Hurtigspor symbol

Hurtigspor

Hurtigsporet skal legge til rette for at den enkelte deltaker skal bruke arbeidslivet som læringsarena. Elementet er aktuelt for deltakere som allerede har relevant arbeidserfaring og kompetanse.

Utarbeidet av IMDi, NAV og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge)

Sist oppdatert: 8. januar 2021

Nøkkelinformasjon

  • Obligatorisk?

    Nei, men kan oppfylle krav til arbeids- eller utdanningsrettet innhold etter § 14 d) i integreringsloven og § 4 c) i introduksjonsloven

  • Deltakere

    For deltakere med omsettbar medbrakt kompetanse

  • Når i programmet

    Etter individuell vurdering

  • Gruppebasert eller individuelt

    Individuelt, men deler av innholdet kan tilbys i gruppe

Hurtigsporet som standardisert element er en omgjøring av hurtigsporet som ble etablert i 2016, og som NAV har hatt ansvar for. Det er i hovedsak integreringsloven og/eller arbeidsmarkedsforskriften som setter rammene for elementet.

Formålet med elementet hurtigspor er å fremskynde utplassering i arbeidslivet for deltakere i introduksjonsprogrammet. Hurtigsporet er et , i integreringsloven, som tar utgangspunkt i medbrakt kompetanse og ressurser som er overførbare til det norske arbeidslivet. Hurtigsporet skal vektlegge den arbeidsmarkedsfaglige innsatsen i introduksjonsprogrammet og bidra til at deltakerne kan ta i bruk ordinært arbeidsliv som tiltaks- og opplæringsarena. Norskopplæringen må tilpasses og integreres med opplæringen på arbeidsplassen.  Det er også viktig at de involverte aktørene kjenner til og tar utgangspunkt i lokale og regionale arbeidsgivere med rekrutteringsbehov.

Hurtigsporet skal

  • være et kortere og tilpasset arbeidsrettet løp som skal integreres med norskopplæring og andre kvalifiserende tiltak
  • være et samarbeid på tvers mellom NAV, flyktningtjenesten, voksenopplæringen og aktuelle arbeidsgivere
  • ha mål om å fremskynde deltakeres overgang til ordinært arbeid gjennom å legge særlig vekt på anvendbar medbrakt kompetanse og ressurser 
  • gjøre bruk av arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV på et tidlig tidspunkt i introduksjonsprogrammet

Målgruppen for elementet hurtigspor er nyankomne flyktninger i introduksjonsprogrammet som har utdanning på videregående nivå fra før eller mer, og som skal ha et introduksjonsprogram på inntil seks måneder med mulighet for seks måneders forlengelse. Også andre deltakere med noe lavere nivå på medbrakt kompetanse kan være aktuelle for et hurtigspor. For å være aktuell for hurtigspor er det viktig at den medbrakte kompetansen kan anvendes i det norske arbeidsmarkedet. Dette innebærer at den enkelte har kompetanse eller erfaringer som kan relateres til arbeid i Norge, og som fyller et behov hos arbeidsgivere.

Direktoratene anbefaler at flyktningtjenesten tar utgangspunkt i kompetansekartleggingen og karriereveiledningen i forkant av introduksjonsprogrammet for å avklare hvem som kan være aktuelle deltakere for hurtigsporet. Er deltakeren aktuell for et hurtigspor, skal NAV involveres med én gang for å bidra med å utarbeide deltakerens integreringsplan.

Når det er avklart at deltakeren er aktuell for hurtigsporet, må flyktningtjenesten ta initiativ til en forberedelsesfase i samarbeid med deltakeren og NAV.  Varigheten på forberedelsesfasen før utplassering på en ordinær arbeidsplass vil variere ut fra deltakerens behov og krav, samt forventninger i den enkelte bedriften.

Programrådgiveren må sørge for å involvere voksenopplæringen så tidlig som mulig slik at rammene for integrert norskopplæring og involvering av norsklæreren er tydelig fra start. Det må også opprettes kontakt mellom arbeidsgiver og norsklærer.

