Hurtigspor er en samarbeidsmodell for arbeidsrettede løp for deltakere i introduksjonsprogrammet som har med seg kompetanse som er etterspurt på det norske arbeidsmarkedet.

Fleksibelt hurtigspor er for personer med innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.

Utarbeidet av IMDi og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Målgruppen for veiledningen er arbeidsgivere, kommuner og arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Arbeidsgivere, kommuner og NAV har ulike roller og ansvar i gjennomføringen av fleksibelt hurtigspor. Arbeidsgiver har en viktig rolle i alle deler av et fleksibelt hurtigspor.

Flyktningetjenesten: I veiledningen viser betegnelsen «flyktningetjenesten» til enheten i kommunen med ansvar for forvaltning av introduksjonsprogrammet. Den kan være en egen enhet i kommunen, eller kan inngå i NAV-kontoret.

Flyktninger: I veiledningen bruker vi betegnelsen «flyktninger» for å beskrive personer med vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse.  

Veiledningen er delt opp i:            

  • generell informasjon om fleksibelt hurtigspor
  • informasjon til arbeidsgivere om fleksibelt hurtigspor
  • informasjon til kommuner og NAV om fleksibelt hurtigspor

Under informasjonen til henholdsvis arbeidsgiver, kommuner og NAV har vi lagt inn verktøy og ressurser som kan være aktuelle i fleksibelt hurtigspor. Listen av verktøy og ressurser er ikke uttømmende og vil bli kontinuerlig oppdatert.

Formålet med inndelingen er å sørge for konkret, relevant informasjon tilpasset de ulike aktørene.

Fleksibelt hurtigspor skal fremskynde flyktningens overgang til ordinært arbeid gjennom å legge særlig vekt på medbrakt kompetanse og ressurser hos den enkelte.

Fleksibelt hurtigspor skjer innenfor rammene av introduksjonsprogrammet.

Fleksibelt hurtigspor skal 

  • bruke arbeidslivet som arena for kvalifiserende tiltak og/eller ev. språkopplæring
  • være et samarbeid mellom flyktningetjenesten, NAV og aktuelle arbeidsgivere
  • ved behov gjøre bruk av arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV

Det er foreslått midlertidige endringer i integreringsloven for personer med innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. Veiledningen må ses i sammenheng med juridisk veiledning, under utarbeidelse av IMDi.  

Fleksibelt hurtigspor er aktuelt for flyktninger i introduksjonsprogrammet som har

  • kompetanse som er etterspurt av arbeidsgivere i Norge og som raskt kan omsettes på det norske arbeidsmarkedet.
  • behov for veiledning, oppfølging og opplæring fra kommune og eventuelt NAV for å sikre en god overgang til arbeid

Fleksibelt hurtigspor retter seg

  • primært mot flyktninger med fullført videregående opplæring
  • er også aktuelt for flyktninger med lavere utdanning

Det avgjørende er at den medbrakte kompetansen og erfaringen er anvendbar hos arbeidsgivere med behov for arbeidskraft.

Et fleksibelt hurtigspor omfatter

  • opplæring i krav og forventninger i arbeidslivet, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen
  • jobbmatch: riktig deltaker på riktig arbeidsplass
  • oppfølgingsmetoder og ev. aktuelle arbeidsmarkedstiltak eller andre kvalifiserende tiltak
  • språkopplæring integrert med utplassering i bedrift
  • nødvendig bistand til godkjenning av medbrakt kompetanse

Innholdet i fleksibelt hurtigspor tilpasses den enkelte deltakers ønsker og behov.

Hurtigspor er en samarbeidsmodell for deltakere i introduksjonsprogrammet som skal sørge for at flyktninger som kommer til Norge raskt kan ta i bruk kompetanse som er etterspurt på det norske arbeidsmarkedet. 

Fleksibelt hurtigspor er for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse.  

