Foreldreveiledning
Her finner du informasjon om kravene ved gjennomføring, og om ulike foreldreveiledningsmetoder som kan benyttes for målgruppen.
Utarbeidet av IMDi i samarbeid med Bufdir
Sist oppdatert: 5. januar 2021
Nøkkelinformasjon
-
Obligatorisk etter integreringsloven
-
Deltakere
Deltakere med barn under 18 år eller som får barn i løpet av programtiden
-
Når i programmet
Foreldreveiledning kan tilbys når det er hensiktsmessig for kommunen og deltaker
-
Gruppebasert eller individuelt
Bør som hovedregel tilbys i grupper
Lov og forskrift stiller juridiske krav til innhold og omfang av foreldreveiledning.
Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)
§14 Innholdet i og omfanget av introduksjonsprogrammet
(…) Deltagere som har barn under 18 år skal delta på kurs i foreldreveiledning. Det samme gjelder deltagere som får barn i løpet av programmet.
(...) Departementet kan gi forskrift om minstekrav for kurs i livsmestring og foreldreveiledning.
Forsikrift til integreringsloven
§ 3 Kurs i foreldreveiledning
Kurs i foreldreveiledning skal gi informasjon om og veiledning i foreldrerollen i en norsk kontekst og skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, og dermed fremme integrering i Norge.
Kommunen skal benytte kunnskapsbaserte foreldreveiledningsmetoder som er tilpasset deltagere i introduksjonsprogram. Foreldreveiledningen skal gis ut fra et forebyggende perspektiv.
Foreldreveiledningen skal minst inneholde temaene:
a) Barnets behov og tilpasning av omsorg til barnets behov
b) Positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet
c) Et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet
d) Regulering og grensesetting
e) Negativ sosial kontroll og ulike former for vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer.
Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter på minimum én time hver. Individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler på minimum 45 minutter hver.
Den som skal gi foreldreveiledning, skal ha godkjenning eller være sertifisert i den foreldreveiledningsmetoden som kommunen velger å benytte.
Kommunen kan gjøre unntak fra kravene i fjerde ledd om antall veiledningsmøter og veiledningssamtaler dersom kapasitetshensyn i kommunen gjør det nødvendig. Veiledning i gruppe etter § 3 fjerde ledd andre punktum skal likevel bestå av minst fire veiledningsmøter. Individuell veiledning etter § 3 fjerde ledd tredje punktum skal likevel bestå av minst to veiledningssamtaler.
Foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet skal bidra til å skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst og dermed fremme integrering i Norge. Elementet skal fremme barnets beste ved å styrke relasjonen mellom foreldre, og mellom foreldre og barn. Foreldreveiledningen skal bidra til at deltakere i introduksjonsprogrammet får kunnskap om hvordan det er å være forelder i Norge, og hvilke tilbud de kan benytte seg av. Veiledningen skal gi tilpasset støtte til foreldre med særlige behov, og henvise til andre relevante tilbud dersom det er nødvendig.
Målgruppen for obligatorisk foreldreveiledning er deltakere i introduksjonsprogram som er foreldre til barn i alderen 0–18 år eller som venter barn. Kommunen må vurdere behovet for å differensiere veiledningen til foreldre med barn i ulik alder.
Foreldreveiledningen gjennomføres i løpet av deltakerens programtid og kan gjennomføres i deltakerens omsorgspermisjon dersom dette er praktisk mulig. Erfaringsmessig vil deltakerne få mer ut av foreldreveiledning med tiden, grunnet språkkunnskaper og deltakelse i samfunnet. Kommunene har ansvar for at deltakere i introduksjonsprogrammet får tilbud om kurs i foreldreveiledning i løpet av programtiden.
Den midlertidige unntaksbestemmelsen som ble gjort gjeldene fra 1. juli 2023 innebærer at kommunen kan gjøre unntak fra kravene om antall veiledningsmøter og veiledningssamtaler dersom kapasitetshensyn i kommunen gjør det nødvendig. Veiledning i gruppe skal likevel bestå av minst fire veiledningsmøter, og idividuell veiledning skal likevel bestå av minst to veiledningssamtaler.
