Arbeids- og utdanningsrettede kvalifiseringsløp

Det er et mål at flere skal få formell kompetanse,  eller få et innhold i programmet som bidrar til at de kommer raskt ut i arbeid. Målet for alle deltakere i introduksjonsprogrammet er å få en varig tilknytning til arbeidslivet og bli selvforsørget. Deltakere som har formell opplæring som hovedinnhold i sitt program, vil også kunne ha behov for arbeidsrettede elementer. Deltakere som har arbeid som sluttmål i programmet, har behov for innhold som kan gi dem mest mulig varig tilknytning til arbeidslivet.

Både integreringsloven og introduksjonsloven slår fast at det skal begrunnes i integreringsplanen og individuell plan hvilket arbeids- og utdanningsrettet innhold som er valgt, og hvordan dette vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i yrkeslivet.

Sluttmålet i integreringsloven legger føringer for hva slags innhold som er relevant i introduksjonsprogrammet for den enkelte deltaker.

Integreringsloven legger føringer for hva slags sluttmål ulike deltakere skal ha, ut fra utdanningsbakgrunn:

• Deltakere som minimum har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, skal ha som sluttmål å kvalifisere til høyere utdanning eller arbeid.
• Deltakere under 25 år som ikke har minimum utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, skal som hovedregel ha som sluttmål å fullføre videregående opplæring.
• Øvrige deltakere skal ha som sluttmål å fullføre deler av eller hele grunnskolen eller videregående opplæring eller å komme i arbeid.

I integreringskontrakten skal alle deltakerne ha et langsiktig mål. Det langsiktige målet kan strekke seg utenfor rammene av introduksjonsprogrammet, og sluttmål og innhold i programmet må derfor ses i sammenheng med det langsiktige målet i integreringskontrakten. Målet for alle deltakerne er å få en varig tilknytning til arbeidslivet og bli selvforsørget. Deltakere som har formell opplæring som hovedinnhold i sitt program, vil også kunne ha behov for arbeidsrettede elementer. Det samme gjelder deltakere som har utdanning som sluttmål. Deltakere som har arbeid som sluttmål i programmet, har behov for innhold som kan gi dem mest mulig varig tilknytning til arbeidslivet.

Deltakere som har rett til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven, skal også ha arbeids- og utdanningsrettede tiltak i tråd med målene i deres individuelle plan.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har informasjon om formell opplæring for voksne på sine nettsider. Regjeringen har også en oversikt over voksnes rett til opplæring på sine nettsider. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) har også informasjon om det pågående modulforsøket på sine nettsider.

Grunnskoleopplæring

Voksne har rett på grunnskoleopplæring (opplæringsloven §4-1A) hvis de mangler grunnskoleopplæring eller har for svake grunnleggende ferdigheter til at de kan klare seg i utdanningssystemet eller i arbeidslivet.

• Les mer om grunnskoleopplæring for voksne på Udirs nettsider.
• Les mer om grunnskoleopplæring som innhold i introduksjonsprogrammet.

Videregående opplæring

Ungdom kan benytte seg av retten til videregående opplæring ut det året de fyller 24 år. Voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men ikke videregående opplæring, har rett til videregående opplæring for voksne (opplæringsloven § 4A-3). Det samme gjelder de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge.

• Les mer om opplæring på videregående nivå på Udirs nettsider og på utdanning.no.
• Les mer om videregående opplæring som innhold i introduksjonsprogrammet.

Høyere utdanning

Det er også mulig å ta enkelte fag, forberedende kurs eller studier som en del av introduksjonsprogrammet for å kunne søke opptak til ordinær høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole).

• Les om forberedende kurs eller studier før høyere utdanning her.
• Skal du veilede potensielle søkere med utenlandsk utdanning som skal søke studier gjennom Samordna opptak?  Nyttig informasjon om dette finner du her.

Det er et politisk mål at flere skal få formell kompetanse innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Programmet skal i større grad enn tidligere bidra til å tette gapet mellom kompetansen til den enkelte og behovene i det norske arbeidsmarkedet. Deltakere som har behov for å øke sin formelle kompetanse, bør få tilbud om formell opplæring som en del av programmet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i mars 2020 en rapport som viser at utdanning betyr mye for om flyktninger kommer i jobb. Tallene viser at flyktninger som har fullført videregående opplæring, stiller omtrent like sterkt på arbeidsmarkedet som resten av befolkningen – særlig hvis utdanningen er tatt i Norge. Flyktninger som kun har grunnskole, har desidert lavest sysselsettingsandel.

Forskning viser også at sysselsettingsgraden øker jo høyere utdanning innvandrerne har. Brochmann II-utvalget finner i tillegg at det å ha norsk utdanning har en merverdi og gir større sannsynlighet for å være sysselsatt enn om utdanningen er fra utlandet.

