Retten til å leve et fritt og selvstendig liv

Innledende presentasjon av temaet og samtale om dette:

Du reflekterer sammen med deltakerne om at alle har rett til å leve et fritt liv uten vold ut fra spørsmålet: «Hva betyr det at alle har rett til å leve et fritt liv uten vold?»

Du reflekterer sammen med deltakerne om hvordan vold og kontroll kan skade barn. Alle barn har rett til et liv uten overgrep og frykt. Barn er spesielt sårbare. De er avhengige av at de voksne rundt dem tar vare på dem, og at de gir dem trygghet og beskyttelse. Barn trenger veiledning og foreldre som er gode rollemodeller. Barn og unge skal slippe å oppleve alvorlig begrensning av sin frihet, og de skal ikke måtte leve i frykt for å bli utsatt for negativ sosial kontroll. Gode og dårlige opplevelser i barndommen preger oss hele livet. En utrygg barndom kan gi mange problemer, også når vi blir voksne.

Du reflekterer sammen med deltakerne om at alle foreldre setter grenser for barna sine som en del av barneoppdragelsen. Men noen barn og unge, og også voksne, kan oppleve så sterk kontroll at det er urimelig. Negativ sosial kontroll kan også være til hinder for barns og unges integrering i det norske storsamfunnet. Dette er bekymringsfullt, og tiltak for å forhindre segregering og et delt samfunn har høy politisk prioritet.           

Introduser og forklar aktuelle begreper

• Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Tegn på at barn og unge kan være utsatt for negativ sosial kontroll, er hvis de:

• ikke får delta på sosiale arrangementer
• ikke få være til stede på sosiale medier
• alltid må dra rett hjem etter skolen
• har mye fravær fra skolen og ikke kommer på skolen etter ferier
• blir kontrollert av eldre søsken, foreldre eller slektninger
• ikke får delta på gymtimer eller svømming sammen med annet kjønn
• lever et dobbeltliv og for eksempel skifter klær før og etter skolen
• ikke får lov til å være LHBTIQ+-person
• har måttet gi fra seg kontroll over penge-, mobil- og nettbruk til andre i familien
• ikke får lov til å ha kjæreste eller treffe venner
• ikke får lov til å ta videre utdanning
• blir forsøkt giftet bort mot sin vilje
• ikke har religionsfrihet

Du bør gjøre deg kjent med og referere til følgende lover i veiledningen:

• Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Gruppeveilederen kan med fordel nevne at det er den samme loven som beskytter ulike grupper – den beskytter mot diskriminering på grunn av religion, etnisitet, kjønn, seksualitet og nedsatt funksjonsevne.
• Lov om ekteskap (ekteskapsloven). Denne loven kan være et utgangspunkt for å snakke om ulike familieformer og livsstiler i Norge og retten til å velge selv. Det er også viktig å informere om ekteskapsalderen i Norge.
• Lov om barn og foreldre (barnelova)
• 31: Fra barnet er 7 år skal foreldrene høre hva barnet har å si, før de tar avgjørelser for barnet. Barnets meninger skal bli vektlagt etter alder og modenhet. Fra barnet er 12 år, skal det bli lagt stor vekt på hva barnet har å si.
• 32: Når barnet blir 15 år, bestemmer det helt selv over valg av utdannelse og kan melde seg inn eller ut av organisasjoner og trossamfunn.
• 33: Barnet skal få mer og mer ansvar og selvbestemmelsesrett med alderen fram til det blir myndig.

Myldring i klasserommet mens du noterer på tavla: Hvilke familie- og samlivsformer kjenner deltakerne til? Her er det viktig å få fram ulike former som ekteskap med og uten barn, samboerskap med og uten barn, enslige foreldre med barn og storfamilier der flere generasjoner bor sammen. I Norge består også svært mange husholdninger av én person. Det var 974 168 aleneboende i 2020 (SSB). 

Introduser og samtal om aktuelle begreper: 

• Likestilling og kjønnsroller i Norge 
• LHBTIQ+
• Dersom deltakerne snakker arabisk eller somalisk, kan du vise IMDi og Skeiv Verdens filmer om positive skeive begreper på disse språkene: Er du skeiv og trenger fine ord som kan beskrive deg på arabisk eller somalisk?
• Vis filmen fra Skeiv Verden i klasserommet:

Tekstet på norsk:

Tekstet på engelsk:

Tekstet på arabisk: 

Tekstet på ukrainsk:

LHBTIQ+-begreper

LHBTIQ+ er et bredt tema som inkluderer mange begreper. Her er noen begreper som du må ha kunnskap om for å kunne svare på spørsmål og undervise om tematikken:

LHBTIQ+ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og queer/skeiv pluss flere. LHBTIQ+-begrepet brukes av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere som et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. LHBTIQ+-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (LHB), kjønnsidentitet (T) og kjønnskarakteristika (I).

Gå gjennom og forklar aktuelle lovbestemmelser (der det er relevant).

• ekteskapsloven
• likestillings- og diskrimineringsloven
• barneloven

Vi anbefaler at veiledning om kjønnlemlestelse er tema bare for deltakere fra land der kjønnlemlestelse blir praktisert, og at gruppene blir delt etter kjønn.

Forslag til kursopplegg

Vi anbefaler at en person med helsefaglig bakgrunn med kompetanse på området veileder i dette temaet, gjerne i samarbeid med deg som gruppeveileder. Relevant helsefaglig kompetanse er jordmor eller helsesykepleier. Det er viktig å ta utgangspunkt i deltakernes perspektiver, erfaringer og kunnskapsbehov. Erfaringer fra veiledning i dette temaet viser at en del kvinner har liten kunnskap om egen anatomi, og at informasjon om temaet blit godt mottatt.

