Tolking i offentlig sektor er fra 1. januar 2022 regulert i en egen lov: Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven).  

Det er du som offentlig tjenesteyter som må vurdere om det er behov for tolk. Du plikter å bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet, og når det er nødvendig for å kunne yte forsvarlig hjelp og forsvarlige tjenester. Dette betyr at det vil være nødvendig å bruke tolk når du og den du snakker med helt eller delvis mangler felles språk, og at du skal kommunisere med denne personen for å yte hjelp eller tjenester, eller ha en samtale hvor det er viktig at rettssikkerheten ivaretas.   

Enkelte minoritetsspråklige personer kan fortelle at de forstår tilstrekkelig norsk til at det ikke er behov for tolk. Dette kommer ofte av at de er redde for å oppfattes som kravstore eller være til bry, samt at begrensede språkkunnskaper kan oppleves skamfullt for den enkelte. I slike tilfeller kan en god løsning være å henvise til retningslinjer og lover som pålegger deg som fagperson et ansvar for å ha tolk når dere mangler felles språk, og forklare at du har bestilt tolk fordi du har behov for det for å sikre at du kan gjøre en best mulig jobb i samtalen. 

Etter tolkeloven har offentlige organer plikt til å bruke  kvalifisert tolk. Det finnes også bestemmelser i særlovgivningen som medfører plikt til å bruke tolk.

Les mer om tolking i offentlig sektor her.

Det skal legges til rette for at alle deltakere i introduksjonsprogrammet, uansett språknivå skal kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom undervisning, opplæring og praksis. I gjennomføring av for eksempel livsmestring i et nytt land og foreldreveiledning vil det være hensiktsmessig å tilby tolk slik at deltakerne får mulighet til å gå mer i dybden, få en grundigere gjennomgang og økt refleksjon og eierskap til innholdet. Det anbefales å bruke tolk i både gruppebaserte og individbaserte opplegg.

Tolk skal benyttes i utarbeidingen av integreringsplanen dersom språket er en barriere for forståelse av prosessen. Det bør være lav terskel for å benytte tolk, for å sikre at begge parter har forstått hverandre og at samtykke blir gitt på riktig grunnlag.

Kompetansekartlegging og karriereveiledning skal ligge til grunn for å utarbeide sluttmål for introduksjonsprogrammet og vurdere hvilket innhold deltakeren kan nyttiggjøre seg av i programtiden.

Etter tolkeloven har offentlige organer plikt til å bruke  kvalifisert tolk. Det finnes også bestemmelser i særlovgivningen som medfører plikt til å bruke tolk.   

Bruk kvalifiserte tolker som har gjennomført et eller flere av de offentlige kvalifiseringstilbudene for tolker, og dermed oppfyller tolkelovens krav til oppføring i Nasjonalt tolkeregister. Offentlige organer som skal bruke tolk, har plikt til å bruke en tolk som kvalifiserer for oppføring i registeret.  

Tolkeloven stiller krav til tolker om blant annet god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet. Enhver som opplever at en tolk bryter noen av disse kravene, kan varsle om dette til IMDi. 

 Husk at:  

• Det er forbudt å bruke barn som tolk.  
• Du skal ikke bruke familiemedlemmer, medfølgende eller andre tilfeldige personer som tolk. Hvis det er en kvalifisert tolk som er i familie, vil tolken i en slik situasjon være inhabil. Etter tolkeloven skal du ikke bruke tolker som er inhabile.  
• Ikke bruk tospråklige medarbeidere som er ansatt for andre oppgaver enn å tolke. Dette kan lett føre til rolleforvirring. Tolking krever et upartisk ståsted.  

Se mer informasjon om bruk av tolk på IMDi sine sider.

• Tolking i offentlig sektor
• Nasjonalt tolkeregister