Fafo har på oppdrag fra IMDi oppsummert kunnskap om tiltak for varig sysselsetting. Rapporten peker blant annet på at mangel på relevant utdanning, formell kompetanse og norskferdigheter bidrar til at mange innvandrere står utenfor arbeidslivet eller har utfordringer med å få en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet.

Brochmann II-utvalget skriver i sin rapport at utdanning er et sentralt virkemiddel når det gjelder kvalifisering til, og mobilitet i, arbeidslivet, og at investering i kompetanse for flyktningene vil være en nøkkel til å bedre levekårene for denne gruppen generelt.

Eksempler på innhold i arbeidsrettede kvalifiseringsløp er

• ulike arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV
• hurtigspor
• praksis
• yrkes- og bransjerettede kurs
• arbeidsrettet norskopplæring
• yrkesprøving
• lønnstilskudd
• ordinært arbeid på deltid

Et kvalifiseringsløp med vekt på arbeid er særlig aktuelt for deltakere som har medbrakt kompetanse som er lett å omsette i det norske arbeidsmarkedet, og som har arbeid som mål i sin plan for introduksjonsprogrammet. Dette er deltakere som vil få kortere programtid i ny lov. Deltakere med kort programtid kan være særlig aktuelle for å delta i hurtigspor. Andre deltakere kan også ha behov for et arbeidsrettet løp hvis de av ulike årsaker ikke har mulighet for eller ønske om å delta i formell opplæring.

Det ordinære arbeidslivet er som regel en del av deltakerens kvalifiseringsarena i de kvalifiseringsløpene som har som mål å føre til arbeid innenfor rammene av introduksjonsprogrammet eller snarest mulig etter avsluttet program. Arbeidsretting innebærer å samarbeide med arbeidsgivere og å matche det behovet en bransje eller aktuelle arbeidsgivere har. Det er imidlertid gjennomgående viktig at kommunen ser arbeidsrettete aktiviteter i tett sammenheng med norskopplæringen for deltakere i introduksjonsprogrammet.

Fafo (2017) finner at arbeidsretting av programmet og tilnærmingen til brukermedvirkning har betydning for overgangen til arbeid blant deltakere i introduksjonsprogram. Blant annet har ordinært arbeid som del av programmet, og da særlig for kvinner, en positiv virkning.

Forskningen har funnet at praksis kan være et effektivt tiltak som gir deltakerne tilgang til språk, erfaringer og sosiale koder som klasserommet ikke kan tilby dem i samme grad, dersom de riktige vilkårene er oppfylt. Les mer om det standardiserte elementet praksis.

Ideas2evidence (2015) fremhever noen kjennetegn ved ulike opplæringstiltak for innvandrere i de nordiske landene som fører til effektiv arbeidsmarkedsintegrering. Kjennetegnene er blant annet systematisk samarbeid mellom offentlige aktører, private aktører, frivillige organisasjoner og innvandrerne selv, både i planlegging og gjennomføring av opplæringstiltakene. Videre er det blant annet viktig med tett kobling mellom behovet for arbeidskraft og tilrettelegging av tiltakene, og at opplæringen har klare mål rettet mot jobbmuligheter og ansettelse. Det er ofte virkningsfullt med en kombinasjon av faglig og språklig læring, veiledning og praksis. 

Lønnstilskudd er et lite brukt tiltak i introduksjonsprogrammet, og generelt blant innvandrere, men forskningen har funnet at lønnstilskudd kan gi positive effekter og øke innvandreres mulighet til å få jobb.

Supported Employment (SE) er en felles betegnelse for en rekke tilnærminger til arbeidsinkludering, der de mest utbredte er femtrinnsprosessen, Individual Placement and Support (IPS) og Customized Employment. SE-metodikk kan også være aktuelt for deltakere i introduksjonsprogrammet.

• Calmfors, L. & Sánchez-Gassen, N. (eds.) (2019). Integrating immigrants into the Nordic labour markets.
• Djuve, A. B, Kavli, H. C., Braanen Sterri, E. & Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? (Fafo-rapport 2017:31).
• Elgvin, O. og Svalund, J. (2020). Kunnskapsoppsummering om tiltak for varig sysselsetting. (Fafo-notat 2020:06).
• Nordhagen, I. C., Dahle, M. & Skutlaberg, L. S. (2015). Gode grep i kvalifiseringsløp (ideas2evidence-rapport 06:2015).
• NOU 2017: 2. Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring (Brochmann II-utvalget).
• Olsen, B. og Bye, K. S. (2020). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2018. (SSB-rapporter 2020/08).
• Riksrevisjonen (2019). Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid. (Dokument 3:4, 2019-2020).