Fleksibelt hurtigspor legger særlig vekt på opplæring i krav og forventninger i norsk arbeidsliv, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen. Flyktninger som kommer raskt ut i jobb vil kunne ha lite eller ingen kjennskap til krav, forventninger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. Det kan gjøre det nødvendig å gi mer informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv enn det nyansatte vanligvis trenger.

Det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass hvilke språkferdigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre relevante arbeidsoppgaver og få ordinær ansettelse. Hos noen arbeidsgivere vil ferdigheter i engelsk være vel så viktig som norsk. Personer med kollektiv beskyttelse har rett til gratis opplæring i norsk i ett år etter de midlertidige reglene. Retten gjelder uavhengig av om vedkommende deltar i introduksjonsprogrammet eller ikke. Introduksjonsprogrammet skal blant annet bestå av et språktilbud. Språktilbudet må ikke være opplæring i norsk, og språkopplæringen i fleksibelt hurtigspor kan derfor også være i et annet språk enn norsk. For deltakere i introduksjonsprogram som uansett skal lære norsk, vil det være hensiktsmessig at opplæringen inngår i programmet og i et fleksibelt hurtigspor. 

IMDi og AVdir har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utviklet veiledning om formidling til arbeid og bruk av et fleksibelt hurtigspor tilpasset personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. IMDi og AVdir har gjort følgende skille:

  • Direkte i arbeid beskriver personer som gjennom eget nettverk eller jobbsøking har funnet lønnet arbeid. Det kan også gjelde de som etter en eventuell kompetansekartlegging i kommunen, er avklart å ha kompetanse som er etterspurt i det lokale arbeidsmarkedet, og hvor det ikke er behov for kvalifiserende tiltak eller oppfølging for å kunne tre inn i ordinært arbeid. På bakgrunn av dette kan NAV og kommunen koble disse med aktuell arbeidsgiver og flyktningen kan gå direkte ut i jobb.
  • Fleksibelt hurtigspor innenfor rammene av introduksjonsprogrammet kan være aktuelt dersom det er behov for bistand til jobbsøking, kvalifisering og eventuelle arbeidsmarkedstiltak fra kommunen og/eller NAV for å sikre overgang til ansettelse på ordinære vilkår.

Språkopplæring kan være aktuelt både for personer som går rett i arbeid, og for deltakere i fleksibelt hurtigspor.

Veiledningen om formidling til arbeid er tilgjengelig på NAV.no.

Fleksibelt hurtigspor er en måte å rekruttere arbeidskraft. Utgangspunktet skal være et reelt rekrutteringsbehov hos en arbeidsgiver.

Fleksibelt hurtigspor skal kvalifisere deltakere i introduksjonsprogrammet slik at de kan gå inn i stillinger på ordinære vilkår.

IMDi og NAV oppfordrer arbeidsgivere til å ansette på ordinære vilkår om det er mulig.

Dersom det er behov for oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker i en overgangsperiode fra kvalifisering i introduksjonsprogrammet til arbeid for å sikre ansettelse på ordinære vilkår, kan fleksibelt hurtigspor være aktuelt.

I fleksibelt hurtigspor kan arbeidsgivere få

  • én kontaktperson i flyktningetjenesten for spørsmål og veiledning i perioden for gjennomføring av fleksibelt hurtigspor
  • mulighet til å få dekket ev. ekstra utgifter arbeidsgiver har som følge av at de tar imot en deltaker i introduksjonsprogrammet, f.eks. knyttet til bruk av mentor på arbeidsplassen
  • samarbeid om tilrettelagt opplæring til mulige arbeidstakere tilpasset arbeidsgivers behov på arbeidsplassen, slik de kan bli kvalifisert for overgang til ordinært arbeid i bedriften

Alle arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov, både private og offentlige, kan være aktuelle samarbeidspartnere i fleksibelt hurtigspor.

I et fleksibelt hurtigspor spiller arbeidsgiver en aktiv rolle i gjennomføringen av introduksjonsprogrammet.