Om foreldrekurs
Foreldrekurs skal styrke deltakerne i deres foreldrerolle slik at de kan ivareta foreldrerollen i ett nytt land. Ordinær foreldreveiledning som følger kunnskapsbaserte program på åtte til tolv veiledningsmøter er fortsatt anbefalt, og kommunene bør tilby dette om mulig.
Se anbefalt innhold i foreldrekurs
Under foreldrekurset skal det gis informasjon om foreldrerollen i en norsk kontekst, og kurset skal bidra til å skape trygge foreldre som kan gi barna en så trygg og god oppvekst som mulig i en krevende livssituasjon.
Foreldrekurs anbefales å inneholde disse temaene (tematiske minstekrav)
- Informasjon om det norske velferdssystemet
- Informasjon om foreldres rettigheter og plikter, og barns rettigheter i Norge
- Informasjon om barnevernets oppgaver og rolle
- Informasjon om foreldrestøttende tilbud og tjenesteapparatet i kommunen
- Tilrettelegge for at deltakere kan melde seg på kunnskapsbasert foreldreveiledning i gruppe eller gi tilgang til annen oppfølging etter behov
- Bidra til nettverksbygging og opplevelse av tilhørighet
- Bidra til å fremme deltakernes oppfatning av seg selv som kompetente og mestrende.
- Hjemmeoppgaver som fremmer refleksjon og mestring i foreldrerollen mellom møtene.
Kurset skal formidles på en måte som gir deltakerne trygghet, mestring og selvfølelse.
Foreldrekurset inkluderer bruk av digitale ressurser i foreldreveiledningen, og digitale ressurser benyttes også av deltakerne til å gjøre hjemmeoppgaver mellom foreldreveiledningsmøtene.
Det må sikres nok tid mellom møtene til at deltakerne kan få gjort hjemmeoppgaver, bli kjent med nettressurser, og få nok tid til selvrefleksjon. En uke mellom møtene er anbefalt.
For å tilpasse og kvalitetssikre foreldrekursets form og innhold, bør kommunen sikre at det systematisk innhentes tilbakemeldinger underveis og evaluering fra alle som deltar i foreldrekurs på fire møter, eller individuell veiledning på to møter. Tilbakemeldingene skal gjøre det mulig å tilpasse kursets innhold til behovet i gruppen underveis, og kan innhentes av gruppeledere på en hensiktsmessig måte. Tilbakemeldingene kan også benyttes som et ledd i å identifisere familier som har behov for ytterligere foreldrestøttende tiltak.
Individuell veiledning på to samtaler skal ivareta de faglige tematiske minstekravene.
Direktoratene foreslår at kommunen kartlegger hvilke ansatte som har kompetanse i foreldreveiledning, og samtidig kartlegger hvilke ressurser som er tilgjengelige. Dette kan for eksempel være voksenopplæringen, barnevernet, ansatte ved skoler og barnehager, helsesøster, familievernkontor, NAV med flere.
Kommunen kan kontakte Bufetat for å få
- kurs eller kompetanseheving av egne ansatte
- hjelp til å finne tilgjengelige veiledningsressurser for kompetanseheving av egne ansatte i sin region
- hjelp til å finne tilgjengelige leverandører av foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogrammet
Direktoratene anbefaler at kommunen setter av tilstrekkelig med tid og ressurser til å gjennomføre foreldreveiledning i tråd med det de ulike metodene legger opp til, og unngår å tilpasse foreldreveiledningsprogrammet til en kortversjon for å spare tid og ressurser. Kommunen bør gi rom for dialog og samhandling i gruppene.
Foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet kan enten gjennomføres i gruppe eller som individuell veiledning til foreldrene.
Foreldreveiledningen bør fortrinnsvis foregå på deltakernes morsmål, eller ved bruk av en tolk som er registrert i Nasjonalt tolkeregister. Tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister har gjennomført ett eller flere kvalifiseringstiltak og er kjent med retningslinjer for god tolkeskikk. Vi anbefaler å prioritere tolker i de høyeste kategoriene fordi disse har statsautorisasjon i tolking og/eller tolkeutdanning. I tillegg bør tolken ha fått informasjon om den foreldreveiledningsmetoden/-programmet som kommunen bruker.
Elementet foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet kan for eksempel organiseres som et temakurs. Kurset kan arrangeres fast, og eventuelt rullere for ulike språkgrupper. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre gruppebasert foreldreveiledning, for eksempel fordi det er få foreldre, kan kommunen velge å tilby individuell veiledning.
