Integreringsforskriften § 4 beskriver formålet med elementet, som er å «styrke deltakernes motivasjon og mestring i møte med nye forventninger og et nytt samfunn. Kurset skal bidra til at deltakeren kan identifisere og bruke egen kompetanse og ressurser. Temaområdet "Migrasjon, helse og mangfold" skal gi deltakerne kunnskap om fysisk og psykisk helse, den nye hverdagen i Norge og retten til å leve et fritt og selvstendig liv».

Det at tematikken i så stor grad berører den enkeltes liv og identitet i en livsfase som er svært sårbar for mange, gjør at det er helt avgjørende å skape trygghet og forutsigbarhet i kursgjennomføringen.

Integreringsforskriften § 4 slår fast at "Livsmestring i et nytt land" som hovedregel skal bli gjennomført i en gruppe og være dialogbasert. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anbefaler at dette skjer gjennom en prosess som foregår over tid, og at deltakernes egne ressurser og styrker skal ligge til grunn for prosessen.

Alle som er deltakere i introduksjonsprogrammet, og som følger integreringsloven, har plikt til å delta på kurs i livsmestring, jf. integreringsloven § 14 bokstav c.

Kommunen kan velge om den vil tilby kurs i livsmestring også til deltakere med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller andre grupper utenfor introduksjonsprogrammet. Dersom det er svært få deltakere som skal ha "Livsmestring i et nytt land", kan det også være aktuelt med et interkommunalt samarbeid om dette tilbudet.

Det obligatoriske elementet "Livsmestring i et nytt land" er forankret i integreringsloven og integreringsforskriften. Her framkommer elementets formål, innhold og omfang, i tillegg til kompetansen til den som tilbyr kurset, jf. lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid § 14 og forskrift til integreringsloven § 4. Les mer om det aktuelle regelverket her.  

«Livsmestring i et nytt land» skal inngå som en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet. Det framgår av integreringsforskriften § 4 at det er et minstekrav på 25 timer til veiledning i «Livsmestring i et nytt land». Av disse skal det minst 10 timer være veiledning innenfor temaområdet "Migrasjon, helse og mangfold". De resterende 15 timene er forbeholdt temaområdet "Karrierekompetanse, inkludert kunnskaper om arbeid og utdanning".

Kommunen kan tilby flere timer enn minimumskravet. Mange deltakere vil ha en programlengde som kan gi rom for et utvidet kurstilbud i "Livsmestring i et nytt land". Dette innebærer at kommunen må vurdere om det er behov for å ha ulikt omfang i kurstilbudet.

Vi har organisert temaområdet under følgende overskrifter: "Migrasjonsprosessen", "Helse og livsstil", "Ny hverdag i Norge" og "Retten til å leve et fritt og selvstendig liv". Enkelte av disse temaene er mer omfattende enn andre, og de inneholder også flere anbefalte mål for gruppeveiledningen enn andre. Vi har likevel ikke anbefalt et bestemt timetall per tema da behovene i deltakergruppene kan variere. Blant annet vil både utdanningsbakgrunn, botid i Norge, gjennomført opplæring i samfunnskunnskap og/eller foreldreveiledning kunne innebære ulikt kunnskaps- og informasjonsbehov fra én gruppe til en annen innenfor de ulike temaene. Fordelingen av timer bør derfor være basert på behovet til hver enkelt gruppe. Ingen av de fire temaene kan imidlertid velges bort. Hvor mange timer som avsettes til hvert tema, bør avklares i god tid før kursstart.

For å lykkes med veiledning i dette temaområdet og oppnå formålet i størst mulig grad, er god planlegging sentralt. Logistikk, kursinnhold og nødvendige ressurser bør koordineres med aktuelle samarbeidspartnere, ledet av ansvarlig gruppeveileder. Det kan være hensiktsmessig å trekke inn aktuelle fagpersoner og ressurspersoner i ulike deler av kurset. Det kan være fagpersoner fra det kommunale tjenesteapparatet eller andre kompetansemiljøer, eller ressurspersoner fra sivilsamfunnet. Dette krever planlegging. Hensiktsmessig bruk av tolk, flerspråklige lærere eller flerspråklige assistenter krever også planlegging.

