Entreprenørskap

Elementet entreprenørskap skal vise deltakerne hvor de kan hente autorisert, oppdatert informasjon og bistand, og gi kompetanse om risiko og et realistisk bilde av hvilken egeninnsats som kreves. Den generelle kunnskapen om norsk arbeidsliv og kultur ivaretas av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Spesiell kunnskap, som å utvikle egen forretningsidé og lære seg å etablere egen virksomhet, anbefaler vi at personer med særlig kompetanse på entreprenørskap bør håndtere.

Det optimale er at den som skal formidle kunnskap om entreprenørskap, har denne kunnskapen selv. Dette elementet skal gi generell kunnskap om å etablere egen bedrift. Individuell veiledning om oppstart av virksomheter bør eksperter ta seg av. Utdaterte og uriktige råd kan få store konsekvenser for deltakeren.

Den enheten som har ansvaret for å tilby elementet, bør begynne med en grovkartlegging av hvilke ressurser som finnes lokalt, for eksempel karrieresenter, næringsforeninger, etablerersenter og enkeltpersoner, og deretter inngå et samarbeid. I oversikten over verktøy og ressurser ligger det lenker til ressursmiljøer.

Et samarbeid på tvers av kommuner og fylkeskommuner er svært aktuelt når elementet entreprenørskap skal tilbys. Flere kommuner har erfaring med å tilby opplæring i entreprenørskap som en del av introduksjonsprogrammet, og fylkeskommunene har et forsterket ansvar for kompetansefeltet. Det lokale næringslivet er en viktig ressurs og kan bidra med for eksempel bedriftsbesøk, hospiteringsplasser og gründerfortellinger. Det bør vurderes om det er mulig å låne eller leie inn veiledere for å stå for deler av elementet. Vi anbefaler at deltakerne har minimum A2-nivå i norsk. Elementet bør altså komme et stykke ut i programmet.

I noen kommuner har veiledere i introduksjonsprogrammet og på det regionale karrieresenteret gjennomført kompetanseheving i regi av miljøer som har erfaring med etablereropplæring for innvandrere. Aktørkartet viser til aktuelle aktører det kan være nyttig å kontakte eller inngå et samarbeid med. En annen mulighet er at etablerte gründere med minoritetsbakgrunn stiller som veiledere eller forteller om sin egen gründerreise. Deltakere kan også, som en del av introduksjonsprogrammet, hospitere hos relevante gründere, med eller uten minoritetsbakgrunn.

Mange programrådgivere jobber i NAV og har allerede et etablert samarbeid. Dersom dette ikke er tilfelle, bør det vurderes å inngå et slikt samarbeid. Hvis det er en gruppe som skal ha opplæring i entreprenørskap, må elementet koordineres med opplæring i norsk, samfunnskunnskap og øvrige standardiserte elementer. Voksenopplæringen bør i samarbeid med flyktningtjenesten og NAV delta i å finne aktuelle deltakere for entreprenørskapelementet. Voksenopplæring er viktig samarbeidspartner når begreper og ferdigheter som er viktige for å få utbytte av elementet skal læres. Samarbeid med ulike aktører bør forankres på ledernivå, også for å kunne avsette ressurser til samarbeidet. Slik kan elementet entreprenørskap styrker arbeidsrettingen i norskopplæringen, og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap kan støtte opp om elementet.

Vi har delt de faglige anbefalingene inn i to delvis overlappende deler. Den første delen er ment som en veiledning til programrådgivere eller lærere som skal veilede en deltaker som ønsker å starte egen bedrift. Den andre delen er anbefalinger til et undervisningsopplegg for en gruppe.

Temaene som er foreslått som et undervisningsopplegg, er:

• fordeler og ulemper ved å starte bedrift
• fra idé til bedrift- byggeklossene
• kulturforståelse og formelle krav
• digitale verktøy og ressurser
• samarbeid og nettverksbygging
• meg som gründer
• veien videre

Del 1: Individuell veiledning om entreprenørskap

Det å starte en bedrift i Norge kan være annerledes enn det er i landet deltakeren kommer fra. Det er derfor viktig å gi en kort innføring i hva som skal til for at en idé om å starte egen bedrift, kan realiseres. Bruk gjerne veiledningsmetodikk med reflekterende spørsmål slik at deltakerens ideer ikke parkeres, men kan utforskes videre. Det er ikke alltid at ideen er det viktigste, for entreprenørskap er en prosess der ideene kan utvikle seg underveis. Derfor er personlig egnethet viktig, som gjennomføringskraft og evne til å løse utfordringer, se muligheter, lytte, lære og justere. Entreprenørskap kan læres.