Fylkeskommunen har fått en mer sentral rolle i integreringsarbeidet og skal blant annet utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere. Kommunen bør derfor samarbeide med fylkeskommunen og eventuelle andre aktører om en grundig kartlegging av etterspørselen og behovene i ulike yrker, bransjer og fag lokalt og regionalt. Dette bør skje parallelt med avklaring av behovene i deltakergruppen.

God match mellom deltaker og arbeidsgiver er en forutsetning for å lykkes. Utplasseringen bør skje når det er hensiktsmessig for både deltakeren og arbeidsgiveren. Formålet med utplasseringen må avklares med den aktuelle bedriften og må ses i sammenheng med kompetansekartlegging og øvrig kartlegging, karriereveiledning og deltakerens sluttmål.

For å avklare om deltakere kan ha mulighet for å få ordinær jobb, er det viktig å se på alle ressurser, kompetanse og jobberfaring de har med seg. Samtidig må de som skal veilede deltakeren ut i arbeid, ha kunnskap om arbeidsmarkedet, hvilken kompetanse som trengs i regionen, og hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg. Målet er god matching mellom deltaker og arbeidsgiver. Det er viktig at matchingen skjer i et samarbeid mellom deltaker, programrådgiver og arbeidsgiver, og at arbeidsgiver har et reelt rekrutteringsbehov. 

For å lykkes må man ta utgangspunkt i den enkelte deltakers ønsker. Det er viktig at deltakeren opplever utplasseringen som relevant og meningsfylt. I forberedelsesfasen bør det derfor holdes møter mellom deltaker, arbeidsgiver, flyktningtjenesten, NAV og norsklærer for å gi informasjon, avklare formål og rammer, definere læringsmål, og avtale oppfølging og planer knyttet til for- og etterarbeid.

I forberedelsesfasen bør det også inngå undervisning, samtaler og andre læringsforberedende aktiviteter individuelt eller i grupper. Arbeidslivskunnskap og arbeidslivskultur er viktige temaer før oppstart, men også underveis. Det kan være nyttig med besøk hos aktuelle arbeidsgivere i denne fasen.

Deltakerne kan ha ulike behov knyttet til norskopplæring, arbeidslivskunnskap, kompetansepåfyll, prosessen med å få godkjent medbrakt kompetanse osv. Varigheten på hurtigsporelementet vil for mange i målgruppen avgrenses av at introduksjonsprogrammets varighet er på seks måneder, med mulighet for seks måneders forlengelse. Samarbeid med NAV fra start er viktig, slik at eventuell oppfølging fra NAV i etterkant av introduksjonsprogrammet kan planlegges i god tid.

Norsknivå før utplassering

Det tar tid å lære språk, og på mange arbeidsplasser er det nødvendig å kunne kommunisere noe på norsk for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsplassen som læringsarena. Samtidig vil det variere fra arbeidsplass til arbeidsplass hvilket nivå som er nødvendig for å kunne gjennomføre relevante arbeidsoppgaver og få ordinær ansettelse. Mange arbeidsgivere stiller høye krav til dokumenterte norskferdigheter for å bli ansatt, og da må norskopplæringen vektlegges. For å oppnå det nivået i norsk som kreves for å få en ordinær jobb, anbefaler vi at norskopplæring i klasserom skjer parallelt og integrert med utplassering på arbeidsplassen.

Viktige forberedelser for arbeidsgiver

  • Arbeidsgiver bør forankre samarbeidet hos ledelsen på arbeidsplassen siden ledelsen har det overordnende ansvaret for at opplæringsplanen følges opp. Det er også viktig at alle ansatte vet hvorfor deltakeren er på arbeidsplassen, hva som forventes av deltakeren, og hva som forventes av arbeidsgiveren og de ansatte.
  • Arbeidsgiver bør tilby en fadder som følger opp språklæring og gir opplæring i arbeidsoppgaver. Her kan mentor i regi av NAV være et aktuelt tiltak. Vi anbefaler å velge en fadder eller mentor som er motivert for en slik oppgave.

