Om veilederen

• Møtene ledes av to sertifiserte veiledere i det kunnskapsbaserte foreldreveiledningsprogrammet som kommunen vanligvis tilbyr i introduksjonsprogrammet.
• Kurset tolkes til deltakernes foretrukne språk eller på et språk deltakerne behersker. Det er en fordel om veilederne og deltakerne snakker samme språk. Innholdet må alltid tilpasses målgruppen.

Det anbefales å bruke samme personer på alle møtene. Hvis kurslederne ikke har holdt kurs sammen tidligere, anbefales det at kurslederne bruker god tid til forberedelser, for å bli kjent, bli trygge på hverandre og samkjøre seg når det gjelder bruk av materiell som Power-point presentasjon, videoer og lignende. Dette er spesielt viktig ved bruk av tolk. Tolken bør inkluderes i forberedende arbeider for å bli kjent med veilederne og kursets form og innhold.

Kursledere anbefales å delta på digitalt webinar der modell for foreldreveiledning, foreldrekurs på fire møter, presenteres av Bufetat/Bufdir.

Det anbefales oppmøte i god tid før deltakerne kommer for å tilrettelegge lokalet og sikre at det tekniske fungerer godt.
Det settes av minst 2 timer eller mer på kursdagen. Tiden skal ivareta forberedelsestid, pause og etterarbeid.
Selve kurset varer i minst 1 time. For å ivareta en dialogisk tilnærming og komme gjennom temaene i kurset, anbefales to økter på 45 min med 15 min pause mellom øktene.
På hver kursdag settes de siste 10-15 minutter av til «spørsmål og svar» fra kursdeltakerne.
Husk at alle deltakere skal få anledning til å gi tilbakemelding og evaluere kurset på siste kursdag.

Kurset kan tilpasses tematisk til ulike målgrupper. Kurset kan også utvides til halvdagskurs eller heldagskurs ut fra målgruppens behov og antall temaer som ønskes gjennomgått. Via tilbakemeldinger underveis skal det også kunne være mulig for kurslederne å gjøre enkle tilpasninger av innholdet slik at det møter behovet til den aktuelle foreldregruppen. Eksempler på slike tilpasninger vil være å bruke noe mer tid på et tema som virker særskilt relevant i den aktuelle foreldregruppen eller i den aktuelle kommunen. Gruppeleder kan eksempelvis ta opp igjen tema som allerede har blitt drøftet i gruppen, om de får tilbakemeldinger om at det har skapt bekymringer, misforståelser eller lignende i etterkant.

Maksimum 24 deltakere. De samme deltakerne skal følge hele kurset. Ved mange deltakere, kan deltakerne få utdelt penn og ark slik at de kan skrive ned spørsmål underveis. Disse anonyme spørsmålene samles inn og gjennomgås mot slutten under «spørsmål og svar» (det kan være vanskelig for deltakerne å dele erfaringer høyt i stor forsamling, da kan anonyme lapper oppleves tryggere). I grupper med forekomst av analfabetisme, anbefales det at veiledere bruker tilrettelagt pedagogisk tilnærming for å ivareta deltarnes behov for kommunikasjon og legger opp til oppfølging av spørsmål i 1 til 1 samtale i etterkant av møtene. Deltakere det måtte gjelde må bli informert om veiledernes taushetsplikt i forveien av eventuell samtale.

Relevant materiell, penner, lapper, informasjon, brosjyrer og tilpasset teknisk utstyr til å holde kurs i lokalet. Sikre god lyd, bilde og god nettilgang.

Bruk av lokale som er godt egnet, innbydende og lett for deltakerne å finne frem til. Hvis mulig
anbefales å bruke lokaler tilknyttet de forebyggende tjenestene i kommunen med etablerte forebyggende, foreldrestøttende tilbud.

Nettverksdialoger – en dialogisk tilnærming som stimulerer indre dialog og selvrefleksjon

Språket formidler fortellinger og tanker som åpner for andres refleksjoner og reaksjoner. Slike refleksjoner igangsettes som «indre» dialoger i deltakeren – noe som vil si at deltakeren deltar i dialogiske prosesser som tilskuer, uten å måtte delta verbalt i samtalen.
Metoden legger til rette for samhandling og samarbeid, og åpner mulighetsrommet for å finne virksomme måter å håndtere ulike utfordringer på som kan være felles for deltakerne. Målet er å skape dialogiske rom som er preget av nysgjerrighet, velvilje og respekt for hverandres opplevelser og erfaringer. Relasjonelt nærvær og anerkjennelse kan skape mellommenneskelige møter som åpner for nye bevegelser (Seikkula, Jaakko (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget)

Kultursensitiv tilnærming

Arbeidsformen ivaretar en sirkulær samtaleform som er tilpasset kollektivistisk kultur preget av høykontekstuelle kommunikasjonsformer (Dahl, Øyvind (2013). Møter mellom mennesker. Innføring i interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal)
I praksis vil det si at kurslederne samtaler med hverandre på slutten av hvert tema med deling av erfaringer og eksempler. Dette er viktig for å skape en trygg kontekst for deltakerne, preget av ydmykhet, respekt og tillit.

Det er viktig at kurslederne er selvbevisst sine egne verdier, holdninger og maktposisjon som kursledere i møte med deltakerne. Kurslederne må kunne «se seg selv utenifra og deltakerne innenifra» (mentalisering).

Det anbefales å rekruttere til foreldreveiledningsgrupper basert på kunnskapsbaserte metoder som ICDP, DUÅ, PMTO, m.fl. i etterkant av kurset. Kurset kan brukes som introduksjon til kunnskapsbasert foreldreveiledning.