• Start med å identifisere gründerspirer og avdekke gründertalent. Kartlegg deltakerens motivasjon ved stille åpne spørsmål for å få frem historien bak ønsket om å starte egen bedrift.
• Kartlegg deltakerens erfaring og kunnskap om entreprenørskap. Har deltakeren erfaring med å starte og drive egen bedrift fra tidligere? Er denne erfaringen overførbar til norske forhold?
• Finn frem til ressurser og nettverk hos deltakeren. Det er også viktig med informasjon om hva det innebærer økonomisk å starte egen bedrift.
• Dersom deltakeren fortsatt ønsker å starte egen bedrift, bør det avklares hva deltakeren selv kan gjøre, og hvilke aktører som er aktuelle å kontakte for å få nødvendig hjelp. God kunnskap og innsikt gjør det mulig å henvise deltakeren videre til andre instanser med dybdekunnskap.

Se aktuelle hjelpesider for veiledning i oversikten over verktøy og ressurser. Andre aktuelle aktører er beskrevet i aktørkartet.

Del 2: Undervisningsopplegg om entreprenørskap

Målet med denne delen er å gi en generell orientering om å starte egen bedrift. Deltakerne skal både gis et realistisk bilde av hva det innebærer, og et godt grunnlag for å innhente mer informasjon og bygge nettverk. Temaene under er satt opp i anbefalt rekkefølge. Tidsbruken er vanskelig å estimere, det vil avhenge av gruppestørrelse, utdanningsnivå og nivået i norsk, i tillegg til hvor grundig man går inn på hvert enkelt tema. Gjennomføringen innebærer en del planlegging og koordinering med andre aktører.

Fordeler og ulemper ved å starte bedrift

Det er mange måter å lære og bygge nettverk på. I dette temaet skal deltakerne kunne snakke om for eksempel utdanning og ansettelse som en mulig vei til å etablere en bedrift. La deltakeren selv kjenne på om bedriftsetablering er det rette, det er viktig å ikke drepe motivasjonen i startfasen med fakta og lister.

Vi anbefaler at karrieresentre eller Nav bidrar til å belyse denne tematikken. Ofte kan historier om ekte eller fiktive personer illustrere hovedpoengene.

Fra idé til bedrift- byggeklossene

Temaet handler om

• bedriftens tilbud og konsept
• forretningsmodellen
• kunder og målgrupper

Målet er at deltakeren skal kunne forklare hva som ligger i begrepene konsept, forretningsmodell og målgrupper.

Temaet skal kun gi en smakebit på det som må behandles grundigere i en eventuell påfølgende del eller tilbys i det ordinære virkemiddelapparatet. Vi anbefaler å bruke en reell eller fiktiv fortelling for å illustrere veien fra idé til en bedrift.

Kulturforståelse og formelle krav

Temaet handler om

• hvordan næringslivet fungerer i Norge
• kultur og forretningskultur lokalt og nasjonalt
• etikk og bedriftskultur
• ulike selskapsformer
• skatt og merverdiavgift
• HMS og arbeidsgiveransvar
• lover og regelverk

Næringslivet i Norge: For å skape refleksjon om hvordan næringslivet fungerer i Norge, anbefaler vi å løfte fram sentrale problemstillinger:

• Hvilke normer og regler gjelder for hvordan man skal behandle kollegaer, ledere og ansatte.
• Hvordan drive kundebehandling? Hvilke egne erfaringer har deltakerne?
• Se på forskjellene mellom ulike land og mellom bransjer og bedrifter i Norge. Det generelle om næringslivet kan finnes i samfunnskunnskapsfaget.

Det finnes både seriøs og morsom litteratur om det typiske norske arbeidslivet.

Ulike selskapsformer: Deltakerne skal også få en innføring i ulike selskapsformer, som enkeltpersonforetak, aksjeselskap og ideelle organisasjoner. Målet er at deltakeren skal kunne forklare hva de mest vanlige organisasjonsformene er, og få innsikt i hvilke plikter og hva slags ansvar man har ved de forskjellige organisasjonsformene. En av fordelene med å starte et enkeltpersonforetak er at flere arbeidsgivere ikke ansetter, men leier inn underleverandører. Vi anbefaler diskusjoner i gruppe der oppgaven er å sette opp fordeler og ulemper ved et enkeltpersonforetak.

Skatt og merverdiavgift (mva.): Deltakerne skal lære om hvorfor vi betaler skatt og mva. Hva får en bedriftseier og en innbygger tilbake igjen, og hva er annerledes enn i andre land? Konsekvensene av å ikke følge de relevante reglene for skatt og mva. må også tematiseres. Et forslag er å lage illustrasjoner over hvordan pengene strømmer inn via skatter og avgifter og tilbake til innbyggerne.