Vi anbefaler at du som gruppeveileder går gjennom kapittel 6 om kjønnlemlestelse i læringsressursen Retten til å bestemme over eget liv. Bruk gjerne omtalen av kapittel 6 i lærerveiledningen når du forbereder dette temaet. I tillegg til viktig bakgrunnsinformasjon finner du råd om hvordan temaet kan bli behandlet i klasserommet på en kunnskapsbasert og respektfull måte.

Du kan eventuelt skrive ut deler av deltakerheftet, som finnes på 24 språk, på de aktuelle språkene til deltakerne. Kapittel 6 tematiserer følgende:

• Hva er kjønnslemlestelse? Hvordan er praksisen begrunnet?
• Hvilke helsekonsekvenser har kjønnslemlestelse?
• Hvilke lovforbud har vi mot kjønnslemlestelse?
• Hvilke aktuelle hjelpetilbud finnes?

Mye av stoffet er hentet fra Veiviseren om kjønnslemlestelse. 

Der finnes det bakgrunnsstoff om blant annet hvilke land som praktiserer kvinnelig omskjæring, ulike former for omskjæring, begrunnelser for praksisen, helsekonsekvenser, helsetilbud, det norske lovverket på området med mer.

Helsedirektoratet har utarbeidet brosjyren Helsekonsekvenser og helsehjelp etter kjønnslemlestelse - Helsedirektoratet, som finnes på flere språk.

NKVTS har også utarbeidet flere informasjonsbrosjyrer på ulike språk som retter seg mot ulike målgrupper: unge jenter, foreldre til jenter, gutter og personer som er omskåret. Disse finner du her. 

Bestemmelser om kjønnlemlestelse

Du må kjenne til og informere om disse lovbestemmelsene i straffeloven: § 284. Kjønnslemlestelse og § 285. Grov kjønnslemlestelse.

Lenke til mer informasjon om teamet finner du her: Handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024)»

Gå gjennom og forklar hva de ulike tjenestene kan bistå med. 

• helsestasjonen
• familievernkontoret
• rådgiveren på skolen
• barneverntjenesten
• NAV
• politiet
• Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold | Bufdir
• andre lokale tjenester

Case-oppgaver

Casene er hentet fra læringsressursen Negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse | HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2020). 

Case 1: 

Etter at Safaa begynte på ungdomsskolen har foreldrene hennes blitt så strenge. Hun får ikke lenger lov til å være med venner hjem etter skolen, og hun får ikke lov til å snakke med gutter. Hun forstår ikke hva som skjer. Pappa sjekker mobilen hennes hver kveld. Broren hennes, Yousef, som er to år eldre, har fått beskjed om å gå sammen med henne til og fra skolen hver dag. Han er sur fordi han heller vil gå sammen med vennene sine. Safa tenker: "Hvorfor stoler ikke mamma og pappa på meg lenger? De vet vel at jeg ikke vil gjøre noe galt!"

Deltakerne snakker om caset i grupper eller i plenum.

Refleksjonsspørsmål: 

• Hvordan har Safaa det?
• Hvordan har Yousef det?
• Hvordan har foreldrene det?
• Hvorfor tenker foreldrene at Safaa ikke kan ha friheten hun hadde før?
• Blir Safaa utsatt for negativ sosial kontroll?
• Blir Yousef utsatt for negativ sosial kontroll?
• Bryter foreldrene bestemmelsene i barneloven?
• Hvor kan barna og de voksne i familien få hjelp?

Case 2: 

Aisha bor sammen med moren sin. De har nylig kommet til Norge. Aisha er en glad og sosial jente og blir fort kjent med andre ungdommer på sin alder. Moren er litt engstelig i dette nye landet. Moren vil ikke at Aisha skal være med på bursdagsfeiringer til klassekamerater. Bursdagsfeiringene varer to–tre timer på ettermiddagen eller tidlig på kvelden. Moren synes dette blir for sent. Aisha er den eneste i klassen som ikke får lov til å være med.

Moren er bekymret for at Aisha skal bli for norsk og glemme sin egen kultur. Aisha må gå rett hjem fra skolen, og hun får ikke lov til å være med på fritidsaktiviteter. Aisha gjør som moren sier, men hun begynner å bli stille og trekker seg unna moren. Moren merker at forholdet deres blir dårligere, og blir mer og mer bekymret. En dag oppdager moren at Aisha har hatt kontakt med en gutt på sosiale medier. Moren blir sint og sier til Aisha at hun ikke får lov til å ha mobil med sosiale medier.

Deltakerne snakker om caset i grupper eller i plenum.

Refleksjonsspørsmål:

• Hvordan har Aisha det?
• Hvordan har moren det?
• Hvorfor tenker moren at Aisha må ha strenge grenser?
• Bruker moren negativ sosial kontroll i oppdragelsen?
• Hvorfor får Aisha og moren et dårligere forhold?
• Hva trenger Aisha?
• Hvor kan Aisha og moren få hjelp?

• Retten til å bestemme over eget liv – en læringsressurs for nyankomne innvandrere om negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønns­lemlestelse, utviklet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
• Nettstedet Nora handler om frihet til å bestemme hvordan vi kan leve livene våre. Nettstedet er laget av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og er her for å opplyse unge og de som er tettest på, så det blir lettere å søke hjelp, støtte og hjelpe.