Kommunen kan inngå samarbeid med andre kommuner om kjøp av foreldreveiledningstjenester dersom dette er hensiktsmessig.
Foreldreveiledningen skal støtte foreldrene, bidra til godt samarbeid mellom foreldrene og forebygge at barn blir utsatt for vold eller omsorgssvikt. Foreldreveiledningen skal videre ha som mål å forebygge psykososiale vansker blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle.
Foreldreveiledningen skal ta for seg disse teamene:
- negativ sosial kontroll
- ulike former for vold i nære relasjoner
- helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer
Vi anbefaler at formidling av disse temaene gjøres utfra en dialogbasert tilnærming med vekt på kultursensitivitet. Perspektiver knyttet til likestilling, mangfold, LHBTIQ+ og brukermedvirkning bør være gjennomgående i elementet foreldreveiledning.
Foreldreveiledningen gis av fagperson(er) som enten har barnefaglig, sosialfaglig, helsefaglig eller pedagogisk kompetanse. Metodene som kommunene benytter til foreldreveiledning, må være anerkjente sosial- og barnefaglige metoder. Vi anbefaler for eksempel metodene som er listet opp under verktøy og ressurser. Disse metodene forutsetter at foreldreveileder er sertifisert, har godkjenning eller fagutdanning. Metodene som kommunene benytter til foreldreveiledning, må være anerkjente sosial- og barnefaglige metode.
Bjørknes, R. & Manger, T. (2013) Can parent training alter parent practice and reduce conduct problems in ethnic minority children? A randomized controlled trial. Prevention Science, 14 (1): 52-63.
Drugli, M.B., Larson, B., Fossum, S. og Mørch, W-T. (2010), Five‐ to six‐year outcome and its prediction for children with ODD/CD treated with parent training. The Journal of Child Psychology and Psychiatry (2010), 51:5, 559–566.
Gardner, F. (2017) Parenting Interventions: How well do they transport from one country to another? (Innocenti Research Brief 2017/10)
Forgatch, M. S. & Patterson, G. R. (2010). Parent Management Training - Oregon Model. An Intervention for Antisocial Behavior in Children and Adolescents. I J. R. Weisz & A. E. Kazdin (Red.), Evicence-Based Psychotherapies for Children and Adolescents (2. utgave) (s. 159-177).
Forgatch, M. S., & Rodríguez, M. M. D. (2016). Interrupting Coercion: The Iterative Loops Among Theory, Science, and Practice. I T. J. Dishion & J. J. Snyder (Red.), The Oxford handbook of coercive relationship dynamics (s. 94-214).
Kjøbli, J. Hukkelberg, S. & Ogden, T. (2013) A randomized trial of group parent training. Reducing child conduct problems in real-world settings. Behaviour Research and Therapy, 51 (3):113-121.
Kjøbli, J. & Ogden, T. (2012) A randomized effectiveness trial of brief parent training in primary care settings. Prevention Science, 13 (6): 616-626.
Larsson, B., Fossum, S., Clifford, G., Drugli, M.B., Handegård, B.H., og Mørch, W.T. (2009) Treatment of oppositional defiant and conduct problems in young Norwegian children. European Child & Adolescent Psychiatry (2009), 18, 42-52.
Ogden, T. & Hagen, K.A. (2008) Treatment effectiveness of Parent Management Training in Norway: A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76 (4): 607-621.
Reedtz, C. (2010). Mental health promotion in young children: parents as a key to the identification and reduction of risk for development of disruptive behavior problems. Doktoravhandling, Universitetet i Tromsø.
Solheim Skar, A,-M., Silje Bjørnstad,S. og Davidsen, H. (2014) ICDP-foreldreveiledning i Oslo Voksenopplæring som en del av Introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger. Et pilotprosjekt.
Sønsterudbråten, S. og Bjørnset, M. (2018) It takes a village - Evaluering av gruppeveiledning for foreldre som er bekymret for sine ungdommer (Fafo-rapport 2018:23).
Sønsterudbråten, S. og Bråten, B. (2017) Veiledningserfaringer - Forsøk med veiledning (ICDP) av foreldre med radikaliseringsbekymringer og foreldre i asylmottak (FAFO-rapport 2017:2).