Det å involvere flere tjenester og samarbeidspartnere i veiledningen har to vesentlige hensikter:

  • Deltakerne i introduksjonsprogrammet blir kjent med kommunale tjenester og andre offentlige tjenester gjennom en ufarlig og naturlig tilnærming. Dermed får tjenestene et ansikt, som barnevernet, krisesenteret, politiet osv., og de kan fortelle om sitt mandat, sitt ansvar og sine oppgaver i trygge omgivelser. Terskelen for å ta kontakt med de aktuelle tjenestene i etterkant vil derfor mest sannsynlig være lavere.
  • Personer fra tjenesteapparatet får anledning til å bli kjent med flyktninger som gruppe med de ressursene og de utfordringene de har, noe som kan bidra til tryggere møter når enkeltpersoner har akutt behov for ulike tjenester.

For å sikre en god planlegging, organisering og gjennomføring av kurset, er det avgjørende med tverrsektoriell lederforankring. Hele kommunen har ansvar for å samarbeide om å tilrettelegge for at flyktningene kommunen bosetter, skal bli godt integrert. Et godt og systematisk samarbeid mellom de ulike tjenestene i kommunen er derfor viktig. Dette har vist seg å være en nøkkelfaktor for at aktuelle tjenester lettere kan avsette ressurser til å bidra i denne typen veiledning.

Alle som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, har også rett og plikt til delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter læreplanene for denne opplæringen. Begge læreplanene inneholder det tverrfaglige elementet "Folkehelse og livsmestring". Læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere inneholder flere kompetansemål som har likhetstrekk med de anbefalte målene i temaområdet «Migrasjon, helse og mangfold» i livsmestringselementet. Dette gjelder spesielt kompetansemålene innenfor modulen "Familie, helse og hverdagsliv" i læreplanen. Kjerneelementene "Demokratiforståelse og deltakelse" og "Perspektivmangfold og kritisk tenkning" er også relevante for veiledningen i "Livsmestring i et nytt land".

Det betyr at deltakerne får opplæring i en del av tematikken også i samfunnskunnskapsopplæringen. Gjennom å se formidlingen på disse opplærings- og veiledningsarenaene i sammenheng med hverandre og være bevisst på hvordan felles tematikk kan utfylle og forsterke hverandre, vil det kunne legges til rette for gode lærings- og refleksjonsprosesser for den enkelte deltaker. Det kan være nyttig at ledelsen legger til rette for at lærere og gruppeveiledere i de respektive tilbudene har noe samarbeid for å oppdatere hverandre på hvordan de presenterer tematikken, og hvordan den blir tatt imot av deltakerne. Kjennskap til målene for hverandres opplærings- og veiledningstilbud vil trolig gjøre at det blir enklere å synliggjøre denne sammenhengen også for deltakerne, slik at de kan få mest mulig utbytte av begge tilbudene.

Se læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere for å få en oversikt over kompetansemålene som er aktuelle å se i sammenheng med tematikken i livsmestringselementet.

Tematikken i disse to standardelementene har flere fellestrekk. Det kan derfor være hensiktsmessig å se veiledningen i elementene i sammenheng med hverandre, både når det gjelder planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Foreldreveiledning er obligatorisk for deltakere i introduksjonsprogrammet som har barn under 18 år, eller som får barn i løpet av introduksjonsprogrammet. Veiledningen skal blant annet ha som mål å forebygge psykososiale vansker blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i rollen deres som omsorgsperson.

Negativ sosial kontroll er et av temaene som skal tas opp i foreldreveiledningen, jf. integreringsforskriften § 3. Perspektiver knyttet til likestilling, mangfold, LHBTIQ+ og brukermedvirkning bør være gjennomgående i foreldreveiledningen, noe som også er tematisert i livsmestringselementet. Å legge til rette for at gruppeveilederne i disse to standardelementene kan samarbeide, slik at veiledningen i de to elementene synliggjør sammenhengen mellom dem, kan gi gode synergieffekter og økt læring og forståelse hos deltakerne.

Her finner du en samlet oversikt over all litteratur som har vært benyttet for å utvikle denne veilederen. 

Aktuell litteratur finner du også under hvert enkelt tema under bolken Gjennomføring