Fleksibelt hurtigspor
Hurtigspor er en samarbeidsmodell for arbeidsrettede løp for deltakere i introduksjonsprogrammet som har med seg kompetanse som er etterspurt på det norske arbeidsmarkedet.
Fleksibelt hurtigspor er for personer med innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.
Utarbeidet av IMDi og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)
Målgruppen for veiledningen er arbeidsgivere, kommuner og arbeids- og velferdsetaten (NAV).
Flyktningetjenesten: I veiledningen viser betegnelsen «flyktningetjenesten» til enheten i kommunen med ansvar for forvaltning av introduksjonsprogrammet. Den kan være en egen enhet i kommunen, eller kan inngå i NAV-kontoret.
Flyktninger: I veiledningen bruker vi betegnelsen «flyktninger» for å beskrive personer med vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse.
Veiledningen er delt opp i:
- generell informasjon om fleksibelt hurtigspor
- informasjon til arbeidsgivere om fleksibelt hurtigspor
- informasjon til kommuner og NAV om fleksibelt hurtigspor
Formålet med inndelingen er å sørge for konkret, relevant informasjon tilpasset de ulike aktørene. Veiledningen oppdateres fortløpende.
Fleksibelt hurtigspor skal fremskynde flyktningens overgang til ordinært arbeid gjennom å legge særlig vekt på medbrakt kompetanse og ressurser hos den enkelte.
Fleksibelt hurtigspor skjer innenfor rammene av introduksjonsprogrammet.
Fleksibelt hurtigspor skal
- bruke arbeidslivet som arena for kvalifiserende tiltak og/eller ev. språkopplæring
- være et samarbeid mellom flyktningetjenesten, NAV og aktuelle arbeidsgivere
- ved behov gjøre bruk av arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV
Det er innført midlertidige endringer i integreringsloven for personer med innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. Veiledningen om fleksibelt hurtigspor må ses i sammenheng med juridisk veileder, utarbeidet av IMDi.
Fleksibelt hurtigspor er aktuelt for flyktninger i introduksjonsprogrammet som har
- kompetanse som er etterspurt av arbeidsgivere i Norge og som raskt kan omsettes på det norske arbeidsmarkedet.
- behov for veiledning, oppfølging og opplæring fra kommune og eventuelt NAV for å sikre en god overgang til arbeid
Fleksibelt hurtigspor retter seg primært mot flyktninger med fullført videregående opplæring, men er også aktuelt for flyktninger med lavere utdanning.
Det avgjørende er at den medbrakte kompetansen og erfaringen er anvendbar hos arbeidsgivere med behov for arbeidskraft.
At kompetansen til den enkelte flyktning er anvendbar stiller nødvendigvis ikke krav til dokumentert formell utdanning. Anvendbar kompetanse betyr at utdanningsbakgrunnen og/eller arbeidserfaringen til den enkelte er etterspurt av arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov i Norge.
Et fleksibelt hurtigspor omfatter
- opplæring i krav og forventninger i arbeidslivet, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen
- jobbmatch: riktig deltaker på riktig arbeidsplass
- oppfølgingsmetoder, ev. aktuelle arbeidsmarkedstiltak eller andre kvalifiserende tiltak
- språkopplæring integrert med utplassering i bedrift
- nødvendig bistand til godkjenning av medbrakt kompetanse
Innholdet i fleksibelt hurtigspor tilpasses den enkelte deltakers ønsker og behov.
Hurtigspor er en samarbeidsmodell for deltakere i introduksjonsprogrammet som skal sørge for at flyktninger som kommer til Norge raskt kan ta i bruk kompetanse som er etterspurt på det norske arbeidsmarkedet.
Fleksibelt hurtigspor er for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse.
Fleksibelt hurtigspor legger særlig vekt på opplæring i krav og forventninger i norsk arbeidsliv, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen. Flyktninger som kommer raskt ut i jobb vil kunne ha lite eller ingen kjennskap til krav, forventninger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. Det kan gjøre det nødvendig å gi mer informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv enn det nyansatte vanligvis trenger.
