Deltakere som ønsker å fullføre hele eller deler av videregående

Amina (34) er fra Somalia. Hun har kun gått 5 år på skole i hjemlandet. Hun har veldig lyst til å jobbe med matlaging og har som drøm å ta fagbrev som ernæringskokk. Kartleggingen viser at hun har svært lave ferdigheter i matematikk og norsk skriftlig, og hun mangler grunnskolevitnemål. 

Hva er maksimal varighet Amina kan få i introduksjonsprogrammet? Begrunn svaret med henvisning til regelverket for "hele videregående". 

Amina vil begynne rett på kjøkkenet. Hvorfor er det nødvendig å legge inn FOV (Forberedende opplæring for voksne) i planen hennes først, og hvordan forklarer du dette for henne? 

I filmen nevnes "Ernæringskokkfaget" som et av fagene med modulstrukturert opplæring. Hvordan kan dette påvirke planen hennes etter at hun er ferdig med FOV? 

Varighet: 

Siden sluttmålet er å fullføre hele videregående opplæring (fordi hun mangler alt), kan programmet vare i inntil 4 år, med mulighet for 1 års forlengelse (totalt 5 år). 

FOV: 

Hun trenger det faglige grunnlaget (norsk, matte, naturfag) for å klare teorien i fagbrevet. Uten fullført FOV har hun heller ikke formelt inntaksgrunnlag til videregående (selv om voksne kan tas inn på realkompetanse, kreves et visst nivå). 

Modulstrukturert: 

Fordelen med at ernæringskokkfaget er modulstrukturert, er at hun slipper å gå to år på skole først. Etter FOV kan hun i stedet raskt starte opplæring i bedrift, der fellesfagene er integrert i selve opplæringen. 

Daria (20) kommer fra Ukraina og har fullført 10 års skolegang der (tilsvarer omtrent norsk grunnskole + 1 år). Hun er praktisk anlagt og har bestemt seg for at hun vil bli elektriker. Hun er 20 år, og programrådgiver i kommunen lurer på om hun skal søke voksenopplæring for å bli ferdig raskere. 

Skal Daria søke på videregående for voksne (VOV) eller vanlig videregående for ungdom? Hvor går aldersgrensen? 

Hvordan ser utdanningsløpet for en elektriker vanligvis ut? 

Daria gruer seg til å ha undervisning på norsk sammen med norske 16-åringer. Hvilken spesifikk rettighet har hun som elev (ikke voksen deltaker) hvis hun ikke kan følge ordinær undervisning på norsk? 

Rettighet: 

Hun er under 24 år og har dermed ungdomsrett, men kan også søke voksenopplæring siden hun er over 19 år. Elektrikerfaget er imidlertid ikke modulstrukturert, og hun bør derfor bruke ungdomsretten. 

Struktur: 

2 år på skole (Vg1 og Vg2) + 2,5 år i lære  

Språk: 

Som elev med ungdomsrett har hun rett til særskilt språkopplæring (lovfestet rett for elever). Dette kan også inkludere inntak i en innføringsklasse hvis hun nylig har ankommet og trenger det. 

Mateo (42) er fra Venezuela. Han har jobbet 10 år på et stort lager i hjemlandet og har kjørt truck, men han mangler dokumentasjon på tidligere arbeidserfaring. Han har fullført grunnskole i hjemlandet. Målet hans er fagbrev i logistikkfaget. Han har familie og trenger å komme raskt i jobb. Han snakker litt norsk, men ikke flytende.

Hva er det første og viktigste steget du gjør sammen med fylkeskommunen før han i det hele tatt starter på skolen, for å spare tid? 

Logistikkfaget står på listen over fag med modulstrukturert opplæring. Hva betyr dette for Mateo med tanke på fellesfag (matte, engelsk o.l.)? 

Hvor vil mesteparten av opplæringen til Mateo foregå hvis han følger dette løpet? 

Inntak/RKV: 

Henvise til realkompetansevurdering (RKV). Fylkeskommunen vurderer hans 10-årige arbeidserfaring fra lager. Dette kan føre til at han får godkjent flere moduler og slipper å ta dem. 

Fellesfag: 

I modulstrukturert opplæring er fellesfagene integrert i modulene i yrkesopplæringen. For norsk og samfunnskunnskap er det en egen modul som er felles for alle de modulstrukturerte læreplanene. 

Organisering: 

Opplæringen skjer i stor grad ute i lærebedrift, tilpasset voksne, slik at han kan jobbe praktisk mens han lærer. 

Kamal (29) kommer fra Sudan. Han har fullført videregående skole i hjemlandet og har med seg vitnemålet sitt. Han har ambisjoner om å studere IT på universitet i Norge. 

Når dere sjekker utdanningen hans opp mot GSU-listen, ser dere at videregående fra Sudan ikke likestilles med norsk videregående opplæring. Han mangler derfor generell studiekompetanse og kan ikke søke høyere utdanning ennå. Han er motivert, men usikker på hvor mye han må ta på nytt. 

Kamal må oppnå et fullt vitnemål (studiekompetanse) for å nå målet sitt om universitetet. Hvilken maksimal varighet på introduksjonsprogrammet kvalifiserer han for i henhold til integreringsloven, og hvorfor? 

Siden Kamal har dokumentasjon fra hjemlandet (selv om den ikke gir full uttelling), hvordan går du frem for å finne ut nøyaktig hvilke fag han må ta? Hvem har ansvaret for å vurdere dette? 

Det viser seg at Kamal er svært god i realfag. Er det sannsynlig at han må sitte i timene og lære matematikk og naturfag på nytt i 3 år?  

Sluttmål og varighet: 

Selv om han har gått på skole før, har han ikke fullført videregående etter norsk standard. Målet hans er derfor å fullføre hele videregående opplæring (oppnå studiekompetanse) og han kan få inntil 4 år (pluss mulighet for 1 år utvidelse).  

Inntak: 

Ta først kontakt med fylkeskommunen for veiledning. Deretter hjelper du Kamal å søke via Vigo.no og sender inn dokumentasjonen hans. Fylkeskommunen vil da vurdere hvilke fag han har behov for. 

Faglig opplegg og fritak: 

Nei, han trenger sannsynligvis ikke ta alt på nytt. Dette avgjøres gjennom en realkompetansevurdering.