Fysisk og psykisk helse - migrasjonsprosessen

Her finner du forslag til kursopplegg og case-oppgaver til temaet migrasjonsprosessen. Det er opp til kommunene å velge ut hva som passer til den aktuelle gruppen innenfor gitt timeramme.

Forslag til kursopplegg 

Innledning

Etter presentasjonsrunden og informasjon om kurset, anbefaler vi at du på tar opp rammene for kurset og

  • at målet er at det skal være dialogbasert
  • at det er viktig at alle bidrar
  • at en gjensidig respekt for hverandre må ligge til grunn selv om det kan være ulike syn på temaene.

Det kan også være hensiktsmessig å understreke at kurset er en første introduksjon til tematikken, og at du presenterer formålet og de anbefalte målene for første økta.

Migrasjonsprosessen

Du kan bruke modellen «migrasjonsprosessen» for å fortsette samtalen om migrasjonsprosessen og typiske faser i den.

Lysbilder som beskriver migrasjonsprosessen er hentet fra et undervisningsopplegg utarbeidet av Bærum kommune og Vestre Viken, og disse finner du her: «Migrasjonsprosessen». Dette opplegget har et lysbilde som beskriver migrasjonsprosessen (lysbilde 8), et som illustrerer migrasjonsprossesens ulike faser (lysbilde 9) og et som illustrerer hvordan migrasjonsprosessen kan arte seg ulikt for barn og voksne (lysbilde 10).

Etter denne innledningen, anbefaler vi å gå over til case med refleksjonsspørsmål, før formidling av informasjon om helsetjenestene.

Informasjon om helsetjenestene

Migrasjonsprosessen henger nøye sammen med helse, både fysisk og psykisk. Denne bolken er en innledning til temaet helse, som vil bli utdypet senere i kurset.

Det er viktig for den enkelte å forstå både sin egen situasjon og situasjonen til de andre i familien, og hvor de er i migrasjonsprosessen. Dette kan bidra til at de klarer å håndtere sin nye hverdag i Norge på en bedre måte. Det å få kunnskap om helsetjenestene i det nye samfunnet kan bidra til å skape trygghet i etableringsfasen.

Det viktigste er å gi tidlig informasjon om relevante helsetjenester i kommunen.

Helsemateriellet på Sunn Start Helsemateriell (sunnstartnorge.no) inneholder stoff om fastlegen, og dette kan være fint å bruke her, jf. "3 – Modul om psykisk helse". Her er det for eksempel spørsmål som "Hva er en fastlege?", "Har du rett på en fastlege?" og "Hvordan får du en fastlege?" Her kan du også finne relevante lysbilder og forslag til samtalespørsmål.

Det kan også være fint å snakke om andre helsetjenester enn fastlegen.

Forslag til utvidet kursopplegg

Hvis kommunen gir et tilbud utover 10 timer, er det anbefalt at deltakerne

  • får mulighet til å gå mer i dybden på allerede gjennomgåtte temaer ved behov

og/eller

  • få verktøy til å identifisere og håndtere reaksjoner og prosesser i eget liv

Flere i praksisfeltet har fått gode tilbakemeldinger fra deltakerne om å jobbe med toleransevinduet og om å lære ulike stress- og søvnmestringsøvelser. Forslag til noen slike øvelser blir nærmere omtalt under forslag til kursopplegg for et utvidet tilbud i delen om Helse og livsstil, men kan også brukes tidligere i kurset dersom det lar seg gjøre. 

Toleransevinduet

Toleransevinduet er en enkel modell som brukes for å forklare vanlige reaksjoner hos oss mennesker. Som gruppeveileder bør du bruke kunnskapen om toleransevinduet til å forsøke å unngå å utløse deltakernes alarm eller alarmsystem. Kunnskap om hva som kan utløse alarmsystemet, og hva som kan bidra til å komme i balanse, kan gi deltakerne et nyttig verktøy. I denne videoen forklarer Dag Nordanger, psykologspesialist og professor ved OsloMet, toleransevinduet.

Case-oppgaver

Du kan tilpasse casene til deltakergruppen din, både når det gjelder landbakgrunn, alder på barna, de konkrete utfordringene med mer.