Det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass hvilke språkferdigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre relevante arbeidsoppgaver og få ordinær ansettelse. Hos noen arbeidsgivere vil ferdigheter i engelsk være vel så viktig som norsk. Introduksjonsprogrammet for personer med kollektiv beskyttelse skal blant annet bestå av et språktilbud. Språktilbudet må ikke være opplæring i norsk. Språkopplæringen i fleksibelt hurtigspor kan derfor også være i et annet språk enn norsk, dersom det kvalifiserer personen til arbeid og styrker mulighetene for ansettelse på ordinære vilkår.
Personer med kollektiv beskyttelse har rett til gratis opplæring i norsk i ett år etter de midlertidige reglene. Retten gjelder uavhengig av om vedkommende deltar i introduksjonsprogrammet eller ikke.
IMDi og AVdir har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utviklet veiledning om formidling til arbeid og bruk av et fleksibelt hurtigspor tilpasset personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. IMDi og AVdir bruker følgende skille:
- Direkte i arbeid beskriver personer som gjennom eget nettverk eller jobbsøking har funnet lønnet arbeid. Det kan også gjelde de som etter en eventuell kompetansekartlegging i kommunen, er avklart å ha kompetanse som er etterspurt i det lokale arbeidsmarkedet, og hvor det ikke er behov for kvalifiserende tiltak eller oppfølging for å kunne tre inn i ordinært arbeid. På bakgrunn av dette kan NAV og kommunen koble disse med aktuell arbeidsgiver og flyktningen kan gå direkte ut i jobb.
- Fleksibelt hurtigspor innenfor rammene av introduksjonsprogrammet kan være aktuelt dersom det er behov for bistand til jobbsøking, kvalifisering og eventuelle arbeidsmarkedstiltak fra kommunen og/eller NAV for å sikre overgang til ansettelse på ordinære vilkår.
Språkopplæring kan være aktuelt både for personer som går rett i arbeid, og for deltakere i fleksibelt hurtigspor.
Alle arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov, både private og offentlige, kan være aktuelle samarbeidspartnere i fleksibelt hurtigspor. IMDi og NAV oppfordrer arbeidsgivere til å ansette på ordinære vilkår om det er mulig.
I fleksibelt hurtigspor kan arbeidsgivere få
- én kontaktperson i flyktningetjenesten for spørsmål og veiledning i perioden for gjennomføring av fleksibelt hurtigspor
- mulighet til å få dekket ev. ekstra utgifter arbeidsgiver har som følge av at de tar imot en deltaker i introduksjonsprogrammet, f.eks. knyttet til bruk av mentor på arbeidsplassen
- oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker i en overgangsperiode fra kvalifisering i introduksjonsprogrammet til arbeid
- samarbeid om tilrettelagt opplæring til mulige arbeidstakere, tilpasset arbeidsgivers behov
Fleksibelt hurtigspor skal kvalifisere deltakere i introduksjonsprogrammet til ansettelse på ordinære vilkår.
I et fleksibelt hurtigspor spiller arbeidsgiver en aktiv rolle i gjennomføringen av introduksjonsprogrammet.
For arbeidsgivere innebærer det å
- gjøre arbeidsplassen til arena for opplæring i krav og forventninger i norsk arbeidsliv, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen samt ev. språkopplæring
- samarbeide med flyktningetjenesten og ev. NAV i planlegging og gjennomføringen av hurtigsporet.
- forplikte seg til å tilby arbeid på ordinære vilkår dersom perioden i det fleksible hurtigsporet er vellykket
Arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov som ønsker å rekruttere flyktninger, kan ta kontakt med flyktningetjenesten i kommunen for å opprette mulig samarbeid om fleksibelt hurtigspor.
Kontaktinformasjon til kommunenes flyktningetjenester kan arbeidsgivere finne på kommunenes nettsider. I noen kommuner er flyktningetjenesten en del av det lokale NAV-kontoret.
Flyktninger som kommer raskt ut i jobb vil kunne ha lite eller ingen kjennskap til krav, forventninger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. Det kan gjøre det nødvendig å gi mer informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv enn det nyansatte vanligvis trenger.