Fleksibelt hurtigspor er aktuelt dersom oppfølging av flyktningetjenesten og ev. virkemidler fra NAV, kan få en arbeidsgiver med et arbeidskraftsbehov til å

  • åpne arbeidsplassen sin for deltakere i introduksjonsprogrammet ved å gjøre arbeidsplassen til arena for opplæring i krav og forventninger i norsk arbeidsliv, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen samt ev. språkopplæring
  • forplikte seg til å tilby arbeid på ordinære vilkår dersom perioden i det fleksible hurtigsporet er vellykket og viser at deltakeren fungerer godt i jobben hos arbeidsgiver.

Arbeidsgiver må samarbeide med flyktningetjenesten og ev. NAV i planlegging og gjennomføringen av fleksibelt hurtigspor.

Flyktningetjenesten tar

  • initiativ til møter med arbeidsgiver, deltaker og ev. NAV og språklærer før oppstart i det fleksible hurtigsporet for å fastsette formål og læringsmål for arbeidsoppgaver og norsk, ev. andre språk.

Flyktningetjenesten og ev. NAV har

  • ansvar for å utarbeide avtaler og opplæringsplaner på arbeidsplassen, mens voksenopplæringen skal utarbeide ev. opplæringsplan for språkopplæring på arbeidsplassen. Alle avtaler skal utarbeides i samarbeid med deltakeren og arbeidsgiver.

Fleksibelt hurtigspor er en måte å samarbeide om rekruttering av kvalifiserte flyktninger til arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov.

Kompetansekartlegging etter bosetting kan bidra til å avklare om vedkommende er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i arbeidsmarkedsregionen.

Arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov som ønsker å rekruttere flyktninger, kan ta kontakt med flyktningetjenesten i kommunen for å opprette mulig samarbeid om fleksibelt hurtigspor. Kontaktinformasjon til kommunenes flyktningetjenester kan arbeidsgivere finne på kommunenes nettsider. I noen kommuner er flyktningetjenesten en del av det lokale NAV-kontoret.

Flyktninger som kommer raskt ut i jobb vil kunne ha lite eller ingen kjennskap til krav, forventninger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. Det kan gjøre det nødvendig å gi mer informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv enn det nyansatte vanligvis trenger.

Fleksibelt hurtigspor omfatter opplæring i krav og forventninger i norsk arbeidsliv, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen.

Mange arbeidsgivere i Norge har erfaring med å ansette utenlandske arbeidstakere, og har gode rutiner for å gi nyansatte informasjon og opplæring. Arbeidsgivere som samarbeider med flyktningetjenesten og NAV om fleksibelt hurtigspor, bør også gi innføring i krav og forventninger i norsk arbeidsliv, sikkerhetskultur, og den norske arbeidslivsmodellen, slik de gjør når de tar imot andre arbeidstakere.

Arbeidstilsynet har samlet viktig informasjon på side nettsider, og denne er blant annet oversatt til ukrainsk, russisk og engelsk (Arbeidstilsynet, 2022). Arbeidstilsynet er også i gang med å utvikle ytterligere ressurser rettet mot flyktninger. Arbeidsgivere bør oppfordre flyktninger med lite kjennskap til norsk arbeidsliv til å sette seg inn i denne informasjonen. Her kan også lokale tillitsvalgte og verneombud spille en sentral rolle. Dersom bedriften har en fadderordning for sine nyansatte, kan den med fordel også brukes for deltakere i fleksibelt hurtigspor og også denne tematikken kan være noe som fadderen følger opp.  

Arbeidsgiver bør forankre samarbeidet hos ledelsen på arbeidsplassen, som har det overordnende ansvaret for samarbeidet med flyktningetjenesten og NAV om fleksibelt hurtigspor, og ev. framtidig ordinær ansettelse.

Det kan være en fordel at ansatte rundt deltakeren vet

  • hvorfor deltakeren i fleksibelt hurtigspor er på arbeidsplassen
  • hva som forventes av deltakeren
  • hva flyktningetjenesten og NAV forventer av arbeidsgiveren og de ansatte i gjennomføringen av fleksibelt hurtigspor.

