Videregående opplæring

Videregående opplæring som sluttmål 

Det er et politisk mål at flere deltakere i introduksjonsprogram skal få videregående opplæring.

Det ligger føringer i integreringslovens for hva slags sluttmål ulike deltakere skal ha, ut fra deres alder og utdanningsbakgrunn. 

• Deltakere som er under 25 år, og som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, skal som hovedregel ha sluttmål om fullført videregående opplæring. 
• Deltakere som er over 25 år, kan ha som sluttmål å fullføre hele eller deler av videregående opplæring hvis de ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før.

Deltakere som ikke rekker å fullføre hele den videregående opplæringen innenfor rammene av introduksjonsprogrammet, bør likevel ha deler av den videregående opplæringa som en del av programmet. Dette gjelder særlig hvis det langsiktige målet i integreringskontrakten er fullført videregående opplæring

Deltakere i videregående opplæring kan få tre eller fire års introduksjonsprogram med mulighet for ett års forlengelse. Les mer om varigheten av introduksjonsprogrammet for ulike deltakere i veileder for integreringsloven. 

Det er viktig at du tidlig oppretter et samarbeid med Nav for å lage en plan for livsopphold under opplæringen dersom deltakeren ikke har mulighet til å fullføre videregående opplæring i løpet av introduksjonsprogrammet.

Videregående opplæring for elever (ungdom)

Deltakere i introduksjonsprogrammet under 25 år har ungdomsrett til videregående opplæring. Ungdomsretten til videregående opplæring har ingen tidsbegrensning. Den varer frem til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

Videregående opplæring er delt inn i to hovedretninger, der valget avgjør hvilken kompetanse deltakeren oppnår:

• Studieforberedende utdanningsprogram har som hovedmål å gi deltakeren grunnlag for å studere videre ved høyskole eller universitet. Innholdet legger hovedvekt på teoretiske fag som norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag og språk. Den normale varigheten er tre år i skole, og utdanningen fullføres med et vitnemål som gir generell studiekompetanse.
• Yrkesfaglige utdanningsprogram har som hovedmål å utdanne deltakeren direkte til et spesifikt yrke. Opplæringen kombinerer teori og praksis. De vanligste løpene varer normalt fire år totalt (2 år i skole etterfulgt av 2 år i lærebedrift) og fullføres med et fag- eller svennebrev (yrkeskompetanse). Dette er et formelt bevis på at man har de nødvendige ferdighetene for å jobbe i et yrke.

Videregående opplæring for voksne

Personer mellom 19 og 24 år kan velge videregående opplæring for voksne (VOV) fra det skoleåret som starter det året de fyller 19 år. De kan også velge å benytte seg av retten som elev (ungdomsrett). Valget vil ha konsekvenser for hvilke rettigheter de har under opplæringen. Her omtaler vi rettighetene til deltakere som søker videregående opplæring for voksne.

Retten til videregående opplæring for voksne har heller ingen tidsbegrensning. Den varer frem til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Voksne kan også velge mellom studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram.  

Modulstrukturert opplæring

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet modulstrukturerte læreplaner i videregående opplæring for voksne (VOV) i tretten lærefag. Dette er et system der opplæringen er delt inn i mindre, selvstendige moduler. Du kan lese mer om modulstrukturerte opplæring på Udir sin nettside.

Deltakere i introduksjonsprogrammet som får opplæring etter de modulstrukturerte læreplanene, skal få integrert opplæring i norsk for språklige minoriteter i Norge og samfunnskunnskap. Utvalgte kompetansemål fra disse er samlet i en egen felles læreplan som gjelder for alle de modulstrukturerte lærefagene. Dette er en læreplan etter opplæringsloven.

Voksne har også muligheten for kombinasjonsløp. Det betyr at voksne kan få opplæring på to nivåer samtidig: videregående og nivået under (forberedende opplæring for voksne). Slike kombinasjonsløp forutsetter et samarbeid mellom den aktuelle kommunen og fylkeskommunen.

Norskopplæring i videregående

Deltakere i introduksjonsprogrammet som går fulltid i videregående opplæring, skal få sin norskopplæring i regi av fylkeskommunen og følge læreplanene under opplæringsloven. Det er viktig at videregående opplæring på fulltid blir registrert som et tiltak i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

Deltakere som er under 25 år og har ungdomsrett til videregående opplæring har krav på særskilt språkopplæring hvis de ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære undervisningen.

Den særskilte språkopplæringen kan omfatte flere elementer:

1. Forsterket opplæring i norsk (også kalt særskilt norskopplæring).
2. Tospråklig fagopplæring, hvor fag forklares på elevens morsmål.
3. Morsmålsopplæring.

Fylkeskommunen har en plikt til å tilby forsterket opplæring i norsk til voksne med lave norskferdigheter som deltar i videregående opplæring. Det innebærer at fylkeskommunen skal gi opplæringen etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Forsterket opplæring i norsk kan gis på ulike måter, i eller utenfor det ordinære klasserommet.

Fylkeskommunen har også en lovpålagt plikt overfor deltakere i videregående for voksne (VOV) med lave norskferdigheter. Fylkeskommunen skal da tilby forsterket opplæring i norsk. Det innebærer at opplæringen skal gis etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Den forsterkede opplæringen i norsk kan gis på ulike måter, i eller utenfor det ordinære klasserommet.

Inntak til videregående opplæring

De som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende opplæring, har rett til videregående opplæring. Personer som har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet, må selv dokumentere eller sannsynliggjøre at de oppfyller vilkårene. Fylkeskommunen vurderer om søkeren oppfyller disse vilkårene. Dersom fylkeskommunen er i tvil, kan de henvise søker tilbake til kommunen for realkompetansevurdering.

Tidligere var det et krav om engelskkompetanse ved inntak til videregående opplæring for voksne, men dette kravet er ikke videreført i den nye opplæringsloven. Dette betyr at voksne som har gjennomført minst ni års allmenn opplæring i utlandet, nå anses å ha fullført tilsvarende grunnskoleopplæring og dermed oppfyller vilkårene for inntak til videregående opplæring

Tilrettelagte fag- og yrkesopplæring for voksne med lave norskferdigheter

Tilrettelagt fag- og yrkesopplæring er opplæringstilbud som er laget spesielt for voksne innvandrere som ønsker å få en yrkesutdanning, men som har behov for tilpasset opplæring. Opplæringen kombinerer undervisning i klasserom med praksis på en arbeidsplass. Dette gir god erfaring og gjør det lettere å få jobb etterpå. Deltakerne får også ekstra støtte i norsk, slik at de lærer det fagspråket de trenger i jobben.

Flere fylkeskommuner har opprettet tilrettelagte fag- og yrkesopplæringstilbud for voksne innvandrere med lave norskferdigheter. Mange fylkeskommuner får tilskudd fra IMDi for å etablere og gjennomføre disse tilrettelagte løpene. Les mer om tilskudd til tilrettelagt fag- og yrkesopplæring her: Tilskudd til tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere | IMDi