Mange arbeidsgivere i Norge har erfaring med å ansette utenlandske arbeidstakere, og har gode rutiner for å gi nyansatte informasjon og opplæring. Arbeidsgivere bør gi innføring i krav og forventninger i norsk arbeidsliv, sikkerhetskultur, og den norske arbeidslivsmodellen til deltakere i fleksibelt hurtigspor, slik de gjør når de tar imot andre arbeidstakere.
Arbeidstilsynet har samlet viktig informasjon på side nettsider, og denne er blant annet oversatt til ukrainsk, russisk og engelsk (Arbeidstilsynet, 2022). Arbeidstilsynet har også utviklet videoer på ukrainsk rettet mot flyktninger. Arbeidsgivere bør oppfordre flyktninger med lite kjennskap til norsk arbeidsliv til å sette seg inn i denne informasjonen. Her kan også lokale tillitsvalgte og verneombud spille en sentral rolle. Dersom bedriften har en fadderordning for sine nyansatte, kan den med fordel også brukes for deltakere i fleksibelt hurtigspor, og denne tematikken kan være noe som fadderen følger opp.
Arbeidsgiver bør forankre samarbeidet hos ledelsen på arbeidsplassen, som har det overordnende ansvaret for samarbeidet med flyktningetjenesten og NAV om fleksibelt hurtigspor, og ev. framtidig ordinær ansettelse.
Det kan være en fordel at ansatte rundt deltakeren vet
- hvorfor deltakeren i fleksibelt hurtigspor er på arbeidsplassen
- hva som forventes av deltakeren
- hva flyktningetjenesten og NAV forventer av arbeidsgiveren og de ansatte i gjennomføringen av fleksibelt hurtigspor.
Arbeidsgiver kan vurdere om de kan tilby en fadder som følger opp språklæring og gir opplæring i arbeidsoppgaver. Det er anbefalt å i så fall velge en fadder som er motivert for en slik oppgave. Mentortilskudd i regi av NAV kan være et aktuelt arbeidsmarkedstiltak å søke om frikjøp av en kollega. NAV vurderer om tilskuddet innvilges ut fra den enkeltes behov for praktisk hjelp, veiledning eller opplæring i arbeidsoppgavene hos arbeidsgiver. E-læringskurset Språk i arbeid kan være nyttig å ta for både en ev. fadder eller mentor, men også andre kolleger og ledere.
Å være i arbeid er helsefremmende og det bidrar til raskere integrering. Fellesskapet på arbeidsplassen og et godt arbeidsmiljø, vil kunne ha stor betydning for at den enkelte skal få en god start på sin nye tilværelse i Norge.
De som kommer som flyktninger er sårbare. Mange vil være bekymret for situasjonen i hjemlandet og gjenværende familie og venner. En arbeidsplass hvor den enkelte føler seg trygg og ivaretatt, vil kunne ha en positiv effekt og motvirke helseutfordringer som følge av vanskelige opplevelser.
Arbeidsgivere og arbeidskollegaer som ønsker å forstå mer om hvordan de kan ta imot flyktninger på en god måte kan benytte følgende ressurser:
- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har laget en egen nettside med råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina (nkvts.no)
- De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har utviklet et nettsted om psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger, ressursportalen om asylsøkere og flyktninger (flyktning.net)
- Foredrag av psykologspesialist Dag Nordanger om flyktninger og traumer på IMDis webinar 18. mai 2022.
Aktuelle arbeidsmarkedstiltak i NAV
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet
Kompetansepluss er en tilskuddsordning som virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke på. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Arbeidstilsynet har samlet informasjon, tilgjengelig på blant annet engelsk og ukrainsk, rettet mot utenlandske arbeidstakere om krav og plikter som arbeidstaker i Norge.
Utarbeidet av Arbeidstilsynet
Psykososial støtte for flyktningene fra krigen i Ukraina
På disse sidene legges det fortløpende ut råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.
Utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS)
Informasjon og ressurser knyttet til det spesifikke med å være en flyktning; flyktningrelaterte erfaringer, livsbetingelser og hjelpebehov.
Utarbeidet av Regionale Ressurssentrene om Vold, Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging (RVTS)
Flyktninger fra Ukraina – hva trenger de fra kommuner og frivillighet når de kommer?
Webinaret inneholder bakgrunnsinformasjon om flyktningene som kommer fra Ukraina, ved gjesteforsker ved NIBR/OsloMet, Oleksandra Deineko. Dag Nordanger fra RVTS Vest skal gi oss en innføring i flyktninger og traumer. Hvordan frivilligheten kan bidra er også et tema.
Utarbeidet av IMDi
Nettside som kan være til hjelp for å vurdere hvilke norskferdigheter som er nødvendige i en gitt jobb.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Nettkurs om hvordan arbeidsplassen kan legge til rette for språklæring. Kurset introduserer enkle grep for nære kolleger og ledere til ansatte som skal lære norsk, slik at de kan støtte og oppmuntre til mer språklæring i arbeidssituasjoner.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Et fleksibelt hurtigspor omfatter
- opplæring i krav og forventninger i arbeidslivet, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen
- jobbmatch: riktig deltaker på riktig arbeidsplass
- oppfølging og ev. aktuelle arbeidsmarkedstiltak eller andre kvalifiserende tiltak
- språkopplæring som en integrert del av planen til deltakeren og som skjer parallelt med og/eller integrert med utplassering i en bedrift
- nødvendig bistand til godkjenning av medbrakt kompetanse
Opplæring i krav og forventninger i arbeidslivet, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen
Flyktninger som går raskt ut i jobb vil kunne ha lite eller ingen kjennskap til krav, forventninger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. Det kan gjøre det nødvendig å gi mer informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv enn det som arbeidsgiver vanligvis legger opp til i sin nyansattopplæring.
Kommunen bør tilrettelegge for opplæringen i krav og forventninger i norsk arbeidsliv, sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen som bør skje
- tidlig i gjennomføringen av fleksibelt hurtigspor
- på et språk deltakerne forstår
- relateres til arbeidsplassen der flyktningen er utplassert i det fleksible hurtigsporet
Mange kommuner har utviklet egne opplegg rundt arbeidslivskunnskap rettet mot deltakere i introduksjonsprogrammet. Kommunene kan vurdere om opplegget kan gjenbrukes og tilpasses målgruppen for fleksibelt hurtigspor.
Kommunen kan også
- gi opplæringen etter sentrale kompetansemål i modulen Utdanning, kompetanse og arbeidsliv i Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Direktoratet for Høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har utviklet nettressursen Samfunnskunnskap.no , som er tilgjengelig på russisk og ukrainsk.
- ta i bruk Arbeidstilsynet sine ressurser i opplæringen
Arbeidstilsynet har samlet viktig informasjon på side nettsider, og denne er blant annet oversatt til ukrainsk, russisk og engelsk (Arbeidstilsynet, 2022).
- invitere arbeidsgivere inn i gjennomføringen av opplæringen
Mange arbeidsgivere i Norge har erfaring med å ansette utenlandske arbeidstakere, og har gode rutiner for å gi nyansatte informasjon og opplæring. Dersom bedriften har en fadderordning for sine nyansatte, kan kommunen gå i dialog med arbeidsgiver for å se om fadderordningen kan brukes ovenfor for deltakere i fleksibelt hurtigspor og at tematikken kan være noe som fadderen følger opp.
Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging i regi av kommunen der de er bosatt. Kompetansekartleggingen kan bidra til å avklare om personen er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i arbeidsmarkedsregionen.
Flyktningetjenesten bør
- bruke kompetansekartlegging og karriereveiledning for å kartlegge aktuelle deltakere for fleksibelt hurtigspor.
Fleksibelt hurtigspor må bygge på den enkelte flyktnings ønsker og medbrakte kompetanse. Når en deltaker er aktuell for fleksibelt hurtigspor, bør flyktningetjenesten gå i dialog med aktuelle arbeidsgivere og NAV for å planlegge gjennomføring og utarbeide deltakers integreringsplan. Deltakeren skal være involvert i hele prosessen. Det skal brukes kvalifisert tolk ved behov.