Arbeidsgiver kan vurdere om de kan tilby en fadder som følger opp språklæring og gir opplæring i arbeidsoppgaver. Det er anbefalt å i så fall velge en fadder som er motivert for en slik oppgave. Mentortilskudd i regi av NAV kan være et aktuelt arbeidsmarkedstiltak å søke om frikjøp av en kollega. NAV vurderer om tilskuddet innvilges ut fra den enkeltes behov for praktisk hjelp, veiledning eller opplæring i arbeidsoppgavene hos arbeidsgiver. E-læringskurset Språk i arbeid  kan være nyttig å ta for både en ev. fadder eller mentor, men også andre kolleger og ledere.

Å være i arbeid er helsefremmende og det bidrar til raskere integrering. Fellesskapet på arbeidsplassen og et godt arbeidsmiljø, vil kunne ha stor betydning for at den enkelte skal få en god start på sin nye tilværelse i Norge.

De som kommer som flyktninger er sårbare. Mange vil være bekymret for situasjonen i hjemlandet og gjenværende familie og venner. En arbeidsplass hvor den enkelte føler seg trygg og ivaretatt, vil kunne ha en positiv effekt og motvirke helseutfordringer som følge av vanskelige opplevelser.

Arbeidsgivere og arbeidskollegaer som ønsker å forstå mer om hvordan de kan ta imot flyktninger på en god måte kan benytte følgende ressurser:

Aktuelle arbeidsmarkedstiltak i NAV

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet 

Kompetansepluss

Kompetansepluss er en tilskuddsordning som virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke på. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Know Your Rights

Arbeidstilsynet har samlet informasjon, tilgjengelig på blant annet engelsk og ukrainsk, rettet mot utenlandske arbeidstakere om krav og plikter som arbeidstaker i Norge.

Utarbeidet av Arbeidstilsynet

Psykososial støtte for flyktningene fra krigen i Ukraina

På disse sidene legges det fortløpende ut råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.

Utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS)

Flyktning.net

Informasjon og ressurser knyttet til det spesifikke med å være en flyktning; flyktningrelaterte erfaringer, livsbetingelser og hjelpebehov.

Utarbeidet av Regionale Ressurssentrene om Vold, Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging (RVTS)

Flyktninger fra Ukraina – hva trenger de fra kommuner og frivillighet når de kommer?

Webinaret inneholder bakgrunnsinformasjon om flyktningene som kommer fra Ukraina, ved gjesteforsker ved NIBR/OsloMet, Oleksandra Deineko. Dag Nordanger fra RVTS Vest skal gi oss en innføring i flyktninger og traumer. Hvordan frivilligheten kan bidra er også et tema.

Utarbeidet av IMDi

Norskkrav i arbeidslivet

Nettside som kan være til hjelp for å vurdere hvilke norskferdigheter som er nødvendige i en gitt jobb.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Språk i arbeid

Nettkurs om hvordan arbeidsplassen kan legge til rette for språklæring. Kurset introduserer enkle grep for nære kolleger og ledere til ansatte som skal lære norsk, slik at de kan støtte og oppmuntre til mer språklæring i arbeidssituasjoner.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Et fleksibelt hurtigspor omfatter

  • opplæring i krav og forventninger i arbeidslivet, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen
  • jobbmatch: riktig deltaker på riktig arbeidsplass
  • oppfølgingsmetoder og ev. aktuelle arbeidsmarkedstiltak eller andre kvalifiserende tiltak
  • språkopplæring som en integrert del av planen til deltakeren og som skjer parallelt med og/eller integrert med utplassering i en bedrift
  • nødvendig bistand til godkjenning av medbrakt kompetanse 

Flyktninger som går raskt ut i jobb vil kunne ha lite eller ingen kjennskap til krav, forventinger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. Det kan gjøre det nødvendig å gi mer informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv enn det som arbeidsgiver vanligvis legger opp til i sin nyansattopplæring. 