For at et hurtigspor skal fungere etter hensikten, er følgende aktører nødvendige samarbeidspartnere:

  • deltaker
  • flyktningtjenesten
  • NAV
  • voksenopplæringen
  • arbeidsgivere

For å tilby hurtigsporet som et element i introduksjonsprogrammet må det etableres tydelige avtaler og rutiner på ledernivå for samarbeid mellom flyktningtjenesten, NAV og voksenopplæringen. Samarbeid om hurtigsporet skal inngå i de lokale samarbeidsavtalene mellom NAV og kommunen.

Flyktningtjenesten, NAV og voksenopplæringen må legge til rette for

  • brukermedvirkning
  • utarbeidelse og oppfølging av integreringsplan med tydelig beskrivelse av hvem av samarbeidspartnerne som har ansvar for hva
  • norskopplæring integrert med deltakelse i arbeidslivet

Flyktningtjenesten og NAV har ansvaret for at samarbeidet mellom de ulike aktørene evalueres underveis og etter at hurtigsporet avsluttes. Det er nødvendig med skriftlig avtale for å sikre at de ulike aktørene arbeider mot et felles mål, og at alle vet hvem som skal gjøre hva til enhver tid. Voksenopplæringen har ansvar for å tilby norskopplæring som integreres med deltakelse i arbeidslivet. Voksenopplæringen har også ansvar for kontakten med arbeidsgiver når det gjelder koblingen mellom norskopplæringen og arbeidsplassen.

Deltakeren skal være involvert i hele prosessen – i forberedende fase, gjennomføring, eventuell etteroppfølging og evaluering. Deltakeren skal oppleve hurtigsporet som en relevant del av det helhetlige kvalifiseringsløpet, fastsatt i  og at det øker mulighetene for vellykket overgang til arbeid. Det skal brukes kvalifisert tolk ved behov.

For å nå målet om ordinært arbeid, er det avgjørende å matche deltakers kompetanse med arbeidsgivers reelle rekrutteringsbehov. Om flyktningtjenesten ikke selv sitter med detaljert kjennskap til lokalt arbeidsmarked, vil NAV kunne bistå. Flyktningtjenesten og NAV må gjøre klare avtaler før oppstart om hvem som skal gjøre hva.

NAVs virkemiddelapparat skal tas i bruk tidlig for hurtigspordeltakere. Lønnstilskudd, mentor og inkluderingstilskudd vil være aktuelle tiltak. Det samme kan arbeidstrening være for en kortere periode. I de tilfeller hvor arbeidstrening er det mest hensiktsmessige å starte med, bør varighet og arbeidstakers og arbeidsgivers forventninger være nøye avklart før oppstart. Metoden Supported Employment vil i noen tilfeller kunne egne seg for de som deltar i hurtigsporet med utvidet bistandsbehov. Uavhengig av type tiltak og metode er det viktig med tett oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker underveis.

Viktige sjekkpunkter for samarbeid

  • Flyktningtjenesten og NAV skal ta initiativ til møter med arbeidsgiver, deltaker og norsklærer før oppstart i hurtigsporet for å fastsette formål og læringsmål for arbeidsoppgaver og norsk.
  • Avtale og opplæringsplan på arbeidsplassen er flyktningtjenesten og NAV ansvarlig for å utarbeide, mens voksenopplæringen er ansvarlig for å utarbeide opplæringsplanen for norskopplæringen. Alle avtaler skal utarbeides i samarbeid med deltakeren.
  • Deltakeren forberedes for arbeidslivet i Norge gjennom individuelle samtaler og/eller gruppebasert opplæring. I elementet livsmestring i et nytt land, som er et obligatorisk element for denne gruppen, vil deltakerne få karrierekompetanse.
  • Flyktningtjenesten har ansvar for å koordinere deltakerens helhetlige introduksjonsprogram. Det må avklares lokalt hvem som har ansvaret for den konkrete oppfølgingen av deltakeren på arbeidsplassen, hvordan oppfølgingen skal foregå underveis, og hvordan de involverte aktørene skal kommunisere.
  • Norsklæreren må involveres og være informert om oppgaver og status for å sikre tilstrekkelig oppfølging av deltakerens norskopplæring.
  • Norsklæreren og arbeidsplassen må ha direkte kontakt om norskopplæringen, gjerne gjennom en fadder/mentor som er tett på deltakeren på arbeidsplassen.
  • Dersom hurtigsporet fører til ordinært arbeid, må behovet for og ønsket om oppfølging avklares mellom deltaker, flyktningtjenesten og NAV før introduksjonsprogrammet avsluttes.

