Veiledning om temaområdet Migrasjon, helse og mangfold
Du kan bruke modellen «migrasjonsprosessen» for å starte samtalen om migrasjonsprosessen og typiske faser. Et eksempel på en presentasjon som kan brukes i undervisningen, er fra Senter for migrasjonshelse i Bergen kommune - Migrasjonsprosessen. De har også flere presentasjoner som er oversatt til ulike språk, som dere finner her.
Du kan tilpasse casene til deltakergruppen din, både når det gjelder landbakgrunn, alder på barna, de konkrete utfordringene med mer.
Ahmed, Sara, Khaled og Amal er flyktninger fra Syria. Ahmed kom først til Norge, og kona Sara kom gjennom familiegjenforening med de to barna Khaled (10 år) og Amal (4 år) tre år seinere. Ahmed er i full jobb og har allerede lært mye norsk. Gjensynsgleden er stor. Endelig er familien samlet igjen. Så begynner hverdagen. Sara strever med å finne seg til rette. Det er uvant med kaldt vintervær, og det er så mye nytt å sette seg inn i; barnehage og skole for barna og norskkurs og introduksjonsprogram for henne. Hun synes det er vanskelig å lære norsk. Sara sover dårlig, og hun blir mer og mer trist.
Ahmed er svært opptatt med jobben. Sara strever og føler at Ahmed ikke forstår henne. Ahmed på sin side skjønner ikke dette. Han er utålmodig: Kan ikke alle være fornøyde, nå som de er trygge og endelig er sammen igjen? Amal har begynt i en barnehage, hvor det legges godt til rette for henne med språkstøtte og gode lekegrupper. Hun finner seg godt til rette fra første stund. Khaled, derimot, savner vennene sine i Syria og synes skoledagen er svært utfordrende, både språket og å få kontakt med de nye klassekameratene sine.
Eventuelt kan du også spørre:
Dette kan deltakerne skrive ned for seg selv til egen refleksjon.
Kofi kom til Norge for flere år siden. Kona, Safia, og de to barna kom gjennom familiegjenforening for ikke så lenge siden. Lida (4 år) er urolig og ukonsentrert i barnehagen. Joseph (14 år) har allerede fått kontakt med gutter i nabolaget gjennom fotball, og han er optimistisk selv om mye er uvant og språket er vanskelig. Safia venter på å begynne på norskkurs. Hun er ensom og gråter mye. Kofi har vondt i ryggen og får ikke sove. Far og mor krangler mer etter at mor kom til Norge med barna.
Eventuelt kan du også spørre:
Dette kan deltakerne skrive ned for seg selv til egen refleksjon.
Det norske helsevesenet kan fortone seg svært annerledes enn det mange deltakere er vant til. Dette gjelder ikke minst psykisk helse, som i mange samfunn er omfattet av stigma, men det kan også gjelde somatikk. Å tydeliggjøre det norske systemet, hvilke forventninger, rettigheter og plikter som finnes, er derfor viktig.
Vi anbefaler at veiledningen tar utgangspunkt i deltakernes egne perspektiver og har deltakernes kunnskaps- og informasjonsbehov som grunnlag for de ulike temaene.
Eksempel på presentasjoner som kan brukes i undervisningen, er fra Senter for migrasjonshelse i Bergen kommune
De har også flere presentasjoner som er oversatt til ulike språk, som dere finner her.
Etter at formålet og målene er presentert, kan du innlede med å stille spørsmål til deltakerne:
Du kan bruke Helsemateriell (sunnstartnorge.no), utarbeidet av Oslo kommune, og innlede til samtale rundt spørsmålet:
Du kan legge vekt på forebyggende helse og vise til betydningen av å ha gode rutiner i døgnet:
Samtale om hva som gir god munnhelse - Sunn Start har en PowerPoint-presentasjon som omhandler denne tematikken.
Her kan det være en ide å ta med ulike konkreter, for eksempel tannkrem, tannbørste, tanntråd og fluorskyll. Det kan være bevisstgjørende å snakke om sukkerinnholdet i en del matvarer, for eksempel ulike typer yoghurt. Snakk også om betydningen av å drikke vann framfor annen væske.
Det kan også være aktuelt å snakke om hvordan foreldre ivaretar barnas munnhelse.
En viktig del av dette temaet er å informere deltakerne om tannhelsetjenesten, både for voksne og barn, inkludert tannlegevakten for akutt hjelp. Informer gjerne om priser, og om hvorvidt man blir innkalt jevnlig til time eller må bestille time selv.
Du kan også gi informasjon om TOO – tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi – og hjelpemidlene som finnes. Les mer om det her.