Flyktningetjenesten, i ev. samarbeid med NAV og fylkeskommunen, som har ansvar for å utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere i regionen, bør
- kartlegge arbeidsgivere som kan være aktuelle samarbeidspartnere for gjennomføring av fleksibelt hurtigspor.
Flyktningetjenesten bør
- samarbeide med NAV om gjennomføring av ev. jobbmesser.
Samarbeid med arbeidsgivere, lokale næringsforeninger og andre relevante aktører lokalt og regionalt om jobbmesser er en måte å koble arbeidsgivere og deltakere i introduksjonsprogram, og muligheten for samarbeid om fleksibelt hurtigspor.
Deltakere i fleksibelt hurtigspor er avhengig av støtte og tilrettelegging på arbeidsplassen for å kunne nå målene sine.
Det er ikke et krav om å ta i bruk NAVs virkemiddelapparat i gjennomføringen av i fleksibelt hurtigspor, men ved behov kan det vurderes. Aktuelle tiltak kan være
NAV har god arbeidsmarkedskunnskap. Med sitt nettverk av arbeidsgivere vil NAV kunne gi rekrutteringsbistand og øke sjansen for en god jobbmatch. NAV kan også være en ressurs i kartleggingen av flyktningens ressurser og hindre når det kommer til deltakelse på arbeidsmarkedet.
Det er også mulig å ta i bruk kvalifiseringstiltak i regi av kommune, arbeidsgiver eller gjennom NAVs opplæringstiltak, for eksempel et kort sertifiseringskurs som er nødvendig for at man skal kunne bli kvalifisert for arbeid i en bestemt bransje.
Arbeidstrening i regi av NAV eller praksis i regi av kommunen, kan også være aktuelt, men da for en kortere periode. I de tilfeller hvor arbeidstrening/praksis er det mest hensiktsmessige å starte med, bør varighet og arbeidstakers og arbeidsgivers forventninger være nøye avklart før oppstart.
Arbeid på deltid kan også være en aktuell del av et fleksibelt hurtigspor. IMDi har utviklet veiledning om arbeid på deltid i kombinasjon med andre kvalifiseringstiltak som en del av introduksjonsprogrammet.
Metoden Supported Employment vil kunne egne seg for de som deltar i det fleksible hurtigsporet med utvidet bistandsbehov. Uavhengig av type tiltak og metode er det viktig med tett oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker underveis.
Personer med kollektiv beskyttelse har rett til gratis opplæring i norsk i ett år. Retten gjelder uavhengig av om personen deltar i introduksjonsprogrammet eller ikke.
Introduksjonsprogrammet for personer med midlertidige kollektiv beskyttelse skal blant annet bestå av et språktilbud, men språktilbudet må ikke være opplæring i norsk. Derimot må språktilbudet være i tråd med hva deltakerens sluttmål for introduksjonsprogrammet er. Kommunen må tilrettelegge for et språktilbud for de som ev. ønsker opplæring i et annet språk enn norsk.
Det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass hvilke språkferdigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre relevante arbeidsoppgaver og få ordinær ansettelse. Hos noen arbeidsgivere vil ferdigheter i engelsk være vel så viktig som norsk. Andre arbeidsgivere stiller høye krav til dokumenterte norskferdigheter for å bli ansatt.
Dersom språktilbudet er opplæring i norsk, skal læringsmålene bygge på kompetansemål fra Læreplan i norsk for voksne innvandrere, som er en forskrift til integreringsloven. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har utviklet veiledning om arbeidsrettet norskopplæring.
Kommunen bør gå i dialog med arbeidsgiver om muligheten for å tilby en fadder på arbeidsplassen som følger opp språklæring, i tillegg til å gi opplæring i arbeidsoppgaver. Kommunen bør oppfordre arbeidsgiver til å velge en fadder som er motivert for en slik oppgave. Mentortilskudd i regi av NAV kan være et aktuelt arbeidsmarkedstiltak å søke om for frikjøp av en kollega. NAV vurderer om tilskuddet skal innvilges ut fra den enkeltes behov for praktisk hjelp, veiledning eller opplæring i arbeidsoppgavene hos arbeidsgiver.