Et hurtigspor skal inneholde

  • opplæring i krav og forventninger i arbeidslivet i Norge
  • jobbmatch: riktig deltaker på riktig arbeidsplass
  • aktuelle arbeidsmarkedstiltak og oppfølgingsmetoder
  • norskopplæring som en integrert del av planen til deltakeren og som skjer parallelt med og integrert med utplassering i en bedrift

Etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet, må det være klare samarbeidsrutiner for NAVs videre oppfølging hvis ikke deltakeren har fått ordinær ansettelse innenfor rammene av introduksjonsprogrammet (se punkt om samarbeid lenger opp). For deltakere med medbrakt kompetanse på nivå med videregående opplæring eller høyere, innebærer dette 6 måneder, med mulighet for inntil seks måneders forlengelse.

Det bør legges til rette for at deltakeren kan fortsette med norskopplæring etter hurtigsporet slik at deltakeren kan nå nivået i norsk som hen har behov for og har satt som mål i integreringskontrakten. Dette gjelder uansett om deltakeren har fått jobb eller ikke.

Læringsmål knyttet til både norskferdigheter og arbeidsoppgaver/yrke skal defineres. Det er viktig at arbeidsgiver involveres i å utarbeide læringsmål ettersom det er arbeidsgiver som best vet hva deltakeren må kunne for å få ordinær jobb. For deltakerne i hurtigsporet vil det være viktig å få vist fram sin kompetanse samtidig som de kan ha behov for å trene på enkelte typer arbeidsoppgaver. Det er avgjørende at det settes tydelige og konkrete læringsmål for den enkelte i oppstarten slik at både arbeidsgiver og deltaker vet hva de skal følge opp. Dette vil styrke muligheten for ordinær ansettelse samtidig som arbeidet oppleves mer meningsfylt og relevant.

Det er viktig at deltakeren tilegner seg de norskferdighetene som trengs for å utføre arbeidsoppgavene. Deltakerens læringsmål for norskferdigheter bør derfor være knyttet til læringsmålene for arbeidsoppgaver. Læringsmålene skal være tilpasset deltakernes norsknivå for de ulike delferdighetene (skrive, lese, muntlig og lytte), og bygge på kompetansemål fra Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, som er en forskrift til integreringsloven. Det må defineres hvilke ferdigheter fra læreplanen som særlig skal være i fokus. Læringsmålene i norsk skal utarbeides av en norsklærer som kjenner deltakerens nivå på de ulike delferdighetene.

For å kunne nå læringsmålene er deltakeren avhengig av støtte og tilrettelegging på arbeidsplassen. Leder og kolleger kan gjøre en stor forskjell uten at dette behøver ta så mye ekstra tid i det daglige. Arbeidsplassen må først og fremst gi mulighet for å praktisere norsk språk og tilby meningsfylte arbeidsoppgaver som kan bidra til at deltakeren når læringsmålene sine.

Arbeidsgiver må være villig til å sette av tilstrekkelige ressurser til å gi opplæring og oppfølging i tråd med målene til deltakeren. Arbeidsgivers eventuelle ekstra utgifter knyttet til å ansette noen med svake norskferdigheter og eventuelt mangelfulle formelle kvalifikasjoner kan reduseres med arbeidsmarkedstiltak, slik som for eksempel lønnstilskudd, mentor og inkluderingstilskudd. 

