Deltakere som har sluttmål om arbeid

Safiya (38) er fra Eritrea. Hun har kun gått 2 år på skole i hjemlandet og kan verken lese eller skrive på morsmålet. Hun ønsker å jobbe i kantine eller med enkel matproduksjon. Kartlegging viser at hun har svært begrensede ferdigheter i norsk og digitale verktøy. 

Hvilken modul bør Safiya starte med, og hvorfor er gradvis opplæring viktig? 

Hvordan kan du sikre at Safiyas opplæring er relevant for mål om kantinearbeid, selv om hun begynner på et grunnleggende nivå? 

Hvilke aktører bør involveres for å støtte Safiya, og hvordan kan programrådgiverrollen bidra til koordinering? 

Grunnmodul:

Safiya bør starte med grunnmodulen i norsk for språklige minoriteter, med fokus på lese- og skriveopplæring i praktiske og faglige sammenhenger. Gradvis oppbygging gir mestringsfølelse og gjør det mulig å ta neste modul senere. 

Arbeidsretting: 

Bruk praktiske oppgaver som simulerer kantinesituasjoner, for eksempel enkel merking, oppskrifter, vasking og rydding. Læreplanene kan kobles til praktiske ferdigheter, og norsk kan integreres i arbeidsoppgavene. 

Tverrfaglig samarbeid:

Samarbeid med voksenopplæring for FOV, kantine eller kafé for praksisplass, Nav for arbeidsrettede tiltak, og eventuelt tospråklige ressurser. Programrådgiver koordinerer og sikrer at opplæringen støtter sluttmålet 

Farid (31) er fra Afghanistan. Han har gått 7 år på skole i hjemlandet og ønsker å jobbe i renholdsbransjen. Kartleggingen viser at han har grunnleggende lese- og skriveferdigheter, men svært begrenset erfaring med digitale verktøy og fagspesifikke ord på norsk. 

Hvilke kompetanser bør Farid utvikle gjennom FOV for å kunne starte i praksis i renholdsbransjen? 

Hvordan kan FOV kombineres med praksis i en renholdsbedrift for å gi ham rask mestring og motivasjon? 

Hvordan kan programrådgiver bidra til at Farid får vurdert og godskrevet det han allerede kan? 

Kompetanse: 

FOV bør fokusere på norsk for arbeidslivet, grunnleggende matematikk hvis det trengs for måling og tid, og digitale ferdigheter for å fylle ut skjemaer og bruke verktøy på jobb. 

Praksistilrettelegging: 

Kombiner FOV med praksis i bedrift; læring fra FOV brukes direkte i arbeidsoppgaver (f.eks. skrive arbeidsrapporter, følge instrukser). 

Realkompetansevurdering: 

Informere Farid om retten til realkompetansevurdering, samle dokumentasjon fra tidligere erfaring, og formidle kontakt med den kommunale voksenopplæringen som kan godkjenne ferdigheter. 

Youssef (44) er fra Syria. Han har gått 6 år på skole i hjemlandet, og har jobbet som sjåfør. Kartleggingen viser at han har svært lave ferdigheter i norsk skriftlig og matematikk, og han mangler grunnskolevitnemål. Youssef ønsker å jobbe som bussjåfør i Norge og er motivert for å starte kjøreopplæring så fort som mulig. 

Hva er maksimal varighet Youssef kan få på introduksjonsprogrammet med sluttmål om arbeid? 

Hvorfor kan det være hensiktsmessig å legge inn FOV i planen hans, og hvordan kan du forklare Youssef at opplæringen vil støtte hans mål om jobb?

Hvordan kan modulene i FOV tilpasses for å gjøre opplæringen mest mulig relevant for Youssef sitt mål om å bli bussjåfør? 

Varighet: 

Siden sluttmålet er arbeid og ikke fullført videregående, kan introduksjonsprogrammet vare i inntil 2 år, uten mulighet for forlengelse. 

FOVs rolle: 

Youssef trenger grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk og digitale verktøy for å kunne håndtere arbeidsoppgaver som bussjåfør (for eksempel lese ruteplaner, fylle ut skjemaer, bruke digitale systemer). FOV gir ham denne kompetansen uten å være et lengre skoleløp. 

Modulstrukturert opplæring: 

Modulene kan tilpasses slik at Youssef starter på nivå som passer hans ferdigheter. Norsk kan fokuseres på arbeidslivskommunikasjon, matte på relevante praktiske beregninger, og digitale ferdigheter på systemer som brukes i bussdrift. Dette gjør opplæringen konkret, relevant og motiverende.