E-læringskurset Språk i arbeid kan være nyttig å gjennomføre for både en ev. fadder eller mentor, men også for andre kolleger og ledere.
Kommunene kan også samarbeide med frivillige aktører i gjennomføring av språktilbudet som en del av fleksibelt hurtigspor.
Flyktningetjenesten må gi veiledning og bistand til den enkelte flyktning i hvordan de kan få godkjent medbrakt kompetanse.
Informasjon om hvordan få vurdert/godkjent utenlandsk utdanning som er tatt ved universiteter og høyskoler, og utdanning som er tatt ved en yrkesfaglig skole eller som videregående opplæring: Se søknader - utdanning fra utlandet (NOKUT).
For å få generell studiekompetanse må personer med utdanning fra Ukraina dokumentere fullført og bestått videregående skole og minst 1 års høyere utdanning fra et godkjent lærested. For opptak til studier i Norge er det krav om å dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i engelsk og norsk med en godkjent test eller prøve.
Godkjente tester og prøver i engelsk og norsk: Ukraina - krav til norsk og engelsk (Samordna opptak)
Oversikt over dokumentasjonskravene til videregående skole, høyere utdanning og språkkrav: Ukraina - hva må du laste opp? (Samordna opptak)
NOKUT tilbyr automatisk godkjenning av enkelte utdanninger fra Ukraina, se Automatisk godkjenning utvalgte grader (Nokut)
Fleksibelt hurtigspor er samarbeid mellom
- deltaker
- arbeidsgivere
- flyktningetjenesten
- NAV
- Voksenopplæringen
Flyktningetjenesten og NAV bør etablere tydelige avtaler og rutiner for samarbeid om fleksibelt hurtigspor. Samarbeid om fleksible hurtigsporet bør inngå i de lokale samarbeidsavtalene/rutinene mellom NAV og kommunen.
Gode samarbeidsavtaler med arbeidsgivere om rammene for fleksibelt hurtigspor for den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet vil være viktig.
Avklaring av arbeidsgivers behov og forventninger til flyktningetjenesten, NAV og flyktning før oppstart er avgjørende. Det er ingen formkrav til avtalene. Alle avtaler skal utarbeides i samarbeid med deltakeren.
Flyktningetjenesten har hovedansvar for å følge opp samarbeidet.
Flyktningetjenesten skal ta initiativ til møter med arbeidsgiver, deltaker og ev. NAV og språklærer før oppstart i fleksibelt hurtigspor for å fastsette formål og læringsmål for arbeidsoppgaver og norsk, ev. andre språk.
Deltakerne kan ha ulike behov knyttet til språkopplæring, oppfølging i arbeid, og kompetansepåfyll.
Varigheten på fleksibelt hurtigspor avgrenses av at introduksjonsprogrammets varighet er på seks måneder, med mulighet for seks måneders forlengelse. Det er viktig å vurdere hva som vil være en hensiktsmessig lengde på programmet og hurtigsporet for den enkelte deltaker.
Se Kapittel 6A Midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven (Lovdata) Se også Juridisk veileder til integreringslovens midlertidige kapittel 6A, som er utarbeidet av IMDi.
Kommunene skal registrere deltakelse i fleksibelt hurtigspor i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).
IMDi har tilrettelagt for registrering av deltakelse i hurtigspor i NIR, både for fordrevne fra Ukraina og andre personer som deltar i hurtigspor som del av sitt introduksjonsprogram.
Det er innført en enkel funksjonalitet i NIR der kommunen skal registrere start- og sluttdato for perioden(e) en person deltar i hurtigspor. Funksjonaliteten er tilgjengelig på personer som har ordningen introduksjonsprogram i NIR.