HMS og arbeidsgiveransvar: Deltakerne skal lære om hva som er konsekvensene av å ikke følge reglene for helse, miljø og sikkerhet (HMS), og hva et arbeidsgiveransvar innebærer. HMS-kravene er i hovedsak et arbeidsgiveransvar. Til formidlingen av dette anbefaler vi at en bruker nettsider fra Arbeidstilsynet, oversettelsesverktøy og eksempler på lovbrudd fra media.

Lover og regelverk: Deltakerne skal lære å finne autoriserte kilder som Lovdata, Altinn og Enhetsregisteret. Vi anbefaler å gjennomgå arbeidsmiljølovens sentrale bestemmelser. Loven er oversatt til engelsk, utdrag finnes også på andre språk.

Digitale verktøy og ressurser

Temaet handler om:

• det digitale Norge
• nettsteder om bedriftsetablering
• kildekritikk

Det digitale Norge: Dette temaet skal forberede deltakerne på hva som kreves av digitale ferdigheter for den som har egen bedrift. Det er viktig å la deltakerne selv beskrive hva de selv trenger av mer opplæring eller hjelp for å kunne starte opp. Vi anbefaler å gi en presentasjon av hvordan man registrerer et selskap digitalt, av for eksempel digitale skjemaer ved import, og mulighetene for å markedsføre via Internett. Deltakerne bør få trene på å bruke oversettelsesverktøy og fagordlister.

Bedriftsetablering: Deltakerne skal få hjelp til å finne nettsteder med informasjon om bedriftsetablering. De skal lære å snakke om og vise eksempler på hvor man får hjelp, og hvem man får hjelp fra. Virkemiddelapparatet for etablerere finnes allerede, men tilbudet er uoversiktlig, og deltakerne bør få en gradvis innføring. Vi anbefaler å øve på å fylle ut skjema på papir og på nett.

Kildekritikk: Det er viktig at deltakerne lærer å være kildekritiske. Gi deltakerne eksempler på når de skal være kritiske til informasjonskilder, og hvordan de kan dobbeltsjekke informasjonen.

Samarbeid og nettverksbygging

Temaet handler om:

• nettverksbygging og bruk av nettverk
• mentorordninger

Nettverk: Under nettverksbygging og bruk av nettverk skal deltakerne lære å reflektere rundt egne nettverk i Norge og internasjonalt. De skal kunne snakke om mulige relevante samarbeidspartnere både lokalt, regionalt og nasjonalt. Nettverk er spesielt viktig for nyankomne.

Samarbeidspartnere eller tilbydere kan være næringsforeninger, inkubatorer, investorer, fond for tilskudd og midler, bank, frivillige organisasjoner og NAV.

Vi anbefaler at deltakeren kan tegne opp sitt eget nettverkskart og hvem som kjenner hvem.

Mentorordninger: Deltakerne skal kunne reflektere rundt hva en mentor er, og hva de kan forvente av en mentor. Muligheten for å lykkes øker for den som har en mentor. Vi anbefaler å gå gjennom de ulike mentorordningene som finnes.

Meg som gründer

Vi anbefaler at deltakerne får reflektere rundt hva som er viktige egenskaper for en gründer. Ved å forstå hva som kreves, er det lettere å finne ut om man har tilstrekkelig motivasjon og ferdigheter. Vi går glipp av gründertalenter, og samtidig er det mange som starter bedrift som ikke er klar over ansvaret det innebærer. Deltakere bør gis muligheten til å forstå prosessen tidlig, før penger er tapt.

Gi inspirasjon og realitetsorientering om hva som skal til for å lykkes. Ved å bruke gründerfortellinger kan en vise til konkrete eksempler. Vi anbefaler at man inviterer gründere, gjerne med innvandrerbakgrunn og fra lokalmiljøet, til å fortelle sine historier, både de positive og negative erfaringene.

Vi anbefaler å etterfølge presentasjoner og videoer med en åpen diskusjon og /eller caseoppgaver.

Veien videre

Når deltakerne skal ut på egen hånd, er det helt avgjørende at de har lært å være kritiske når de velger ut nye hjelpere. De må kunne stille 10 viktige spørsmål om egen idé til personer i virkemiddelapparatet. Og de må kunne besvare 10 vanlige spørsmål fra virkemiddelapparatet eller gode hjelpere.

Vi anbefaler å trene på intervju og veiledningssituasjoner. Film gjerne treningen med deltakerens egen mobiltelefon.

Etter at dette elementet er avsluttet, må deltakerne benytte opplæring på nettet og lokal bistand.