Søk

Ny hverdag i Norge

Her finner du forslag til kursopplegg og case-oppgaver til temaet ny hverdag i Norge. Det er opp til kommunene å velge ut hva som passer til den aktuelle gruppen innenfor gitt timeramme.

Hva er et godt liv og hva gir trivsel?

Etter at formålet og målene er presentert, kan du innlede til samtale om hva som er et godt liv, og hva som gir trivsel. Eksempel på presentasjoner som kan brukes i undervisningen, er fra Senter for migrasjonshelse i Bergen kommune - Ny hverdag i Norge

Ta for eksempel utgangspunkt i deltakernes hjemland. Hva ga dem trivsel? Kan noe av det samme skape trivsel i deres nye hjemland, eller vil det være andre ting som vil kunne skape trivsel? For eksempel trygghet, familie, venner, god helse, hobbyer, jobb, studier, at barna har det bra, at familien i hjemlandet har det bra med mer.

Psykologspesialist Zemir Popovac uttaler at det er viktig å reflektere over vansker som flyktninger opplever i landet de kommer til (se Favnebloggen: Postmigrasjonsvansker: Når livet er i ferd med å rakne). Disse vanskene kan knytte seg til å stå utenfor arbeidslivet, miste de sosiale rollene de tidligere hadde, eller en opplevelse av at egne ferdigheter, kunnskaper og kompetanse – egne identiteter – ikke blir bekreftet og anerkjent.

Psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko snakker i denne videoen om postmigrasjonsvansker.

Refleksjonsoppgave: 

Det å oppleve trygghet, aksept, respekt og tilhørighet vil være viktig for å leve gode liv, uansett bakgrunn:

  • Hva skal til for å skape dette i deltakernes hjemland og i Norge?

 

Segregering, integrering eller assimilering

Familien har vært en stund i Norge. Det finnes ulike tilnærminger og strategier i møte med et nytt samfunn.

Her kan du vise eksempler på ulike strategier før gruppen reflekterer rundt de ulike tilnærmingene:

  • Segregering: isolere seg av frykt for å bli for norsk.
  • Integrering: ta vare på det man har med seg, og samtidig åpne seg for det norske.
  • Assimilering: kaste vekk det meste av det man hadde med seg for å bli mest mulig norsk.

Refleksjonsspørsmål: 

  • Hva kan konsekvensen av de ulike strategiene bli?

 

Hva skal familiemedlemmene fylle fritiden sin med? Hvilke interesser har de?

Du kan informere om ulike tilbud og hvilke forventninger som er knyttet til deltakelse. Deltakerne får kjennskap til tilbud og instanser i lokalsamfunnet, ulike fritidsmuligheter og organisasjoner og hvordan de kan danne nettverk gjennom for eksempel frivillig arbeid, dugnad, foreldredeltakelse og samfunnsdeltakelse.

Målet er at deltakerne får informasjon om relevante tilbud for seg selv og sin familie og kjennskap til hva det eventuelt innebærer av forpliktelser.

 

Deltakelse i bursdager

Snakk gjerne om bursdager og gaver i bursdager. Hvordan man skal forholde seg til gaver i barnebursdager, er også noe norske foreldre lurer på, og dette er ofte et tema på foreldremøter på skolen. Det er for eksempel mulig å avtale et omtrentlig beløp på gavene. På foreldremøtene er det også mulig å bli enige om hvem som skal bli invitert: alle i klassen, alle guttene eller alle jentene.

Slik informasjon og mye annen informasjon kommer ofte på foreldremøter. Foreldremøtene er en viktig arena å delta på for å få nødvendig informasjon. Disse møtene er dessuten en viktig del av hjem–skole-samarbeidet, som er en grunnpilar i norsk skole.

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan feirer man bursdag i deltakernes hjemland?
  • Er det noen praksiser dere kan overføre hit?

 

Deltakelse på dugnad

Snakk gjerne om deltakelse på dugnad i nabolaget og i idrettslaget. Deltakelse på ulike sosiale arenaer kan være en viktig døråpner til lokalsamfunnet. Man blir kjent med andre gjennom samarbeid mot et felles mål og får på den måten også kunnskap om eventuelle forventninger til deltakelse på de aktuelle arenaene.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvordan tenker deltakerne at de kan bidra på en dugnad?

 

Case-oppgaver

Du kan tilpasse casene til deltakergruppen din, både når det gjelder landbakgrunn, alder på barna, de konkrete utfordringene med mer.

Case 1:

Hassan har kommet til Norge med familien sin. Nå er det forventet at han og ektefellen Safia henter og leverer i barnehagen/skolen/SFO/AKS, og at begge lærer seg norsk. Det viser seg at kona har en raskere progresjon enn mannen og blir plassert i en gruppe på høyere nivå på norskkurset.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvordan kan dette påvirke Hassans selvbilde og andres opplevelse av ham?
  • Hvordan kan dette påvirke Safias selvbilde og andres oppfatning av henne?
  • Hvordan kan dette påvirke forholdet mellom ektefellene? Diskuter dette.

Case 2:

Ali har høyere utdanning fra hjemlandet. Han har en mye langsommere progresjon i norskopplæringen enn han selv forventet.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hva kan dette gjøre med selvbildet hans og andres oppfatning av ham? Diskuter dette.

Case 3:

Safia blir akutt syk, og Hassan ringer legevakten. På legevakten skal Safia undersøkes av en mannlig lege, og Hassan nekter.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvordan kan dette løses?
  • Hva er deltakernes erfaringer og råd til personene i situasjonen?
  • Hva med når far blir syk og det er en kvinnelig lege som er behandler?

Diskuter dette.

Faglitteratur for gruppeveileder