Grunnskole for voksne

I integreringsloven § 13 Sluttmål og varighet av introduksjonsprogrammet ligger det føringer for hva slags sluttmål ulike deltakere skal ha, ut fra utdanningsbakgrunn.

• Deltakere som er under 25 år, og som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, skal som hovedregel ha sluttmål om fullført videregående opplæring.
• Deltakere som er over 25 år, kan ha som sluttmål å fullføre hele eller deler av grunnskolen eller videregående opplæring hvis de ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før.

Å fullføre deler av grunnskolen er særlig relevant for deltakere som har langsiktig mål i integreringskontrakten om å fullføre grunnskolen eller videregående opplæring.

Deltakere som har sluttmål om å fullføre grunnskolen, kan få to års introduksjonsprogram med mulighet for ett års forlengelse. Les mer om varigheten av introduksjonsprogrammet for deltakere med ulike sluttmål på IMDis nettsider.

Deltakere som ikke har fullført grunnskolen, eller som har svake grunnleggende ferdigheter, har rett på grunnskoleopplæring (opplæringsloven §4A-1).

• Les mer om grunnskole for voksne på Utdanningsdirektoratets nettsider. 
• Les om regelverket for minoritetsspråklige på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) har ansvaret for et forsøk med å prøve ut fleksible, effektive og tilpassede opplæringsløp for voksne. For deltakere som har behov for opplæring på grunnskolenivå, er forsøket med forberedende voksenopplæring på nivået under videregående opplæring og kombinasjonsforsøket relevant.

Stortinget har vedtatt at modulstrukturert opplæring skal være hovedmodell for opplæring for voksne.

Les mer om modulforsøket på kompetansenorge.no

Deltakere som ikke kan engelsk, kan ha rett til opplæring i engelsk i grunnskole for voksne, i tråd med opplæringslova § 4A-1 om rett til grunnskoleopplæring for voksne. Ifølge rundskrivet Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012, punkt 2.1.4, kan personer som har fått godkjent grunnskoleopplæring fra et land der engelsk ikke inngår i fagkretsen, ha rett til grunnskoleopplæring i engelsk, dersom søkeren trenger dette. 

Det er et politisk mål at flere skal få formell kompetanse innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Programmet skal i større grad enn tidligere bidra til å tette gapet mellom kompetansen til den enkelte og behovene i det norske arbeidsmarkedet. Deltakere som har behov for å øke sin formelle kompetanse, bør få tilbud om formell opplæring som en del av programmet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i mars 2020 en rapport som viser at utdanning betyr mye for om flyktninger kommer i jobb. Tallene viser at flyktninger som har fullført videregående opplæring, stiller omtrent like sterkt på arbeidsmarkedet som resten av befolkningen – særlig hvis utdanningen er tatt i Norge. Flyktninger som kun har grunnskole, har desidert lavest sysselsettingsandel.

Forskning viser også at sysselsettingsgraden øker jo høyere utdanning innvandrerne har. Brochmann II-utvalget finner i tillegg at det å ha norsk utdanning har en merverdi og gir større sannsynlighet for å være sysselsatt enn om utdanningen er fra utlandet.

Fafo har på oppdrag fra IMDi undersøkt hvilke tiltak som kan bidra til at innvandrere får en mer stabil og varig tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapporten peker blant annet på at mangel på relevant utdanning, formell kompetanse og norskferdigheter bidrar til at mange innvandrere står utenfor arbeidslivet eller har utfordringer med å få en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet.

Brochmann II-utvalget skriver i sin rapport at utdanning er et sentralt virkemiddel når det gjelder kvalifisering til, og mobilitet i, arbeidslivet, og at investering i kompetanse for flyktningene vil være en nøkkel til å bedre levekårene for denne gruppen generelt.