Case 1

Ahmed, Sara, Khaled og Amal er flyktninger fra Syria. Ahmed kom først til Norge, og kona Sara kom gjennom familiegjenforening med de to barna Khaled (10 år) og Amal (4 år) tre år seinere. Ahmed er i full jobb og har allerede lært mye norsk. Gjensynsgleden er stor. Endelig er familien samlet igjen. Så begynner hverdagen. Sara strever med å finne seg til rette. Det er uvant med kaldt vintervær, og det er så mye nytt å sette seg inn i; barnehage og skole for barna og norskkurs og introduksjonsprogram for henne. Hun synes det er vanskelig å lære norsk. Sara sover dårlig, og hun blir mer og mer trist.

Ahmed er svært opptatt med jobben. Sara strever og føler at Ahmed ikke forstår henne. Ahmed på sin side skjønner ikke dette. Han er utålmodig: Kan ikke alle være fornøyde, nå som de er trygge og endelig er sammen igjen? Amal har begynt i en barnehage, hvor det legges godt til rette for henne med språkstøtte og gode lekegrupper. Hun finner seg godt til rette fra første stund. Khaled, derimot, savner vennene sine i Syria og synes skoledagen er svært utfordrende, både språket og å få kontakt med de nye klassekameratene sine.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvor er de forskjellige familiemedlemmene på kurven?
  • Hvordan kan Ahmed bidra til å støtte Sara og Khaled?
  • Kan det å snakke om de ulike fasene i migrasjonsprosessen bidra til at familiemedlemmene forstår hverandre bedre?
  • Hvordan kan Sara og Ahmed, og dermed hele familien, få det bedre?

Eventuelt kan du også spørre:

  • Hvilken fase opplever du selv at du er i nå?
  • Kjenner du igjen at du har beveget deg gjennom noen av de andre fasene?
  • Er noen av dine nærmeste i en annen fase enn deg?

Dette kan deltakerne skrive ned for seg selv til egen refleksjon.

Case 2

Kofi kom til Norge for flere år siden. Kona, Safia, og de to barna kom gjennom familiegjenforening for ikke så lenge siden. Lida (4 år) er urolig og ukonsentrert i barnehagen. Joseph (14 år) har allerede fått kontakt med gutter i nabolaget gjennom fotball, og han er optimistisk selv om mye er uvant og språket er vanskelig. Safia venter på å begynne på norskkurs. Hun er ensom og gråter mye. Kofi har vondt i ryggen og får ikke sove. Far og mor krangler mer etter at mor kom til Norge med barna.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvor er de forskjellige familiemedlemmene på kurven?
  • Kan det å snakke om de ulike fasene i migrasjonsprosessen bidra til at familiemedlemmene forstår hverandre bedre?
  • Hvordan kan Lida få støtte og hjelp?
  • Hvordan kan mor og far og dermed hele familien få det bedre? 
  • Hvilke råd vil dere gi dem?

Eventuelt kan du også spørre:

  • Hvilken fase opplever du selv at du er i nå?
  • Kjenner du igjen at du har beveget deg gjennom noen av de andre fasene?
  • Er noen av dine nærmeste i en annen fase enn deg?

Dette kan deltakerne skrive ned for seg selv til egen refleksjon.

Faglitteratur for gruppeveileder

  • Holt, Karin (2019): Kultur, migrasjon og traumer Hva trenger hjelperen for å bidra til god psykisk helse og livskvalitet? (Gyldendal)
  • Om toleransevindumodellen:
  • I boka «Utviklingstraumer» av Nordanger og Braarud er toleransevindumodellen både tegnet og forklart. Nordanger, D.Ø. og Braarud, H.C. (2017) Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Filmsnutt av Dag Nordanger: Traumefeltets nyttigste verktøy?
  • Toleransevinduet, eller «Windows of tolerance», er utviklet av Daniel Siegel (2012, side 281 og følgende sider): Siegel, D. (2012). The Developing Mind: How Relationships and the Brain Interact to Shape Who We Are (2nd ed.). New York: Guilford Press. Modellen er også forklart her. 
  • Tomren, Janita Flem: «Gi meg det beste du kan» En kvalitativ studie av voksne flyktningers erfaringer med hvordan traumer påvirker læring, og hva de identifiserer som suksessfaktorer for læring, Masteroppgave i psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer, Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitet i Oslo, 2016