Veiledning om temaområdet Migrasjon, helse og mangfold
Etter at formålet og målene er presentert, kan du innlede til samtale om hva som er et godt liv, og hva som gir trivsel. Eksempel på presentasjoner som kan brukes i undervisningen, er fra Senter for migrasjonshelse i Bergen kommune - Ny hverdag i Norge
Ta for eksempel utgangspunkt i deltakernes hjemland. Hva ga dem trivsel? Kan noe av det samme skape trivsel i deres nye hjemland, eller vil det være andre ting som vil kunne skape trivsel? For eksempel trygghet, familie, venner, god helse, hobbyer, jobb, studier, at barna har det bra, at familien i hjemlandet har det bra med mer.
Psykologspesialist Zemir Popovac uttaler at det er viktig å reflektere over vansker som flyktninger opplever i landet de kommer til (se Favnebloggen: Postmigrasjonsvansker: Når livet er i ferd med å rakne). Disse vanskene kan knytte seg til å stå utenfor arbeidslivet, miste de sosiale rollene de tidligere hadde, eller en opplevelse av at egne ferdigheter, kunnskaper og kompetanse – egne identiteter – ikke blir bekreftet og anerkjent.
Det å oppleve trygghet, aksept, respekt og tilhørighet vil være viktig for å leve gode liv, uansett bakgrunn:
Familien har vært en stund i Norge. Det finnes ulike tilnærminger og strategier i møte med et nytt samfunn.
Her kan du vise eksempler på ulike strategier før gruppen reflekterer rundt de ulike tilnærmingene:
Du kan informere om ulike tilbud, fritidsmuligheter og organisasjoner og hvordan deltakerne kan etablere nettverk gjennom for eksempel frivillig arbeid, dugnad, foreldresamarbeid i barnehage og skole.
Målet er at deltakerne får informasjon om relevante tilbud for seg selv og sin familie og kjennskap til hva det eventuelt innebærer av muligheter og forpliktelser.
Snakk gjerne om bursdager og gaver i bursdager. Hvordan man skal forholde seg til gaver i barnebursdager, er også noe norske foreldre lurer på, og dette er ofte et tema på foreldremøter på skolen. Det er for eksempel mulig å avtale et omtrentlig beløp på gavene. På foreldremøtene er det også mulig å bli enige om hvem som skal bli invitert: alle i klassen, alle guttene eller alle jentene.
Slik informasjon og mye annen informasjon kommer ofte på foreldremøter. Foreldremøtene er en viktig arena å delta på for å få nødvendig informasjon. Disse møtene er dessuten en viktig del av hjem–skole-samarbeidet, som er en grunnpilar i norsk skole.
Snakk gjerne om deltakelse på dugnad i nabolaget og i idrettslaget. Deltakelse på ulike sosiale arenaer kan være en viktig døråpner til lokalsamfunnet. Man blir kjent med andre gjennom samarbeid mot et felles mål og får på den måten også kunnskap om eventuelle forventninger til deltakelse på de aktuelle arenaene.
Du kan tilpasse casene til deltakergruppen din, både når det gjelder landbakgrunn, alder på barna, og konkrete utfordringene de har.
Hassan har kommet til Norge med familien sin. Nå er det forventet at han og ektefellen Safia henter og leverer i barnehagen/skolen/SFO/AKS, og at begge lærer seg norsk. Det viser seg at kona har en raskere progresjon enn mannen og blir plassert i en gruppe på høyere nivå på norskkurset.
Ali har høyere utdanning fra hjemlandet. Han har en mye langsommere progresjon i norskopplæringen enn han selv forventet.
Safia blir akutt syk, og Hassan ringer legevakten. På legevakten skal Safia undersøkes av en mannlig lege, og Hassan nekter.