For mer informasjon om endringen i NIR se Hurtigspor i NIR
Aktuelle arbeidsmarkedstiltak i NAV
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet
Kompetansepluss er en tilskuddsordning som virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke på. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Arbeidstilsynet har samlet informasjon, tilgjengelig på blant annet engelsk og ukrainsk, rettet mot utenlandske arbeidstakere om krav og plikter som arbeidstaker i Norge.
Utarbeidet av Arbeidstilsynet
Psykososial støtte for flyktningene fra krigen i Ukraina
På disse sidene legges det fortløpende ut råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.
Utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS)
Informasjon og ressurser knyttet til det spesifikke med å være en flyktning; flyktningrelaterte erfaringer, livsbetingelser og hjelpebehov.
Utarbeidet av Regionale Ressurssentrene om Vold, Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging (RVTS)
Flyktninger fra Ukraina – hva trenger de fra kommuner og frivillighet når de kommer?
Webinaret inneholder bakgrunnsinformasjon om flyktningene som kommer fra Ukraina, ved gjesteforsker ved NIBR/OsloMet, Oleksandra Deineko. Dag Nordanger fra RVTS Vest skal gi oss en innføring i flyktninger og traumer. Hvordan frivilligheten kan bidra er også et tema.
Utarbeidet av IMDi
Nettside som kan være til hjelp for å vurdere hvilke norskferdigheter som er nødvendige i en gitt jobb.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Nettkurs om hvordan arbeidsplassen kan legge til rette for språklæring. Kurset introduserer enkle grep for nære kolleger og ledere til ansatte som skal lære norsk, slik at de kan støtte og oppmuntre til mer språklæring i arbeidssituasjoner.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Artikkel av M. S. Pedersen og K. Winsnes om å koble sammen språkopplæring på arbeidsplassen og i klasserommet, utarbeidet på bakgrunn av et utviklingsprosjekt ved voksenopplæringssentre i regi av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Nettsiden er for deg som underviser i norsk som andrespråk og som har deltakere i praksis. Arbeidsmåtene som presenteres kan også være relevant for deg som har deltaker i arbeid eller i annen aktivitet ved siden av norskopplæringen.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
E-læringskurs om hvordan man kan sørge for god kvalitet på praksis for deltakere i introduksjonsprogrammet.
Utarbeidet av: IMDi og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Kompetansepluss er en tilskuddsordning som virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke på. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Nettside som kan være til hjelp for å vurdere hvilke norskferdigheter som er nødvendige i en gitt jobb.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Nettkurs om hvordan arbeidsplassen kan legge til rette for språklæring. Kurset introduserer enkle grep for nære kolleger og ledere til ansatte som skal lære norsk, slik at de kan støtte og oppmuntre til mer språklæring i arbeidssituasjoner.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Temaside om arbeidsrettet norskopplæring
På siden finnes det teoretisk kunnskapsgrunnlag, verktøy og eksempler til norsklærere som skal følge opp deltakernes utvikling i norsk mens de er i praksis.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Veileder om kvalifiseringsløp for voksne innvandrere
En visuell veileder som på enkel måte viser muligheter innenfor kvalifisering av voksne innvandrere.
Utarbeidet av: IMDi, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og Velferdsdirektoratet
Veileder om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet
Veileder om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet
Utarbeidet av: IMDi og Arbeids- og velferdsdirektoratet
Veiledning i arbeidslivskunnskap
Veiledning i arbeidslivskunnskap som kan være et hjelpemiddel for lærere i norskopplæringen for å gjøre undervisningen mer arbeidsrettet.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Veiledningshefte - Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen
Veiledningshefte rettet mot lærere, som viser eksempler på hvordan læreren kan bruke tekster fra kursdeltakerens arbeidssituasjon i lese- og skriveopplæring.
Utarbeidet av: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Veiledningshefte om Supported Employment-metodikk rettet mot innvandrere
Heftet gir veiledning og konkrete råd om hvordan norskopplæring og norskstøtte, støtte til brukermedvirkning og ved kulturforskjeller kan brukes som tilleggselementer i hvert av stegene i femtrinnsprosessen i Supported Employment.
Utarbeidet av: IMDi