Gjennom hurtigsporet vil nyankomne deltakere komme raskt ut i arbeid. Den norske arbeidslivskulturen kan være annerledes enn den de har erfaring fra. Vi anbefaler flyktningtjenesten og/eller NAV å gå i dialog med arbeidsgiver om eventuelle kulturforskjeller før oppstart. Utfordringer som eventuelt oppstår på arbeidsplassen, kan skyldes kulturelle forskjeller så vel som språklige misforståelser. Når arbeidsgiver er bevisst dette på forhånd, legger det til rette for større forståelse og bedre kommunikasjon.

Deltakeren bør ha en fast kontaktperson på arbeidsplassen som kan gi oppfølging. Dette bør være en person som jobber tett med deltakeren, og som har kontakt med lærer og/eller programrådgiver underveis. Denne personen bør kunne gi innføring i arbeidsoppgaver, legge til rette for at deltakeren skal lære mest mulig norsk, og støtte deltakeren gjennom små og store utfordringer i arbeidshverdagen. Det er viktig at denne personen får opplæring, og det anbefales å gjennomføre e-læringskurset Språk i arbeidFor mange arbeidsgivere kan mentormidler fra NAV være et viktig tiltak. En mentor/fadder kan ha en viktig rolle i språkopplæringen og fungerer som en språklig støtte for lærer. Det kan være en fordel om mentoren selv har et annet morsmål enn norsk, gjerne et felles språk med deltakeren. Det kan også være en fordel, der det er mulig, om mentoren selv har vært deltaker i introduksjonsprogrammet.

For å sikre progresjon og identifisere eventuelle utfordringer som måtte oppstå underveis, er tett og individuelt tilpasset oppfølging av deltakeren og arbeidsgiveren viktig. Oppfølgingen må være i samsvar med formålet eller formålene for arbeidsforholdet, læringsmålene som er definert før oppstart, og det som er mest hensiktsmessig for den enkelte deltaker og arbeidsgiver.

Tett oppfølging innebærer at flyktningtjenesten, NAV, lærer, deltaker og arbeidsgiver samarbeider. Det må jobbes systematisk med progresjonen på arbeidsplassen om deltakers læringsmål og samarbeides for å skape en sammenheng mellom læringen på arbeidsplassen og i klasserommet. Det er viktig å følge opp arbeidsoppgavene deltakeren utfører, for eksempel at det er progresjon i oppgaver dersom det er aktuelt.

En del av oppfølgingen bør rettes mot arbeidsgiveren. Dette handler blant annet om å trygge og støtte arbeidsgiveren for at denne skal kunne følge opp deltakeren best mulig. Det er lurt at arbeidsgiveren ikke behøver å forholde seg til mer enn én kontaktperson, og at kontaktpersonen er tilgjengelig. Hvem som skal være kontaktperson for arbeidsgiver, må komme tydelig frem når integreringsplanen utarbeides. Det er svært viktig at arbeidsgiver ikke opplever å være overlatt til seg selv, men at de inngår i et system av oppfølging. Dette bør inkludere at arbeidsgiver kontaktes og ikke bare må ta kontakt selv. Misforståelser mellom deltaker og arbeidsgiver, eller utfordringer arbeidsgiver opplever på andre måter, skal tas tak i med én gang.

Det må være en sammenheng mellom norskopplæringen deltakeren får, og det deltakeren skal lære på arbeidsplassen. En norsklærer med godkjent kompetanse skal ha ansvar for at norskopplæringen blir knyttet til læringsmålene i læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og ha ansvar for oppfølgingen av deltakerens norskutvikling underveis.

Norsklæreren trenger ikke nødvendigvis å reise ut på arbeidsplassen for å undervise deltakeren, men kan jobbe systematisk for at erfaringer deltakerne har med norsk språk på arbeidsstedet, blir tatt inn i undervisningen. I tillegg må norsklærer legge til rette for at det som gjennomgås og øves på i klasserommet, blir brukt og øvd på ute i praksisfeltet på en systematisk måte. For å knytte arbeidsplassen og klasserommet tettere sammen, kan det være hensiktsmessig å ta i bruk ulike digitale verktøy. Digitale verktøy kan brukes til kommunikasjon mellom deltaker og lærer, mellom grupper av elever, og mellom lærer og arbeidsgiver (fadder/mentor). Noen arbeidsplasser ønsker kanskje besøk av norsklærer, og der det er mulig å få til kan det være hensiktsmessig, for eksempel ved oppstart og også underveis.

