Videregående opplæring

I integreringsloven § 13 Sluttmål og varighet av introduksjonsprogrammet ligger det føringer for hva slags sluttmål ulike deltakere skal ha, ut fra utdanningsbakgrunn.

• Deltakere som er under 25 år, og som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, skal som hovedregel ha sluttmål om fullført videregående opplæring.
• Deltakere som er over 25 år, kan ha som sluttmål å fullføre hele eller deler av videregående opplæring hvis de ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før.

Deltakere som ikke rekker å fullføre hele den videregående opplæringa innenfor rammene av introduksjonsprogrammet, bør likevel ha deler av den videregående opplæringa som en del av programmet. Dette gjelder særlig hvis det langsiktige målet i integreringskontrakten er fullført videregående opplæring.

Deltakere i videregående opplæring kan få to eller tre års introduksjonsprogram med mulighet for ett års forlengelse. Les mer om varigheten av introduksjonsprogrammet for ulike deltakere på IMDis nettsider.

Ungdom kan benytte seg av retten til videregående opplæring ut det året de fyller 24 år.

Les mer om regelverket knyttet til minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom 16 og 24 år i videregående opplæring på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men ikke videregående opplæring, har rett til videregående opplæring for voksne (opplæringsloven § 4A-3). Det samme gjelder de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Retten inntrer fra og med det året de fyller 25 år.

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider om regelverket for minoritetsspråklige fra 25 år, og om generelle rettigheter til opplæring på videregående skoles nivå.

Deltakere i introduksjonsprogrammet som går fulltid i videregående opplæring, skal få sin norskopplæring i regi av fylkeskommunen og følge læreplanene under opplæringsloven, jf. integreringsloven § 30. Les mer om regelverket for minoritetsspråklige på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) har ansvaret for et forsøk med å prøve ut fleksible, effektive og tilpassede opplæringsløp for voksne. For deltakere i videregående opplæring er forsøket med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring og kombinasjonsforsøket relevant. 

Stortinget har vedtatt at modulstrukturert opplæring skal være hovedmodell for opplæring for voksne.

Les mer om modulforsøket på kompetansenorge.no.

På veientilfagbrev.no er det en oversikt over ulike veier til fagbrev som kan være nyttige å vite om i arbeidet med å planlegge kvalifiseringsløp for ulike deltakere.

Deltakere som ikke kan engelsk, kan har rett til opplæring i engelsk i grunnskole for voksne, i tråd med opplæringslova § 4A-1 om rett til grunnskoleopplæring for voksne. Ifølge rundskrivet Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012, punkt 2.1.4, kan personer som har fått godkjent grunnskoleopplæring fra et land der engelsk ikke inngår i fagkretsen, ha rett til grunnskoleopplæring i engelsk, dersom søkeren trenger dette.

Det er et politisk mål at flere skal få formell kompetanse innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Programmet skal i større grad enn tidligere bidra til å tette gapet mellom kompetansen til den enkelte og behovene i det norske arbeidsmarkedet. Deltakere som har behov for å øke sin formelle kompetanse, bør få tilbud om formell opplæring som en del av programmet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i mars 2020 en rapport som viser at utdanning betyr mye for om flyktninger kommer i jobb. Tallene viser at flyktninger som har fullført videregående opplæring, stiller omtrent like sterkt på arbeidsmarkedet som resten av befolkningen – særlig hvis utdanningen er tatt i Norge. Flyktninger som kun har grunnskole, har desidert lavest sysselsettingsandel.

Forskning viser også at sysselsettingsgraden øker jo høyere utdanning innvandrerne har. Brochmann II-utvalget finner i tillegg at det å ha norsk utdanning har en merverdi og gir større sannsynlighet for å være sysselsatt enn om utdanningen er fra utlandet.

Fafo har på oppdrag fra IMDi undersøkt hvilke tiltak som kan bidra til at innvandrere får en mer stabil og varig tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapporten peker blant annet på at mangel på relevant utdanning, formell kompetanse og norskferdigheter bidrar til at mange innvandrere står utenfor arbeidslivet eller har utfordringer med å få en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet.

Brochmann II-utvalget skriver i sin rapport at utdanning er et sentralt virkemiddel når det gjelder kvalifisering til, og mobilitet i, arbeidslivet, og at investering i kompetanse for flyktningene vil være en nøkkel til å bedre levekårene for denne gruppen generelt.