Utdanning som verktøy

Opplæring for voksne som er delt opp i mindre deler, kalt moduler, som hver dekker et bestemt tema eller ferdighet. Modulene bygger på hverandre. 

• Deltakerne kan starte på det nivået som passer for dem, og hoppe over det de allerede kan (hvis de får godkjent realkompetanse).
• Modulstrukturert opplæring tilbys både i videregående og på nivået under.

En vurdering av det en person kan – uavhengig av om det er lært på skole, i arbeid eller i livet ellers.

• Brukes for å kartlegge om en voksen allerede har kompetanse som tilsvarer deler av grunnskole eller videregående.
• Kan føre til at man slipper deler av opplæringen.

Modulstrukturert opplæring på nivået under videregående, spesielt laget for voksne.

• Hjelper deltakere med å styrke ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig norsk og digitale ferdigheter.
• Fullført modul 4 i FOV gir vitnemål og mulighet for å søke videregående

Kompetansemål sier hva en elev eller deltaker skal kunne etter at opplæringen er gjennomført i et fag eller en modul.

• Det er mål for læring – ikke hvordan man skal lære det, men hva man skal kunne gjøre, forstå eller forklare etterpå.

Videregående opplæring som leder fram til et yrkesfaglig vitnemål og ofte fagbrev.

• For ungdom: Inkluderer både skole og praksis i bedrift (læretid).
• For voksne: modulstrukturert opplæring hvor mesteparten av opplæringen foregår i bedrift.

Bevis på at en person har fullført opplæring i et yrkesfag og bestått fagprøve.

• Fagbrev gjelder tekniske eller industrielle fag, svennebrev brukes i håndverksfag.

Opplæring på videregående nivå for voksne som allerede har studie- eller yrkeskompetanse, men som ønsker å kvalifisere seg for et nytt yrke.

• Aktuelt for deltakere som ønsker fag- eller svennebrev, men som har fullført videregående fra før.

Et dokument deltakeren får etter å ha fullført en modul eller deler av opplæringen.

• Ikke det samme som et vitnemål, men kan være viktig for videre utdanning eller jobbsøking.

Et offisielt dokument som viser at man har fullført og bestått hele grunnskolen eller videregående opplæring. Brukes blant annet i søknader til høyere utdanning.

• Vitnemål fra videregående er ofte nødvendig for opptak til høyere utdanning.

Det formelle opptaksgrunnlaget til universitet og høyskole i Norge.

• Består vanligvis av fullført og bestått videregående skole med fellesfagene.
• Utenlandske søkere må dokumentere dette via GSU-lista.

En oversikt over hvilke utenlandske utdanninger som gir generell studiekompetanse i Norge.

• Viser også om det er språkkrav i norsk og/eller engelsk.
• Viktig for opptak til universitet og høyskole.

En alternativ vei til generell studiekompetanse for voksne. Gjelder for personer som er minst 23 år og har 5 års samlet praksis og utdanning, samt består seks fellesfag (norsk, engelsk, samfunnsfag, historie, matematikk og naturfag) i videregående.

• Flyktninger kan få fritak fra kravet om 5 års praksis hvis de kan dokumentere sin status som flyktning.

Den nasjonale portalen for å søke høyere utdanning i Norge. Her søker man på universiteter, høyskoler og fagskoler.

• Søknadsfrist for høyere utdanning er vanligvis 15. april.

Offentlig organ som vurderer og godkjenner utenlandsk utdanning.

• Deltakere med utdanning fra utlandet kan søke NOKUT om vurdering og få en uttalelse på norsk.