Dersom deltakeren får tilbud om ordinært arbeid, bør programrådgiver avklare med deltaker og arbeidsgiver om det er behov for og ønske om videre oppfølging. En slik etteroppfølging bør rette seg mot både deltaker og arbeidsgiver, og bør settes i gang snarest etter at deltakeren har blitt ansatt. 

Flyktningtjenesten, NAV, arbeidsgiver, deltaker og om mulig norsklærer bør skissere en plan for etteroppfølgingen hvor de definerer

  • utviklings- og støtteområder
  • støtten som skal gis
  • delmål
  • mål
  • ansvarsfordeling
  • tidsperspektivet
  • hyppigheten av kontakt
  • på hvilken måte etteroppfølgingen skal foregå

Planen bør vurderes jevnlig. Kommunen er ikke pliktig til å gi oppfølging etter avsluttet introduksjonsprogram når deltakeren er i arbeid, men vi anbefaler at det likevel bør vurderes i de tilfellene det er hensiktsmessig. Å sette av ressurser til etteroppfølging er en god prioritering for å sikre at deltakeren beholder og utvikles i jobben, og reduserer deltakerens behov for offentlige tjenester på sikt.

Det er viktig at det legges til rette for at deltakeren kan fortsette i norskopplæring til hen har nådd det norsknivået hen har behov for i arbeidslivet og har som mål i . Dette gjelder uavhengig av om deltakeren har blitt ansatt eller ikke. Dersom deltakere fortsetter i norskopplæring etter å ha fått ordinært arbeid, bør norsklæreren fortsette å jobbe systematisk for at erfaringer med norsk språk på arbeidsstedet blir tatt inn i undervisningen og for at det som gjennomgås og øves på i klasserommet, blir brukt og øvd på ved arbeidsplassen på en systematisk måte

I de tilfellene der deltakeren er i arbeidsmarkedstiltak eller ikke har kommet i ordinært arbeid etter endt hurtigspor, er det behov for fortsatt oppfølging fra NAV. Dersom deltakeren skal fortsette sin opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsprogrammet, er det viktig at NAV tar hensyn til dette i den videre oppfølgingen. Innvandrere er en prioritert målgruppe for NAV både når det gjelder oppfølging og arbeidsmarkedstiltak. Vi anbefaler at deltakeren får oppfølging av samme veileder som har vært involvert i hurtigsporet, slik at det er mulig å bygge videre på det arbeidet som allerede er gjort, og at overføringen blir så sømløs som mulig.

Ifølge ny integreringslov og integreringskontrakten skal alle deltakerne ha et langsiktig mål. Det langsiktige målet kan strekke seg utenfor rammene av introduksjonsprogrammet, og og innhold i programmet må derfor ses i sammenheng med det langsiktige målet i integreringskontrakten. For noen deltakere kan det være at jobben de får gjennom hurtigsporet, ikke er en del av deres langsiktige mål, men at denne kan være et skritt på veien mot mer varig tilknytning til arbeidslivet. Deltakeren kan fortsette med videre kompetanseheving og få en annen og enda mer relevant jobb på sikt.

De som følger opp deltakere i hurtigsporet, må gjøre seg godt kjent med det lokale og regionale arbeidsmarkedet, bygge nettverk med lokale arbeidsgivere og benytte seg av de mulighetene som finnes i det ordinære arbeidslivet. Det er en fordel at de som følger opp fra NAV, har flerkulturell kompetanse eller har jobbet med deltakere med flerkulturell bakgrunn.

Kompetansekrav som gjelder for norsklærere i norskopplæringen generelt, skal også gjelde for lærere som skal følge opp deltakere i hurtigspor. Læreren bør også ha kunnskap om arbeidsrettet norskopplæring, og arbeidsmåter for å integrere opplæring i klasserom og på en arbeidsplass.

Reference list

 
Fant du det du lette etter?