Mattradisjoner er en viktig del av folks identitet, og det er viktig å formidle informasjon om kosthold på en kunnskapsbasert måte. Å spise mye frukt og grønt kan for eksempel være noe mange vil være vant til fra hjemlandet.
Stoffet bør altså tilpasses behovene til den enkelte deltakergruppe og hvilken informasjon de trenger.
Forslag til refleksjonspørsmål:
Her kan du eventuelt ta med noen konkreter, slik som tran, Omega 3-kaplser og D-vitamintabletter og vise til hvor viktig det er å få i seg nok D-vitamin om vinteren. Det kan også være nyttig å ta med enkelte matvarer, snakke om næringsinnholdet i produktene og hvordan dette står oppført på emballasjen.
Sunn Start viser til de nasjonale kostholdsrådene. Her kan også det å være vegetarianer presenteres som et valg. Sunn Start har mulige aktuelle lysbilder, både om kosthold og om å holde seg aktiv i hverdagen, og disse finner du her.
Livsstilssykdommer er sykdommer som har sammenheng med hvordan vi lever. De vanligste livsstilssykdommene i samfunnet vårt er hjerte- og karsykdommer, kreft og type 2 diabetes.
Vi kan gjøre mye for å forebygge slike sykdommer. Et sunt og variert kosthold, regelmessige måltider og fysisk aktivitet er det viktigste. Dette er faktorer som også er med på å fremme en god psykisk helse. Røyk og rusmidler kan derimot være helseskadelig.
Refleksjonsspørsmål:
Toleransevindumodellen er fin å bruke for å bevisstgjøre deltakerne om hva som kan trigge alarmsystemet og hva som kan bidra til å komme i balanse, og det kan dermed gi deltakerne et nyttig verktøy.
Som gruppeveileder bør du bruke kunnskapen om toleransevinduet til å forsøke å unngå å utløse deltakernes alarm eller alarmsystem. Kunnskap om hva som kan utløse alarmsystemet, og hva som kan bidra til å komme i balanse, kan gi deltakerne et nyttig verktøy. I denne videoen forklarer Dag Nordanger, psykologspesialist og professor ved OsloMet, toleransevinduet.
Refleksjonsspørsmål:
Det finnes ulike typer stress. Stress kan være både sunt og usunt. Du kan gjerne tegne en person og en stressreaksjon på tavla før caset presenteres og drøftes.
David er 27 år, studerer og jobber som servitør på en restaurant i en kommune. Han bor alene og har flere venner i kommunen. Familien bor i et annet land. Han er bekymret, både for hvordan det skal gå på eksamen, og om han får en god jobb i framtiden. Han tenker ofte at det kommer til å gå galt, og han kan da bli urolig i kroppen.
Han opplever å få fri fra bekymringene når han er på jobb. Samtidig tenker han at han trenger å jobbe mindre nå like før eksamen, siden han ofte føler seg sliten og har en del å ta igjen. Han sier ofte ja til sjefen når han blir spurt om å jobbe ekstra, selv om han egentlig ønsker å si nei. En gang på jobb opplevde han å få plutselig hjertebank, bli skjelven i kroppen og miste oppmerksomheten på det han gjorde. Etter denne opplevelsen begynte han å grue seg til å gå på jobb, i tilfelle det skulle skje igjen, og kanskje foran kundene.
Han synes det er vanskelig å konsentrere seg om studiene de dagene han har satt av tid til dette. Han merker at det er vanskelig å sovne om kvelden, og at han sover dårlig. Vanligvis pleier han å like å trene, lage god mat og være sammen med vennene sine, men nå synes han ikke at han har tid til det. Sist han var sammen med venner, kjente han at han var veldig irritabel, og han fikk en dårlig følelse etterpå. Når familien ringer og spør hvordan det går med ham, velger han å late som om han har det bra.
Det å få kunnskap om helsetjenestene i det nye samfunnet kan bidra til å skape trygghet i etableringsfasen. Det viktigste er å gi tidlig informasjon om relevante helsetjenester i kommunen.
Eksempler på presentasjoner som kan brukes i undervisningenen:
En fin inngang til temaet er å spørre deltakerne om hva de gjorde i hjemlandet hvis de hadde fysiske eller psykiske plager eller sykdommer – før dere går over til å snakke om helsetjenestene både i Norge og i kommunen. Det kan også være hensiktsmessig å spørre om deltakerne er kjent med hva en psykolog gjør.
Dere kan gi informasjon om:
Sett deg inn i aktuell informasjon på helsenorge.no under disse overskriftene: Helsehjelp, Betaling og refusjon, Livsstil og forebygging og Dine rettigheter.