Kommunen bør tilrettelegge for opplæring i krav og forventninger i arbeidslivet, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen som en del av et fleksibelt hurtigspor.

Opplæringen i krav og forventninger i norsk arbeidsliv, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen bør skje

  • tidlig i gjennomføringen av fleksibelt hurtigspor
  • på et språk deltakerne forstår
  • relateres til arbeidsplassen der flyktningen er utplassert i det fleksible hurtigsporet

Mange kommuner har utviklet egne opplegg rundt arbeidslivskunnskap rettet mot deltakere i introduksjonsprogrammet. Kommunene kan vurdere om opplegget kan gjenbrukes og tilpasses målgruppen for fleksibelt hurtigspor.

Kommunen kan også

Direktoratet for Høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har utviklet nettressursen Samfunnskunnskap.no , som er tilgjengelig på russisk og vil bli tilgjengelig på ukrainsk i løpet av sommeren.

 

  • ta i bruk Arbeidstilsynet sine ressurser i opplæringen

Arbeidstilsynet har samlet viktig informasjon på side nettsider, og denne er blant annet oversatt til ukrainsk, russisk og engelsk (Arbeidstilsynet, 2022). Arbeidstilsynet utarbeider også ytterligere ressurser rettet mot flyktninger som kommunen kan vurdere å bruke i opplæringen når dette er klart.

 

  • invitere arbeidsgivere inn i gjennomføringen av opplæringen

Mange arbeidsgivere i Norge har erfaring med å ansette utenlandske arbeidstakere, og har gode rutiner for å gi nyansatte informasjon og opplæring. Dersom bedriften har en fadderordning for sine nyansatte, kan kommunen gå i dialog med arbeidsgiver for å se om fadderordningen kan brukes ovenfor for deltakere i fleksibelt hurtigspor og at tematikken kan være noe som fadderen følger opp.  

Kompetansekartlegging etter bosetting kan bidra til å avklare om vedkommende er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i arbeidsmarkedsregionen.

Flyktningetjenesten, i ev. samarbeid med NAV og fylkeskommunen, som har ansvar for å utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere i regionen, bør

  • kartlegge arbeidsgivere som kan være aktuelle samarbeidspartnere for gjennomføring av fleksibelt hurtigspor.

Arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov kan også ta kontakt med flyktningetjenesten for å opprette mulig samarbeid om fleksibelt hurtigspor.

Flyktningetjenesten bør

  • samarbeide med NAV om gjennomføring av ev. jobbmesser.

Samarbeid med arbeidsgivere, lokale næringsforeninger og andre relevante aktører lokalt og regionalt om jobbmesser er en måte å koble arbeidsgivere og deltakere i introduksjonsprogram. Dette gir også en mulighet for å introdusere arbeidsgivere for mulig samarbeid om rekruttering av arbeidskraft gjennom fleksibelt hurtigspor.

Flyktningetjenesten bør

  • bruke kompetansekartlegging og karriereveiledning for å kartlegge aktuelle deltakere for fleksibelt hurtigspor.

Fleksibelt hurtigspor må bygge på den enkelte flyktnings ønsker og medbrakte kompetanse. Når en deltaker er aktuell for fleksibelt hurtigspor, bør flyktningetjenesten gå i dialog med aktuelle arbeidsgivere og NAV for å planlegge gjennomføring og utarbeide deltakers integreringsplan. Deltakeren skal være involvert i hele prosessen. Det skal brukes kvalifisert tolk ved behov.

Deltakere i fleksibelt hurtigspor er avhengig av støtte og tilrettelegging på arbeidsplassen for å kunne nå målene sine. Ved behov bør det vurderes å ta i bruk NAVs virkemiddelapparat for deltakere i fleksibelt hurtigspor. Aktuelle tiltak kan være

Det kan også være muligheter for kvalifiseringstiltak i regi av kommune, arbeidsgiver eller gjennom NAVs opplæringstiltak, for eksempel et kort sertifiseringskurs som er nødvendig for at man skal kunne bli kvalifisert for arbeid i en bestemt bransje.

Arbeidstrening i regi av NAV eller praksis i regi av kommunen, kan også være aktuelt, men da for en kortere periode. I de tilfeller hvor arbeidstrening/praksis er det mest hensiktsmessige å starte med, bør varighet og arbeidstakers og arbeidsgivers forventninger være nøye avklart før oppstart. 

Arbeid på deltid kan også være en aktuell del av et fleksibelt hurtigspor. IMDi har utviklet veiledning om arbeid på deltid i kombinasjon med andre kvalifiseringstiltak som en del av introduksjonsprogrammet.

Metoden Supported Employment vil kunne egne seg for de som deltar i det fleksible hurtigsporet med utvidet bistandsbehov. Uavhengig av type tiltak og metode er det viktig med tett oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker underveis.

Personer med kollektiv beskyttelse har rett til gratis opplæring i norsk i ett år etter de midlertidige reglene. Retten gjelder uavhengig av om vedkommende deltar i introduksjonsprogrammet eller ikke. Introduksjonsprogrammet skal blant annet bestå av et språktilbud. Språktilbudet må ikke være opplæring i norsk, men for deltakere i introduksjonsprogram som uansett skal lære norsk, vil det være hensiktsmessig at opplæringen inngår i programmet. 

Det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass hvilke språkferdigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre relevante arbeidsoppgaver og få ordinær ansettelse. Hos noen arbeidsgivere vil ferdigheter i engelsk være vel så viktig som norsk. Andre arbeidsgivere stiller høye krav til dokumenterte norskferdigheter for å bli ansatt.

Kommunen må involvere arbeidsgiver i å utarbeide læringsmål. Det er arbeidsgiver som best vet hva deltakeren må kunne for å få ordinær jobb.

For deltakerne i fleksibelt hurtigsporet vil det være viktig å få vist fram sin kompetanse samtidig som de kan ha behov for å trene på enkelte typer arbeidsoppgaver. Det er må settes tydelige og konkrete læringsmål for den enkelte i oppstarten slik at både arbeidsgiver og deltaker vet hva de skal følge opp.

Deltakerens læringsmål for norskferdigheter bør være knyttet til læringsmålene for arbeidsoppgaver. Læringsmålene skal være tilpasset deltakernes norsknivå for de ulike delferdighetene (skrive, lese, muntlig og lytte), og bygge på kompetansemål fra Læreplan i norsk for voksne innvandrere, som er en forskrift til integreringsloven. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Hkdir) har utviklet veiledning på hvordan norskopplæringen kan være arbeidsrettet.

Kommunen bør gå i dialog med arbeidsgiver om muligheten for å tilby en fadder på arbeidsplassen som følger opp språklæring, i tillegg til å gi opplæring i arbeidsoppgaver. Kommunen bør oppfordre arbeidsgiver til å velge en fadder som er motivert for en slik oppgave. Mentortilskudd i regi av NAV kan være et aktuelt arbeidsmarkedstiltak å søke om for frikjøp av en kollega. NAV vurderer om tilskuddet skal innvilges ut fra den enkeltes behov for praktisk hjelp, veiledning eller opplæring i arbeidsoppgavene hos arbeidsgiver. E-læringskurset Språk i arbeid kan være nyttig å ta både en ev. fadder eller mentor, men også andre kolleger og ledere.

Kommunen må tilrettelegge for et språktilbud i fleksibelt hurtigspor for de som ev. ønsker opplæring i andre språk enn norsk. Kommunene kan samarbeide med frivillige aktører i gjennomføring av språktilbudet som en del av fleksibelt hurtigspor. IMDi lyste våren 2022 ut ekstraordinære midler til tilskudd til norskopplæring og integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

For deltakere i fleksibelt hurtigspor kan det være aktuelt å få godkjent medbrakt kompetanse.

Flyktningetjenesten må gi veiledning og bistand til den enkelte flyktning i hvordan de kan få godkjent medbrakt kompetanse.

Informasjon om hvordan få vurdert/godkjent utenlandsk utdanning som er tatt ved universiteter og høyskoler, og utdanning som er tatt ved en yrkesfaglig skole eller som videregående opplæring: Se søknader - utdanning fra utlandet (NOKUT).

For å få generell studiekompetanse må personer med utdanning fra Ukraina dokumentere fullført og bestått videregående skole og minst 1 års høyere utdanning fra et godkjent lærested. For opptak til studier i Norge er det krav om å dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i engelsk og norsk med en godkjent test eller prøve. 

Godkjente tester og prøver i engelsk og norsk: Ukraina - krav til norsk og engelsk (Samordna opptak)

Oversikt over dokumentasjonskravene til videregående skole, høyere utdanning og språkkrav: Ukraina - hva må du laste opp? (Samordna opptak)

NOKUT tilbyr automatisk godkjenning av enkelte utdanninger fra Ukraina, se Automatisk godkjenning utvalgte grader (Nokut)

Fleksibelt hurtigspor er samarbeid mellom

  • deltaker
  • arbeidsgivere
  • flyktningetjenesten
  • NAV
  • Voksenopplæringen

Flyktningetjenesten og NAV bør etablere tydelige avtaler og rutiner for samarbeid om fleksibelt hurtigspor. Samarbeid om fleksible hurtigsporet bør inngå i de lokale samarbeidsavtalene/rutinene mellom NAV og kommunen.

Gode samarbeidsavtaler med arbeidsgivere om rammene for fleksibelt hurtigspor for den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet vil være viktig.

Avklaring av arbeidsgivers behov og forventninger fra NAV og flyktning før oppstart er avgjørende. Det er ingen formkrav til avtalene. Flyktningetjenesten har hovedansvar for å følge opp samarbeidet.

Flyktningetjenesten skal ta

  • initiativ til møter med arbeidsgiver, deltaker og ev. NAV og språklærer før oppstart i det fleksible hurtigsporet for å fastsette formål og læringsmål for arbeidsoppgaver og norsk, ev. andre språk.

Flyktningetjenesten eller NAV har

  • ansvar for å utarbeide avtaler og opplæringsplaner på arbeidsplassen, mens voksenopplæringen ev. skal utarbeide opplæringsplanen for språkopplæringen på arbeidsplassen. Alle avtaler skal utarbeides i samarbeid med deltakeren.

Flyktningetjenesten har

  • ansvar for å koordinere deltakerens helhetlige introduksjonsprogram.

Det må avklares lokalt hvem som har ansvaret for den konkrete oppfølgingen av deltakeren på arbeidsplassen, hvordan oppfølgingen skal foregå underveis, og hvordan de involverte aktørene skal kommunisere.

Dersom det fleksible hurtigsporet fører til ordinært arbeid, må behovet for og ønsket om oppfølging i etterkant avklares mellom deltaker, flyktningetjenesten og NAV før introduksjonsprogrammet avsluttes.

Deltakerne kan ha ulike behov knyttet til språkopplæring, oppfølging i arbeid, og kompetansepåfyll. Varigheten på fleksibelt hurtigspor avgrenses av at introduksjonsprogrammets varighet er på seks måneder, med mulighet for seks måneders forlengelse, jamfør Prop. 107 L (2021-2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2022).

Vurdering av hensiktsmessig lengde innenfor den mulige tidsrammen på det fleksible hurtigsporet for den enkelte er viktig.

Aktuelle arbeidsmarkedstiltak i NAV

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet 

Kompetansepluss

Kompetansepluss er en tilskuddsordning som virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke på. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Know Your Rights

Arbeidstilsynet har samlet informasjon, tilgjengelig på blant annet engelsk og ukrainsk, rettet mot utenlandske arbeidstakere om krav og plikter som arbeidstaker i Norge.

Utarbeidet av Arbeidstilsynet

Psykososial støtte for flyktningene fra krigen i Ukraina

På disse sidene legges det fortløpende ut råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.

Utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS)

Flyktning.net

Informasjon og ressurser knyttet til det spesifikke med å være en flyktning; flyktningrelaterte erfaringer, livsbetingelser og hjelpebehov.

Utarbeidet av Regionale Ressurssentrene om Vold, Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging (RVTS)

Flyktninger fra Ukraina – hva trenger de fra kommuner og frivillighet når de kommer?

Webinaret inneholder bakgrunnsinformasjon om flyktningene som kommer fra Ukraina, ved gjesteforsker ved NIBR/OsloMet, Oleksandra Deineko. Dag Nordanger fra RVTS Vest skal gi oss en innføring i flyktninger og traumer. Hvordan frivilligheten kan bidra er også et tema.

Utarbeidet av IMDi

Norskkrav i arbeidslivet

Nettside som kan være til hjelp for å vurdere hvilke norskferdigheter som er nødvendige i en gitt jobb.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Språk i arbeid

Nettkurs om hvordan arbeidsplassen kan legge til rette for språklæring. Kurset introduserer enkle grep for nære kolleger og ledere til ansatte som skal lære norsk, slik at de kan støtte og oppmuntre til mer språklæring i arbeidssituasjoner.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Arbeid og språk - et samspill

Artikkel av M. S. Pedersen og K. Winsnes om å koble sammen språkopplæring på arbeidsplassen og i klasserommet, utarbeidet på bakgrunn av et utviklingsprosjekt ved voksenopplæringssentre i regi av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Arbeidsrettet norskopplæring

Nettsiden er for deg som underviser i norsk som andrespråk og som har deltakere i praksis. Arbeidsmåtene som presenteres kan også være relevant for deg som har deltaker i arbeid eller i annen aktivitet ved siden av norskopplæringen.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

God kvalitet på praksis

E-læringskurs om hvordan man kan sørge for god kvalitet på praksis for deltakere i introduksjonsprogrammet.

Utarbeidet av: IMDi og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Kompetansepluss

Kompetansepluss er en tilskuddsordning som virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke på. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Norskkrav i arbeidslivet

Nettside som kan være til hjelp for å vurdere hvilke norskferdigheter som er nødvendige i en gitt jobb.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Språk i arbeid

Nettkurs om hvordan arbeidsplassen kan legge til rette for språklæring. Kurset introduserer enkle grep for nære kolleger og ledere til ansatte som skal lære norsk, slik at de kan støtte og oppmuntre til mer språklæring i arbeidssituasjoner.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Temaside om arbeidsrettet norskopplæring

På siden finnes det teoretisk kunnskapsgrunnlag, verktøy og eksempler til norsklærere som skal følge opp deltakernes utvikling i norsk mens de er i praksis.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Veileder om kvalifiseringsløp for voksne innvandrere

En visuell veileder som på enkel måte viser muligheter innenfor kvalifisering av voksne innvandrere.

Utarbeidet av: IMDi, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og Velferdsdirektoratet

Veileder om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet

Veileder om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet

Utarbeidet av: IMDi og Arbeids- og velferdsdirektoratet

Veiledning i arbeidslivskunnskap

Veiledning i arbeidslivskunnskap som kan være et hjelpemiddel for lærere i norskopplæringen for å gjøre undervisningen mer arbeidsrettet.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Veiledningshefte - Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen

Veiledningshefte rettet mot lærere, som viser eksempler på hvordan læreren kan bruke tekster fra kursdeltakerens arbeidssituasjon i lese- og skriveopplæring.

Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Veiledningshefte om Supported Employment-metodikk rettet mot innvandrere

Heftet gir veiledning og konkrete råd om hvordan norskopplæring og norskstøtte, støtte til brukermedvirkning og ved kulturforskjeller kan brukes som tilleggselementer i hvert av stegene i femtrinnsprosessen i Supported Employment.

Utarbeidet av: IMDi